Det er første påskedag, det regner, og jeg sitter og gruer meg til å søke på Samordna opptak. Jeg tenker at det er veldig lurt å søke, om ikke for annet, så for å unngå å jobbe heltid, noe jeg ikke klarer uansett. Men jeg syns alle studia virker ganske uoverkommelig skumle, og så er jeg så redd for å begynne på Universitetet og bare droppe ut igjen med én gang, sånn som jeg gjorde sist jeg begynte på Universitetet, bare fordi det er så aldeles for stort og uoversiktelig og folksomt og skummelt der. Og jeg veit jo at jeg ikke nødvendigvis trenger å begynne på et studium bare fordi jeg søker, det er fullt mulig å bare søke nå, og så ta den endelig avgjørelsen i sommer, i tilfelle, y'know, jeg av en eller annen grunn har funnet noe annet noenlunde nyttig å drive med framover i mellomtida. Men jeg gruer meg likevel til å søke, vil utsette det så lenge som mulig, bare fordi jeg blir nødt til å ta stilling til hvilket studium som virker minst jævlig, og dét er ikke noe jeg har lyst til å gjøre. Deler av meg har lyst til å bare glemme å søke. Hele meg har lyst til å bare gå forfatterstudiet for alltid.
Hører på denne sangen. Veit ikke om det gjør at jeg føler meg bedre eller verre, men vakker er den uansett.
http://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Gyldendal-starter-ettaarig-skriveskole Selv har jeg planer om å søke på dette, det er jo en mulighet hvis du vil fortsette med forfatterstudier lenger (og virker rimelig greit rent økonomisk sett). Ellers så heier jeg på deg uansett og skjønner bekymringene dine og også hvorfor å jobbe fulltid ikke frister selv om det for min del frister ganske mye. Sangen var ellers fin og jeg vet ikke helt hva jeg bør si som gjør alt lettere utenom at jeg velger å tro at ting vil løse seg. Jeg vet ikke om denne kommentaren hjalp i det hele tatt egentlig, men jeg sender en virtuell klem og en fortsatt fin søndag selv om det regner.
SvarSlettFår jeg lov til å gi deg en god klem? Jeg tror jeg gjør det så får du heller dytte meg vekk :) Jeg føler med deg. Sjøl har jeg jo studert og studerer videreutdanning nå. Du er heldig. Både forfatterstudiet i Bø og Skrivekunstakademiet sa nei til meg. Noe som gjorde veldig vondt ettersom jeg har villet skrive så lenge jeg kan minnes. På et vis ble det bekreftelser på at jeg ikke dugde, men så slo jeg meg til ro med at mange har fått avslag og likevel skrevet. Men nå skal ikke dette handle om meg. Det jeg ville er at du har vært heldig som har fått så masse tid i veksthusene. Og det du har lært vil du ta med deg i skriving og i studier. Selvfølgelig er det tøft å søke og studere, men jeg har veldig trua på deg og at du finner noe du ønsker å gjøre. Heia, deg. Jeg tror og det løser seg.
SvarSlettDet er verdt å søke hvert fall, og så evt. ombestemme seg etter hvert :)
SvarSlettTakk for oppmuntrende kommentarer, dere! Jeg har faktisk tenkt å søke der, Karoline, men jeg tør ikke å satse på at jeg kommer inn. Det er ikke kjempemange plasser, pluss at det er i Oslo, så jeg tipper det kommer inn en del søknader.
SvarSlettSynes dere skal søke. Selv tror jeg neppe ettersom jeg har fått min del av skriveskolenei som nevnt og det holder nå. Jeg er ikke redd for avslag, men kanskje jeg bare må godta at jeg er blant det folket som må gå den andre veien også får man se om det vil virke eller ikke. :)
SvarSlett