Inspirasjon: sirkus

Soundtrack: Cirque du Soleil - Jeux D'enfants

Jeg har bare så vidt vært innom det før, men jeg elsker sirkus. Jeg hater når dyr brukes i sirkus, men jeg elsker nysirkus, som ikke bruker dyr i forestillingene sine. Jeg så litt på Carnivàle i påskeferien, som forøvrig anbefales alle og enhver, og enda en gang blei lengselen min mot ei tid som for lengst er forbi vekket. Jeg har egentlig ikke lyst til å leve på noen annen tid enn denne - jeg mener, som jente/kvinne har jeg aldri vært mer verdt enn akkurat nå - men jeg skulle ønske det fantes en tidsmaskin som gjorde at jeg bare for en periode av livet mitt kunne leve på en mye mer magisk måte. Jeg ønsker meg falma sirkustelt, støvete kjoler, skumle klovner, en mentor som kan lære meg å blåse flammer, og ei venninne med skjegg. Jeg veit at gamledagers freakshow var en ganske shady business, men i hodet mitt kan jeg romantisere alt så mye jeg bare vil. Jeg har samla sammen et knippe bilder sånn at vi kan drømme oss bort sammen. Klikk på bildet for å komme til bildekilden:

For videre inspirasjon: se Carnivàle. Se The Imaginarium of Doctor Parnassus. Spill The Sims 1 med tilleggspakka Makin' Magic, og hør på denne sangen, hvis du har hørt ferdig Jeux D'enfants.

En hellig almindelig lek

Dere, jeg har det faktisk superfint om dagen, og det er så deilig! Det begynner å bli ei lita stund siden jeg hadde bursdag i begynnelsen av måneden, men jeg kommer likevel ikke over hvor mye fint jeg fikk - til tross for at jeg ikke engang hadde noen feiring:

Jepp, det er en av genserne herfra, som noen observante lesere kanskje la merke til. Hipp hurra for de bra folka jeg kjenner!

Og så har vi Jørgen, da. Han hadde bakt muffins med rosa glasur og satt på lys på en sånn miniplastlysestaketing som han hadde satt oppå muffinsen. Og så gikk vi på kino og spiste supergod mat på Royal India, og da har jeg ikke engang snakka om gaven jeg fikk av ham ennå:

Dette er foreløpig bare stoff, men det skal bli til et skjørt!!! Det underste der er lavendelfarga tyll, i tilfelle noen skulle lure.

Og så har jeg foreldre som veit åssen de skal slå på stortromma:

Dette er ei dobbeltseng!!!!! Før delte Jørgen og jeg på en 90-madrass som lå på gulvet, liksom. Som Jørgen så fint sa det: "det er som å sove på hotell."

Og i tillegg til at det har vært fint å ha bursdag, så fikk jeg A på hjemmeeksamen, den ene eksamenen jeg var helt sikker på at skulle gå til helvete, og så kom jeg som kjent omsider inn på forfatterstudiet i Tromsø, etter fire års intens søking, og så har Jørgen og jeg gått til innkjøp av dette:

Gressløk, sitronmelisse, mynte og oregano. Håper vi klarer å holde liv i dem.

Som om ikke alt dette var fantastisk nok, har jeg oppgradert operativsystemet mitt til Snow Leopard, og med dét følger en Appstore, og i den fins en barndomsklassiker med det velklingende navnet Tomb Raider II til noen-og-femti kroner. Det er faktisk enda morsommere enn jeg huska det som. Og i tillegg til dét igjen, har CD-rommen på Macen min blitt ødelagt, men aldri så gærent at det ikke er godt for noe, for da gikk vi til innkjøp av en ekstern CD-rom, og PC'en til Jørgen, som ikke engang hadde CD-rom fra før av, har nå fått The Sims 2 og masse tilleggspakker installert på seg. Ohoi!

Og i tilfelle du skulle få inntrykk av at det eneste som gjør meg glad, er å kjøpe ting, kan jeg også nevne at sola skinner og at Jørgen er god og fin. Hipp hurra for våren og alt det glade den fører med seg!

Bedre dager

ÅÅÅÅÅÅÅÅHHHHHHH!!!!

Komme meg ut av skrivesperra, få nye fantastiske forfattervenner, leve og bo i Hamar med den alleraller beste, besøke midnattssola og mørketida, drikke og le. Fytterakkern, så glad jeg blei nå.

Det minsker ikke akkurat på humøret at sola varmer opp kroppen min så jeg kan løpe ute med t-skjorte, at Jørgen er og henter sushi til oss as we speak, og at vi nettopp har installert The Sims med masse tilleggspakker på dataen til Jørgen. Åh, dere, i dag er det skikkelig godt å leve!

We are made of starstuff

Okei, så jeg har en tendens til å blogge de gangene jeg ligger våken og spinner ville tankespinn og blir overvelda av store følelser. Sånn er det bare.

Men dere, har jeg noen gang gått i dybden av min intense kjærlighet for universet? Nei, jeg overdriver faktisk ikke når jeg snakker om intens kjærlighet. Dette er så sterkt og så stort at jeg ikke kan snakke om det på noen annen måte, helt siden jeg var liten, at det nesten har religiøse aspekter. Ironisk nok ser jeg faktisk veldig mange likhetstrekk mellom nettopp religion og astronomi/kosmologi, men jeg snakker litt rundt meg sjøl her nå, merker jeg.

Uansett så begynte dette akutte ytringsbehovet på en måte det gjerne gjør; ved at jeg hørte på Current 93. Og ikke ei hvilken som helst Current 93-låt heller (heck, ingen av Current 93s låter er "ei hvilken som helst Current 93-låt"):



Jeg mistenker at mange YouTube-videoer og sanger jeg poster her forblir uavspilte, men vær så snill, hør i det minste halvparten av denne sangen, for den er så perfekt og oppsummerer så inderlig godt stemninga universet gir meg. Jeg er ikke særlig religiøs av meg, men poesien og det himmelske lydbildet her gir meg en følelse av at jeg er uendelig liten og at verden er uendelig mystisk og ufattelig. Som sagt; jeg ser mange likheter mellom religion og astronomi/kosmologi.

Og jeg ser videre, og jeg finner dette:

Dette er åssen en kunstner ser for seg at det uunngåelige framtidige kræsjet mellom vår egen Melkevei og Andromeda-galaksen vil foregå. Og dere, bilde nummer fem... det er så vakkert og uutgrunnelig at jeg vil gråte.

Og så har vi Carl Sagan, da dere. Det er ham jeg har lånt innleggstittelen fra. For denne ene tanken er så rar og fascinerende og sann og nettopp vakker; at alt som jorda er lagd av, blei til inni stjerner for så lenge siden at vi ikke kan skjønne det engang. Inkludert alt som lever. Og herregud, dere, jeg kom nettopp på at i 2006 en gang så skreiv jeg en tekst som egentlig ligner ganske mye på dette blogginnlegget. Og jeg er så ekstremt overvelda akkurat nå.

Og ikke for å støte noen her, men det slår meg helt ærlig som veldig kjedelig å bare akseptere at "verden er sånn fordi Gud lagde den sånn." Altså, undring og magi vs. fornuft og vitenskap blir ofte satt opp mot hverandre som fiender, når realiteten er at sånn som jeg ser det, så er det et så uendelig stort rom for nettopp magi i vitenskap. Jeg kan absolutt se det guddommelige ved vår perfekt sammensatte verden, og uten å prøve å gå inn på de dypeste filosofiske temaene - jeg mener, ett sted må jo grensa gå, også for overtrøtte blogginnlegg - så ser jeg helt tydelig den gudelignende krafta som holder liv i oss, som gir oss bevissthet og følelser og strøm til hjernen, og som gjør at alt bare fortsetter og fungerer, men helt fundamental kristendom (eller jødedom eller islam) som sier at Gud skapte jorda, Gud skapte universet, det er sånn fordi Gud har bestemt at det skal være sånn... det virker jo som ei så kjedelig oppfatning. Jeg syns det er så utrolig mye mer spennende å lære åssen alt oppstod og virker og hvorfor det gjør sånn, og lære at alt har en sammenheng, og oppdage at jo mer vi veit, jo mindre veit vi, og alt blir bare mer og mer mystisk. Vitenskapsfolk blir jo ofte kritisert av enkelte religiøse for å være så kyniske og ha et svar på alt og mangle åndelighet i livet sitt og og og "trade away wonder for reason" (som de sier i fantastiske Carnivàle, som jeg har sett litt på i det siste). Men er ikke nettopp "reason" full av "wonder"? Jeg veit ikke om noe mer fantastisk enn nettopp vitenskapen, og helt spesifikt for min del, astronomi og kosmologi. Jeg trur faktisk at mitt forhold til universet kan være ganske likt religiøses forhold til sin gud, uten at jeg selvfølgelig kan si det hundre prosent sikkert, siden jeg aldri har hatt et speiselt forhold til noen gud.

Og dette er uoversiktlig og psychobablete nok allerede, så jeg tenker jeg runder av ganske snart. Men altså, jeg var den rare ungen som satt og leste bøker om universet isteden for å klatre i trær, og denne store, mystiske, åndelige følelsen tanken på at alt er større enn meg gir, minner faktisk mer om kjærlighet enn om så mye annet.

Og sist, men ikke minst, hvis du vil ha noe mer fengende å høre på enn Current 93, men som likevel passer helt perfekt til temaet jeg noe rotete har begitt meg ut på i dag, så sjekk ut egentlig hva som helst av VNV Nation.

Og husk for all del å se masse science fiction, og særlig Battlestar Galactica!!!

Torsdagsliste

(Lånt av skjønne Kristina.)

--

Noe som gjorde deg glad i går?
Vibeke og jeg var i Oslo for å feire hverandres bursdag på uformelt vis, og jeg fikk tak i ei ny bukse og tre par sokker, haha, og så spiste vi indisk på New Anarkali og det var massemasse godt.

Humør akkurat nå?
Trøtt. Litt småsur fordi jeg begynner å få hodepine.

Hva gjorde du klokka åtte idag tidlig?
Sov.

Hva gjorde du for femten minutter siden?
Leste andres blogger.

Hva ser du om du ser til høyre?
Veggen på soverommet mitt i Lier, som Fiji og jeg malte blå med hvite skyer på. ❤

Hva gjør deg glad akkurat nå?
At mamma snart er ferdig med å lage pizza til meg, kanskje?

Hvilket vær er det hos deg akkurat nå?
Det sludda og regna i stad, men nå trur jeg det er opphold.

Hva var det siste du spiste?
Muffins.

Hva har du drukket idag?
Faktisk bare juice.

Beste issmak?
Åååhh, nesten alt. Jeg er veldig glad i is. Strawberry Cheesecake-smaken til Ben & Jerry's er fantastisk, det samme er Chocolate Fudge Brownie, men ellers er jeg veldig glad i friske sorbeter, som pasjonsfrukt, mango og melon. For ikke å snakke om macha, eller altså grønn te, omnomnom.

Det siste du kjøpte?
Ny bukse som er mintgrøøøønn.

Det siste du sa høyt?
"Ja, kommer snart" eller noe sånt.

Det siste noen sa til deg?
"Kristine! Pizza!"

Sover du tungt?
Ganske sjeldent, men det kommer an på hvor utslitt jeg er.

Har du mareritt?
Innimellom, men de var mye skumlere da jeg var liten.

Hvor mange puter sover du med?
Nå er det for det meste to.

Snorker du?
Litt en gang i blant, skal jeg tru Jørgen.

Favorittplagg?
Åh, det er jo så mange! Men jeg har en grønnblå kjole med blonder dere garantert har sett bilde av en eller annen gang på bloggen min (og hvis ikke; her) som jeg er veldig glad i, og nå som det begynner å bli varmt i været, har jeg en stor, løsstrikka regnbuehippiegenser som er superdigg og superfin og som dere sikkert også har sett bilder av før (men også denne gangen kan jeg tilby assistanse).

Favorittsnop?
Sjokolade og salte ting.

Høyre- eller venstrehendt?
Høyrehendt.

Stjernetegn?
Væren, men ascendanten min er i Fiskene, og jeg har mye mer Fiskepersonlighet enn Værpersonlighet.

Hva lengter du mest etter akkurat nå?
Mat, søvn, at hodepinen skal bli borte, Jørgen.

Hva er viktigst for deg?
Varig lykke.

Inspirasjon: Skogsfebryllup

Jeg har aldri vært en av de gærne bryllupsjentene som hadde alle planene klare i en alder av sju år. Faktisk var jeg veldig lenge overbevist om at jeg aldri ville komme til å ha lyst til å gifte meg, men okeida. Nærmere to og et halvt år i et forhold med den aller beste, har gjort at sjøl om dette ikke er noe jeg tenker så mye over til daglig, så skal jeg innrømme at tanken på et magisk bryllup om x antall år ikke er så utenkelig eller avskrekkende likevel. Uansett, dette handler ikke så mye om mine følelser for bryllup som mine følelser for feer. Jeg trur feer, alver og enhjørninger (og til dels drager) alltid har vært mine yndlingsfabelvesener, ikke bare fordi de er vakre og magiske, men på grunn av alt de representerer og som man assosierer med dem. Skog, glitter, magi, blomster, mørke sommernetter opplyst av ildfluer, lukta av mose, florlette stoffer, en annen verden, eventyr. Jeg trenger ikke å gifte meg nøyaktig som bryllupsplanlegger Tricia Fountaine har forestilt seg, men å bare for en eneste dag kunne oppleve noe lignende, hadde vært en drøm i oppfyllelse. Bare se på disse fantastiske bildene, tatt av Elizabeth Messina:

For flere bilder, klikk her.

Musikalsk utfordring #3: En guilty pleasure

Åh dere, guilty pleasures. Jeg har så mange, og det er like flaut hver gang. Jeg prøver hele tida å ikke ha guilty pleasures, som i bare omfavne alt jeg liker fordi det er en del av meg og ikke skamme meg over ting som ikke gir så mye cred. Men greia med mine guilty pleasures, er ikke det at de ikke gir så mye cred, men at de gir minuscred. Herre, hvor det er hardt å være hipster.

Uansett. Jeg liker blant annet mye teit popmusikk, ikke fordi det er bra, men fordi jeg syns det er genuint fengende og gøy å høre på. There. Nå, ta en sang jeg i mitt soveroms mulm og mørke i komplett ensomhet har hatt hard dance mania til:



Hele den musikalske utfordringa finner dere her.

Tyngden mellom oss - revidert åpning

Det var to dager ut i sommerferien, og som statistikken seinere skulle vise, sommerens varmeste dag. Jeg hadde slutta på videregående, og på det tidspunktet hadde jeg ikke engang rukket å bli nervøs for hva i all verden som skulle ende opp med å bli framtida mi fra og med nå.

   Det var Tobias og meg, han snakka i telefonen, jeg lå på ryggen på kanten av fontena i hjertet av byen. Jeg slapp handa mi ned i vannet, så på at den blei mer fargeløs og mer bølgete, fingrene sneia borti en mynt. Hvilken idiot har trudd at denne av alle fontener ville bringe lykke.

   Jeg hadde brakt opp temaet tidligere på dagen, om at vi burde rase fra oss, det var de orda jeg hadde brukt, rase fra oss. Jeg hadde snakka med Tobias på telefonen, dette var siste sommeren med gjengen, vi måtte benytte muligheten nå, før universiteter og jobber og nye venner kom og tok oss fra hverandre. Dette var blant tinga jeg var mest redd for; at neste år ville jeg være fortid, mens for meg ville det aldri bli noen annen nåtid enn denne.

   ”Halla!” sa Tobias inn i røret, jeg så opp på fontena, opp på statuen av fisken, fisken som aldri slutta å spytte ut vann, den shtøgge fisken alle var redd for de vi var små. Alle, bortsett fra meg. På alle andre områder var jeg barnehagens største pingle, men ikke dette. Jeg husker en gang, vi fikk ikke lov til å gå utenfor gjerdet, men alle visste at når Kristoffer sa at vi skulle gå på tur, så skulle vi gå på tur. Kristoffer var sannsynligvis den største og dummeste ungen i barnehagen, men han var også den skumleste, og de som satt i sandkassa den dagen han kom bort og sa vi skulle gå på tur, turte ikke nekte. Jeg blei med, sammen med de andre, vi var vel kanskje fem stykker i tillegg til de to vaktbikkjene til Kristoffer. Vi gikk ned til byen, og Kristoffer sa til oss: ”jeg vedder på at ingen av dere tør å stikke huet inn i kjeften på den fisken der.” Og alle gjorde det, men jeg var den eneste som gjorde det uten å grine. Det betydde ikke at Kristoffer lot meg være i fred etter det, han har sikkert glemt det nå, alle de andre har glemt det nå, for alle var det bare enda et terrorpåfunn fra områdets verste bølle, men for meg er det et av de klareste minnene jeg har.

   Tobias hadde lagt på, han snudde hodet mot meg og gliste.

   ”Vi får låne hytta te Julian hele sommer’n!” sa han.

   ”Genialt”, sa jeg.

