Smakebit på søndag: "Korte svar på store spørsmål" av Stephen Hawking

Desember har vært en stressende måned for meg, og jeg har ikke hatt tid (og/eller ro i ræva) til å lese så mye. Men den boka jeg leser nå er altså Stephen Hawkings siste bok før han døde, som på norsk heter Korte svar på store spørsmål. Jeg har vært fan av Stephen Hawking så lenge jeg har visst hvem han er og var, og nå som jeg jobber med ei novellesamling som i stor grad viser seg å handle om tid (noe jeg ikke så tydelig før langt uti prosessen og som på ingen måte var planlagt på forhånd), tenkte jeg at det var på tide å lese faglitteratur om fysikk igjen, for faglitteratur kan være vel så inspirerende for meg som det skjønnlitteratur kan være.

Her poserer boka i forgrunnen av arekapalma mi Robert. Og det er mange bøker som påstår å være både populærvitenskapelige og så lettleste at man ikke trenger å ha noe særlig kunnskap innen realfag for å forstå dem, men å finne balansegangen mellom avansert nok og for avansert er veldig vanskelig. Jeg syns Stephen Hawking så langt i boka klarer denne balansegangen godt, og selv om akkurat denne oversettelsen er litt for riksmålsk for min smak, liker jeg at den norske utgaven har tatt vare på humoren til Hawking. Deler en kort smakebit fra side 57:

Hvordan passer Guds eksistens inn i din forståelse av universets begynnelse og slutt? Og, hvis det fantes en Gud, og du fikk møte ham, hva ville du ha sagt til ham?

Spørsmålet er, oppsto universet på en måte som Gud valgte av grunner som vi ikke kan forstå, eller skjedde det i henhold til vitenskapelige lover? Jeg tror på det sistnevnte. Hvis du vil, kan du kalle vitenskapens lover for "Gud", men det ville i så fall ikke være noen personlig Gud som du kan møte og stille spørsmål til. Men dersom det nå likevel skulle finnes en slik Gud, så ville jeg ha spurt ham om han noen gang hadde tenkt på noe så komplisert som M-teori i elleve dimensjoner.

Flere smakebiter er å finne hos Astrid Terese.