Så. For det første fordi jeg kjeder meg litt, og for det andre fordi jeg tross alt elsker å komme på unnskyldninger for å dele blant annet musikk med dere og anbefale saker og ting jeg elsker for å gi andre muligheten til å elske noe like mye som meg. Dere veit, enkelte band fortjener bare enda litt mer elsking.
Dermed rabla jeg sammen denne lista:
#1: En av yndlingssangene dine for ti år siden
#2: En høytidssang du liker spesielt godt
#3: En guilty pleasure
#4: En sang der du kan relatere til teksten
#5: Sangen du hørte sist
#6: En sang du forbinder med vår eller sommer
#7: En sang du liker som har et stedsnavn i tittelen
#8: En norskspråklig sang
#9: En sang du har begynt å gråte av
#10: En instrumental sang
#11: En sang som har inspirert deg
#12: En sang fra en film eller TV-serie du liker
#13: En sang som minner deg om noen
#14: Den første sangen på yndlingsalbummet ditt
#15: En sang du elsker å høre på fest
#16: Sangen du har hørt mest på noen gang (i følge iTunes, Last.fm eller dine egne antakelser)
#17: En sang som gjerne kan spilles i begravelsen din
#18: En sang du hører på for å slappe av
#19: En sang på et språk du ikke kan
#20: Sangen som har betydd mest for deg gjennom tidene (a.k.a. din yndlingssang for alltid)
Dermed bare begynner jeg. For ti år siden var vi i 2004, og jeg kledde meg i røde og svarte ruter og hadde svart neglelakk hver eneste dag. 2004 var året jeg registrerte meg på Skrivebua, og de av dere som først blei kjent med meg nettopp da, veit at brukernavnet mitt på den tida var gcbaby. Et brukernavn jeg hadde lånt fra ei linje i sangen Waldorf Worldwide av mitt daværende yndlingsband Good Charlotte; "It's GC, baby, and we're workin' for something." Good Charlotte var det første bandet jeg noen gang hadde som yndlingsband, og det første bandet jeg i det hele tatt likte som ikke befant seg på hitlistene (man kan kalle dem så pinglete og mainstream man bare vil i dag, men da jeg var fjorten, blei jeg faktisk oppfatta som "pønkete" fordi jeg hørte på noe så "hardt"). Etter hvert som de blei større og mer kjente og begynte å date storheter som Hilary Duff og Paris Hilton, følte jeg at bandet hadde svikta meg. Noe av det de tross alt hadde lært meg, var at det var greit å være en underdog, og at det i lengden var nerdene og taperne som viste seg å være de virkelige vinnerne. Uansett, i 2004 var de fortsatt heltene mine, og en av sangene jeg likte best, var Girls and Boys: