Ei ærlig liste

Fant denne på bloggen til Karoline, og hiver meg rundt og fyller ut før jeg stikker på Operaen og ser Elysium!



Når gråt du sist, og hvorfor?
Jeg gråter egentlig veldig ofte uten noen åpenbar grunn, men sist jeg gråt ordentlig, trur jeg må ha vært da jeg var hos legen og opplevde å ikke bli tatt på alvor i det hele tatt.

Nevn tre ting som du avskyr:
- De forferdelige meningene og de dårlige holdningene enkelte folk har. Jeg blir for eksempel helt fra meg av sinne og sorg når jeg tenker over at det fins folk der ute som helt oppriktig mener at hvis jeg blir voldtatt, så er det min egen feil, bare fordi jeg er kvinne, eller at jeg er lat og oppmerksomhetssjuk bare fordi jeg ikke er så psykisk frisk som jeg sannsynligvis burde vært.
- Kjøttindustrien.
- Øl. Sorry, jeg veit at det sannsynligvis er en av de best likte drikkene i hele verden, men jeg blir rett og slett kvalm bare av å lukte på det.

Åssen var du på barneskolen?
Jeg var ganske lenge en passe ufordragelig besserwisser som var kvalmende god i de aller fleste fag, men så fikk vi en ny elev i klassen i sjette, som klarte å få med seg store deler av klassen på å mobbe meg, noe som gjorde at jeg begynte å ta veldig mye mindre plass og bli mye mer inneslutta og sjenert. I dag er jeg vel ei god blanding av åssen jeg var før mobbinga begynte og etter.

Hva stresser deg?
Tvangstanker knytta opp mot hypokondri. For eksempel.

Nevn tre ting du elsker:
- Kjæresten min
- Søstera mi
- Litteratur

Åssen trur du andre oppfatter deg?
Sjenert, rar, vimsete, og kanskje til og med en smule sjarmerende hvis jeg har en god dag.

Åssen oppfatter du deg sjøl?
Stort sett ganske håpløs mesteparten av tida. Cirka rundt klokka to på natta kan jeg imidlertid innimellom få delusions of grandeur, og gå fra å være en redd og engstelig bæsj, til å bli en fullvokst narcissist på bare noen få timer.

Nevn en type situasjon som du finner utfordrende:
Jeg friker fullstendig ut når jeg mistenker at noen jeg snakker med i virkeligheten prøver å sjekke meg opp. Jeg har noe jeg vil kalle en ganske liten forståelse for menneskelig atferd generelt, og kan bli veldig forvirra i mange sosiale situasjoner rett og slett fordi jeg ikke alltid forstår åssen folk forventer at jeg skal oppføre meg, og for meg virker det som om alle andre er inneforstått med reglene for et spill som jeg ikke kan. Særlig tydelig blir det altså i situasjoner med, hva skal man si, en romantisk eller seksuell undertone, og kombinert med at jeg rett og slett ikke liker at andre enn kjæresten min syns jeg er, vel, seksuelt tiltalende, blir det fort en situasjon med dobbelangst for min del.

Når syns du sjøl at du er vakrest?
Jeg syns egentlig aldri at jeg er vakker. Noen ganger når jeg pynter meg, kan jeg tenke at jeg ser kul ut, eller at jeg ser ut som en interessant person, og de gangene jeg plutselig får ekstremt høy sjøltillit, syns jeg egentlig mest av alt at jeg er veldig smart. Men aldri vakker.

Hva lo du sist av?
Riget.

Er det noe du funderer ofte over?
Verdensrommet, døden og farlige sjukdommer (se punkt fire på lista).

Tre ting du er redd for:
- Farlige sjukdommer (se punkt fire på lista).
- At noen jeg er glad i skal dø eller skade seg alvorlig.
- Mennesker.

Nevn et eller flere yrker som du trur du hadde passa dårlig til:
Førskolelærer. Jeg er rett og slett utrolig dårlig med barn, og skjønner i enda mindre grad åssen jeg skal oppføre meg rundt dem enn det jeg gjør rundt voksne mennesker. Og økonom, regnskapsfører eller revisor. For det første fordi da jeg studerte kulturprosjektledelse og hadde økonomi som et av faga, fant jeg ut at det var helt usedvanlig kjedelig. For det andre fordi hei, dyskalkuli!

Nevn et eller flere yrker som du trur du hadde passa bra til:
Forfatter. Spilldesigner. Filmkritiker. Gal forsker.