   Julian hadde begynt i klassen vår et par uker etter skolestart, men alle visste hvem han var da han først kom, til tross for at det var det han aller minst hadde ønska sjøl. Men det var uunngåelig. Helt siden første dagen på VG1 hadde lærerne tiska og hviska og sladra sammen i gangene med blikk over skuldrene og neser som nesten rørte borti hverandre om ”han som trenger litt ekstra tid.” De forhindra elever i å snakke ved å holde på taushetsplikta kun i klasseromma. På den måten fikk de med lengst ører et utall gylne muligheter til å plukke opp de viktigste stikkorda der de tilfeldigvis slentra forbi to lærere i fortrolig og dempa samtale med hverandre i gangene. Som et resultat av dette, endte han i klassen med glattest sleik opp med å spørre sine nærmeste ”Når kommer han med hjerneskaden, a?” et par minutter før Julian faktisk stod på dørterskelen, med bygning som en høy og muskuløs teddybjørn og den eneste på skolen med tredagersskjegg. Og det hele altså til tross for at ingen noen gang, ikke engang lærerne, hadde nevnt noe om en hjerneskade.

   Åssen Tobias og jeg hadde endt opp med å bli venner med ham, er ikke så greit å si, men saken var nå i hvert fall at vi hadde en nesten tre måneders lang hyttetur foran oss.

   Tobias var på mange måter veldig motsatt av Julian. Han hadde solgt hasj og herja på ungdomsskolen, helt til han hadde sett lyset på en veldig ateistisk måte, og blitt så godt som streit. Så hadde han flytta på hybel for å begynne på videregående et helt annet sted for å få en ny og bedre start, og hadde siden den gang vært min faste klassekompanjong og rådgiver, sistnevnte tidvis til min store frustrasjon. Jeg hata at moralprekenene hans faktisk hadde grunnpilarene sine festa til historier fra virkeligheten som du leser om i ukeblader; du veit, de artiklene som går over mer enn fire sider, og som er prega av skyggebada ansikter i profil mot et vindu, anonymiserte og uthviska. Jeg kunne liksom ikke fnyse av dem i samme toneleie som til foreldra mine, for når han trakk fram eksempler til skrekk og advarsel, fortalte han ikke i to dimensjoner som de gjorde. Noe jeg på sett og vis skulle ønske, for da hadde det vært så mye lettere å avfeie det.

   ”Gabriel blir også med, eller?” spurte jeg.
   ”Ja, men sku visst jobbe en del”, sa Tobias.

---

Det endelige utkastet, omhyggelig bearbeida. Endelig blir det alvor. Fortsettelse følger.

Flere Etsy-favoritter

Kan man si at man er interessert i mote uten at man er opptatt av trender? Altså, ordet "mote" kommer fra det franske ordet for "måte", som refererer til en, vel, levemåte, måte å være på, etc. Altså handler det ikke nødvendigvis om klær, og hvis det gjør det, er det ikke nødvendigvis det som er trendy akkurat nå. Sånn sett føler jeg at det engelske ordet "fashion" favner breidere enn det "mote" gjør. Man kan for eksempel snakke om "gothic fashion", mens "gotisk mote" bare høres rart og motstridende ut. Men igjen, jeg føler at jeg prøver å være noen jeg overhodet ikke er hvis jeg skal gå rundt og si "fashion" i norsk dagligtale, så ehm ja. Poenget er at jeg liker klær, og jeg syns forskjellige stiler er interessant, og jeg er, vel, interessert i "fashion", men ikke i betydninga hvilke designere som er populære nå. Dere skjønner hva jeg vil fram til. Uansett, jeg tenkte å ta opp igjen tråden fra det forrige Etsy-innlegget mitt og fortsette å vise dere fantastiske klær og ting som gjør at jeg både får lyst til å danse, skrive, sy og kjøpe. Enjoy! ♥

(katharvey)

(NiftyVintageGirl)

(LITdecor)

(ZeusVintage)

(Lewelyns)

(GrowingUpGeeky)

(Icandylighting)

(VestraVintageVita)

(ElizabethDayVintage)

(PrattsPatch)

(ChezElla)

(NatalieOrigStudio)

(MomoRabu)

(virivee)

(MedusaCouture)

(FireflyPath)

(FashionCrashJewelry)

(LFsee)

(bunnyandblack)

(MarshmallowShop)

(shimrita)

(SweetArtMiniatures)

(Sabershop)

(maggpieseye)

(EllaGajewskaHATS)

(runnickyrun)

(imyourpresent)

(TheSilverBranch)

(Carouselink)

(NotMonochrome)