Viser innlegg med etiketten blue sky black death. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten blue sky black death. Vis alle innlegg

fredag 20. juni 2014

Musikalsk utfordring #5: Sangen du hørte sist

Jeg har innsett at "sangen du hørte sist" betyr noe helt annet nå enn hva det ville gjort for, si, et par år siden. Da hørte jeg stort sett bare på Spotify og mp3-spilleren min, og alt var fint og oversiktlig på last.fm. Nå har vi plutselig både CD-spiller og platespiller som vi bruker stadig vekk, og skal jeg regne med bare det jeg setter på, eller også det Jørgen setter på, som i nesten alle tilfeller er noe jeg også liker, og som jeg like så godt kunne ha satt på sjøl? Jeg velger den sangen jeg sjøl satte på fordi jeg ville høre akkurat den, eller rettere sagt, akkurat dét bandet. Jeg hører liksom ikke så mye på enkeltsanger som jeg gjorde før lenger. Nå blir det heller til at jeg setter på ett og ett album, fordi jeg er flinkere nå til å se albummet som en helhet. Uansett, without further ado, den siste sangen jeg hørte var dette fantastiske verket. Det er bare å flyte av sted:



Hele den musikalske utfordringa finner dere her.

torsdag 4. juli 2013

Tre anbefalinger på B

Burritos - Dette er noe av det enkleste og beste man kan spise til middag. Det går egentlig bare ut på å stappe alt du liker inn i ei tacolompe for så å bake det. Dette er min vinneroppskrift, som jeg komponerte under mine glade studiedager i Bø, og som har blitt en slager i så godt som alle sosiale sammenhenger:

Du trenger:
Tacolomper, gjerne fullkorn (beregn to - tre lomper per person)
Chilibønner
Sjampinjong
Paprika
Løk
Tomat
Squash
Masse ost
Rømme
Salat (isberg, kinakål, rapid, det du liker best)
Avokado
Hvitløk
Lime

Så gjør vi så:
Skru ovnen på to hundre grader. Kutt sjampinjong, paprika, løk, tomat og squash i småbiter. Legg et lag chilibønner i saus på lompene (lite nok til at du kan få pakka lompa sammen som en gave) og strø de oppkutta grønnsakene over. Dryss på ost. Rull lompa sammen og brett åpningene både foran og bak inn, sånn at ingenting kan renne ut. Snu den rundt, sånn at brettene ligger underst. Steikes i ti - femten minutter i ildfast form.

Finhakk hvitløk og løk, og skrell og mos en avokado. Bland hvitløken og løken inn i den moste avokadoen, og skvis juicen av omtrent en halv lime over. Bland igjen. Smaker det for lite, tar du bare mer hvitløk, løk eller lime.

Servér burritoene med rømme, salat og den hjemmelagde guacamolen.

Battlestar Galactica - Kortversjon: det er den beste, dypeste, mest filosofiske og mest fantastiske TV-serien som er lagd noen gang. Det er så bra at du ikke engang trenger å se alle TV-serier i hele verden for å vite at den er best. Langversjon finner du her, til tross for at det faktisk er over fire år siden jeg skreiv det. Det kan ses på skrivestilen.

Blue Sky Black Death - Gutta i BSBD har jeg for det første hatt en lengre samtale med via Twitter en gang (der jeg blant annet anbefalte dem Salem og White Ring og de tok det til etterretning). For det andre lager de musikk i en sjanger jeg ikke engang visste at fantes før, nemlig intstrumental hip-hop. Til tross for at jeg syns rap er ganske fæle greier, har det lenge fascinert meg at musikken i bakgrunnen ofte er jazzete og kul og absolutt verdt å høre på. Nå kan ikke jeg så mye om jazz til at jeg tør å fastslå hvor jazzinspirert BSBD er (med tanke på at jazz er å uendelig mye mer enn Miles Davis, mener jeg), men de lager dypt atmosfærisk og vakker musikk som vanskelig lar seg sette ord på eller sammenligne med noe annet. Det enkleste er vel å gi dere et eksempel. Dette er musikk jeg kan flyte på både på trikken og i min egen fantasiverden.

onsdag 11. mai 2011

... In which jeg prøver å virke kultivert

Lol, ass. Jeg har ikke hatt sommerferie så innmari lenge, så det er kanskje bare derfor jeg ikke lenger husker hva det å ha denne "fritida" folka snakker om innebærer. Er så lenge siden det var en del av vokabularet mitt. Nå har vi jo hatt intet mindre enn to avslutningsfester, i går og i overigår, og jeg skal se om jeg orker å drasse den lett fyllesjuke ræva mi til fest nummer tre i kveld. Ikke at jeg har penger til mer drikke, men ja. Og det er jo på ingen måte det at jeg kjeder meg, det er vel heller det at nå har jeg plutselig mulighet og tid til å gjøre alt det jeg ikke har gjort før med god samvittighet, og så bare blir jeg apatisk av alle valga jeg har. Nå har jeg klipt litt på en kommende musikkvideo med The Dickheads, og snart skal jeg lage mat. Men først skal jeg vise dere noe fint.

Jeg har endelig blitt flinkere til å faktisk kjøpe CD'er igjen, og da får jeg jo se så mange fine platecovere! Og plutselig fikk jeg det for meg at jeg ville vise dere noen av de fineste jeg veit om. Snill som jeg, har jeg lagt ved en av yndlingssangene mine fra albummet i tillegg.

Hvorfor slutta jeg egentlig å skrive denne typen blogginnlegg, forresten? For et par år siden var jo listebaserte innlegg det eneste jeg la ut. Oh well. Her er albumcovera i ingen spesiell rekkefølge (ikke alfabetisk engang!):

Sigur Rós - Takk...

Denne er rett og slett fantastisk vakker, og så greier den veldig godt å fange essensen av musikken til Sigur Rós, og spesielt musikken på akkurat Takk...-albummet (som forøvrig er yndlingsalbummet mitt av dem). Noe nostalgisk, noe melankolsk, noe inderlig nydelig... og så er sjølve CD'en i noe som ligner på resirkulert papir med det svarte trykt på. Noe hjemmelaga ved det, på samme måte som Sigur Rós ofte bruker leikeinstrumenter eller helt dagligdagse gjenstander til å skape den himmelske musikken sin.

Her, ta for eksempel Sæglópur, sjøl om jeg kunne ha gitt dere en hvilken som helst sang, egentlig. Umulig å velge en favoritt fra dette mesterverket:





Bat For Lashes - Two Suns

Bortsett fra at jeg på ingen måte liker fonten, eller hva jeg skal kalle det, som hun har skrevet navnet sitt med - det passer liksom ikke inn til coveret forøvrig overhodet - er dette virkelig fabelaktig. Jeg kan jo ikke en dritt om billedkunst og komposisjon og sånn, så jeg klarer ikke helt å forklare det annet enn at fargene er nydelige sammen, og så får jeg en sånn hindu-psykedelia-verdensrommet-althengersammen følelse av det hele, og det er en veldig god ting, det. Og så er hun jo utrolig pen sjøl og.

Det er jo sikkert litt lite innovativt å legge til Daniel nederst her, men det er jo ikke til å komme ifra at det er en nydelig sang (som jeg vel å merke brukte litt tid på å like, men hey, jeg lover at den vokser fra gang til gang):





Blue Sky Black Death - Third Party

Holga? Engangskamera? Mobilkamera med sinnssyk photoshopping etterpå? Hva det abstrakte albumcoveret til yndlingsplata mi av BSBD er tatt med, eller for den saks skyld forestiller, er ikke greit å si. Det er et gjerde der, og så noe snø? Noe som lyser er det væffal. Kanskje eksploderer, til og med? Men det er så fine farger, og minner meg om de bildene jeg tar sjøl som blir kjempefine ved et uhell. Bare at jeg sjelden får dem så fine, da. Dette er rett og slett bare deilig å se på.

Jeg har lasta opp Carl Sagan på bloggen min før, men fyyyyy faen, den sangen er fantastisk, da:





Blue Sky Black Death - Noir

Det er en viss nostalgi her og, men der jeg føler meg på slutten av attenhundretallet i forhold til Sigur Rós, er dette snakk om seksti-søtti-åra, eller kanskje femti-åra, til og med. Det er vel noe med kjolen og håret til hun som står nærmest, og at det ser ut som om hun tar bilde med et veldig gammalt kamera som gjør det, pluss selvfølgelig det at sjølve coveret ser jo òg ut som om det er tatt med et gammalt kamera. Og noe som minner vagt om stjerner helt øverst? Et nydelig cover, og et nydelig album i det hele tatt.

Jeg har ikke hørt like mye på Noir som Third Party, så jeg greier ikke helt å skille sangene fra hverandre ennå, men på mange måter føler jeg at enkeltsangene ikke er så viktige i akkurat Noir-sammenheng, for de passer så fint sammen, og er så fint plassert etter hverandre, at jeg nesten ikke legger merke til at sangen bytter engang. Hele CD'en er bare én eneste lang, fantastisk sang, føler jeg. Så nå bare tar jeg en random sang fra albummet og veit at den er nydelig:





Nightlands - Forget the Mantra

Nå skal jeg innrømme at jeg ikke er heeeelt sikker på om dette er en slags alternativ utgave av Forget the Mantra-CD'en eller om det er EP'en til 300 Clouds eller hva det er for noe, men at det er et eller annet albumcover som har med 300 Clouds å gjøre og er av Nightlands, det veit jeg. Så ta den lille underoverskrifta her med ei klype salt, okei? Uansett er dette bare ufattelig pent. Ikke minst passer den så godt til stemninga i 300 Clouds, for hver gang jeg hører på den, blir jeg tatt med til et harmonisk fantasiland, kanskje plassert i nærheten av Afrika, og det er herlig. Som med Two Suns til Bat For Lashes, får jeg en slags trip-følelse her, men det er bare positivt. Til evigheten og forbi eller noe sånt. Helt nydelig.

Selvfølgelig skal dere få 300 Clouds, sjøl om jeg trur jeg har posta den her før. Den er bare... episk. Ja. Episk. Ikke som i "OMG AWESOME :D" men som i faktisk episk. Eller, ikke som i fortellende heller, men... faen da, bare hør på sangen:





... og sånn kunne jeg sikkert ha fortsatt veldig lenge, men det er disse jeg veit om sånn med én gang som jeg umiddelbart tenker på når jeg skal se for meg pene albumcovre.

Jeg er i hovedsak glad om dagen, og det er jo veldig fint. Så derfor skal jeg gå og gjøre flere ting som gjør meg glad nuh. ❤

onsdag 27. april 2011

Snart, snart

Jeg er i Bø igjen etter fullendt påskeferie.

Torsdag og fredag er de to siste dagene med undervisning vi har her. Da skal vi få besøk av forlag. Etter det er det leseleselesepuggepuggepugge før eksamen omkring midten av mai. Og så er det slutt.

Det er ufattelig, ufattelig trist.

Jeg har så lyst til å bruke de siste ukene til å sosialisere meg med den fine klassen min, men det går ikke, fordi vi må jo øve til eksamen. Jeg veit ikke, jeg er nok litt for fersk fra folkehøyskole. Innerst inne veit jeg jo at det ikke er sånn det funker på høgskoler og sånn. Man er ikke der for det sosiale. Man er der for å lære. Det er jo sånn det er.

I morra skal vi fyre opp grillen min for første gang. Det blir en hellig innvielsesseremoni.

Jeg skal bo i Bø helt til hybelkontrakta, som jeg glemte å si opp, går ut av seg sjøl. Og etter det veit jeg ikke hva som skjer.

Gjør dere sjøl en tjeneste og hør på disse sangene. De er noe av det vakreste i livet mitt akkurat nå: