Kristiania-bohemen @ Frogner

Dette er mine fine samboere for et par uker siden utafor døra rett før vi skreiv kontrakt.

Og nå bor vi jaggu her. Ikke Linda helt ennå, da, men vi venter (u)tålmodig.

Gjett hvilken du må ringe på for å komme til oss, da:

Foreløpig er det ganske lite fancy her, men vi håper det kommer med tid og penger (og Linda). Gangen vår, for eksempel, ligner mistenkelig mye på en gang:

Men vi har Pez-pin-up-dame på veggen, da!

Vi har enda en gang, vi:

Uspennende og rotete, men at det er en gang, kan ingen ta fra den.

Forholdsvis kaotisk stue:

De som bodde her før oss, etterlott seg masse randomme bilder og et par stygge sofaer. Vi venter fortsatt i spenning på en container vi blei lovt som kan ta seg av problemet.

Kjøkkenet vårt:

Heller ikke dét så veldig interessant ennå, men vi har flere vakre enkeltelementer, da, sånn som ovnen vår, de skrå bestemorskapa, tekannene, oppslagstavla og de fine kjøleskapsmagnetene:

Badet vårt er gammalt, men nydelig:

Seriøst, tapeten:
Den er ikke egentlig i flere nyanser, bare lyset som gjør sånn med det.

Jeg gikk på rommet til Linda (i hovedsak fordi hun strengt tatt ikke bor her ennå) for å ta bilder derfra og, for hun har det største rommet. Det funker dessuten litt som ei slags ekstrastue, for det er hun som blant annet har balkongen.

Hun har fine ting på rommet sitt som vi, hvis Linda godkjenner vedtaket, har lyst til å flytte inn i stua:

Og, le grand finale, rommet mitt:



Heller ikke her er alt på plass ennå, men det begynner å komme seg.

Og for dere som lurer på åssen det går på UiO, kan jeg hilse og si at det går elendig. Joda, jeg har prøvd, men altså... kort og cirka bloggvennlig versjon: i dag, etter å nok en gang ha kommet et kvarter for seint til seminar, trengte jeg bare å sitte der i ti minutter før det blei for mye, og jeg løp ut på gangen og grein. Jada, det er hvor tilbakestående jeg er. Nå håper jeg bare å finne en jobb snart. Plis, noen! Sjøl om jeg er tilbakestående, betyr ikke det at jeg ikke vil ha penger!

Her bur eg no:

Nå som jeg endelig har internett, er det på høy tid å la dere ta del i min ferske hybeltilværelse. Så
sånn ser altså omgivelsene mine ut. Eget bad og greier, og kjøkken som deles med Eirin, som i tillegg går i klassen min, og tre andre fysakker ved navn Lise, Henrik og Eirik. Egentlig skal det være en til og, men hvis vedkommende er her i det hele tatt, gjemmer han/hun seg godt.

Og ja. Hver eneste skoledag starter halv elleve, og vi har fri, jeg mener skrivedag, hver onsdag. Det kan jeg leve med. Dessuten er Bø så lite at alt er i gangavstand, men likevel stort nok til at man får trent heftig av å bære matvarer fra butikken og hjem. Og så ligner det litt på Lier, reint utseendemessig. Men der jeg trudde Lier var ganske ille rånemessig, er Bø sånn sett helvete på jord. Seriøst, da Eirin og jeg satt og spiste på gatekjøkkenet oppe ved togstasjonen, kjørte de samme bilene inn i rundkjøringa, tok en runde, og kjørte tilbake igjen samme vei tre ganger minst, med respektivt drithøy hip-hop, drithøy trance og drithøy Hellbillies eller noe lignende møl på anlegget. Lovely.

Men herregud, det er bra her. Og det at innlegget mitt er så innmari overfladisk, skyldes at det er fadderuke og ting som skjer i ett kjør, og jeg ikke helt har tid til å tenke ennå. Kanskje like greit, for på lørdag og søndag da jeg nettopp hadde kommet og ennå ikke hadde fått internett eller vært med på noe opplegg i regi av skolen, ville jeg grine av Skiringssal-savn.

I går var det billig vin på en av plassens to lokale barer, før det var vorspiel oppe på Breisås før det egentlig skulle være solbrilledisco, noe jeg ditsja med glans. Nå venter jeg vel egentlig bare på at jeg skal få melding om når det er nytt vorspiel på Gullbring før det er konsert med Forza. Torsdag er det Karpe Diem-konsert, fredag er det Gåte i Oslo med fine folk jeg savner, og lørdag er det Jethro Tull og Katzenjammer på Gvarv (!). Seriøst. Reint bortsett fra at Gvarv garantert er det tøffeste stedsnavnet i hele Norges land, kommer jeg ikke på noen grunn til at Jethro Tull vil spille der. Men det er fint for meg, da.

En gang jeg har tid skal jeg skrive om dype og fine ting som alle blir varme i hjertet av å lese. Eller noe sånt.

I am a visitor here; I am not permanent

(Tittelen skal liksom spille på følelsen av å være hjemme/i Lier for første gang siden skolestart - et opphold som vil vare helt til førstkommende mandag. Ha-ha. Jeg føler meg så dyp.)

Jah. Jeg lovte et fornuftig innlegg til helga, og her er det! Og egentlig blir det nok mest bare sånn oppsamlingsgreie der jeg tar for meg alt jeg føler at jeg bør nevne, men som jeg liksom har spart opp.

Jess. Som kommentar i et tidligere innlegg - bare for å ta det helt først, mener jeg - nevnte jeg at bokplanene har blitt pittelitt utsatt. Panthera har bestemt seg for å gi den ut i slutten av oktober/begynnelsen av november i steden, fordi det visstnok samsvarer mer med når butikkene kjøper inn nye bøker. Ja. Jeg er ikke så sikker på detaljene der, men det er altså ikke 18. september det dreier seg om nå lenger. Mhm. Så var det vel informert om.

Dernest: bildene jeg lovte! Jeg trur ikke jeg gidder å laste opp noen av de mer eller mindre intetsigende jeg tok i Bergen her, men spesielt interesserte kan jo sjekke dem ut i Facebook-albumet mitt. Rommet mitt på folkehøgskolen, derimot!:

Nå kan du jo gjette hvilken side som er min. Jeg trur ikke det er den vanskeligste oppgaven i verden. Og fordi jeg hater å holde dere på den ikke-eksisterende pinebenken:

Ta-daaaa! Det er for så vidt flere ting på den skrivepultgreia der nå. Og mer i hyllene. Og helt, helt egentlig hadde jeg tenkt å poste et bilde av kosekroken på biblioteket òg fordi den er så sinnssykt koselig, men jeg glemte å ta bilde av den. Høstferien? Satser på det.

Meeeeen, vi har lagd sangbok! Eller om ikke sangboka i seg sjøl, så i væffal bokbindet. Her er mi:

Ja, den er skikkelig klisjé, men vi hadde ikke allverden med ressurser. Vi fikk for eksempel ikke lov til å ta den med hjem og herje fritt med datautskrifter, for eksempel. Det nærmeste vi kom, var at vi kunne få lov å ta fargekopier av ting vi hadde på veggene, og siden det eneste jeg har der, er Final Fantasy- og Granada-støff, måtte jeg liksom bestemme meg for ett tema. Tenkte at sistnevnte kunne komplimenteres med et dikt (eller rettere sagt den første strofa av et) som dessverre nesten ikke syns i det hele tatt på bildet, men som selvfølgelig kan leses på Skrivebua-profilen min. Akkompagnert av et par klistremerker som overhodet ikke har noe med saken å gjøre, blei det jo bankers i bøtta.

Og videre har jeg overraskende lite å meddele. I dypet av en ruin går i trykken snart, og jeg redigerer ræva av meg. Bare seks sider igjen nå, da. Og vi filmer og det går unna på skolen. Nye venner har jeg fått og, gitt. Kanskje jeg en gang i framtida til og med går for en liten presentasjonsrunde. Hahaha.

Og før jeg glemmer det, må jeg få lov å nevne at det er en fyr på tegnelinja som ligner så helt sinnssykt på Fogell/MacLovin fra Superbad. Jeg veit ikke om det er slemt å laste opp bilde av ham, jeg - hadde jeg hatt et, mener jeg. Men det er jo for så vidt ikke umulig å skaffe. Men nå mener jeg ikke noe vondt med det uansett, da. Det er jo liksom ikke sånn at vi kaller ham MacLovin når han ikke hører oss fordi vi er slemme, men altså... ehm, han er jo liksom ikke Johnny Depp heller. Uansett er det jo god etikette å spørre før man gjør noe så drastisk, så stand by for further updates eller noget? Ja. Høres forstandig ut.

Jo, og så jeg er fullverdig medlem av filmklubben nå. Av skolens 95 elever er filmklubben en kjerne på sju som har fullstendig dictatorship når det gjelder hvilke filmer som skal ses. Gjett om jeg nyter makta. Og jeg eide FrP i valgdebatten i dag, og det føltes sykt godt. Men nå babler jeg meg bort.

I morgen kommer det til å skje noe stort. Og jeg fant tidenes herligste julegavetips fullstendig randomly her om dagen. Jeez. "I sparkle!", liksom.

Dett var dett

Bergen med nattoget om noen timer. Jeg gruer meg spent i hjel til å møte forlagsfolka. Tenk om de er skikkelig sære. Tenk om de syns jeg er skikkelig sær. Tenk om jeg ikke liker dem. Tenk om ikke de liker meg! Og dessuten er nye bekjentskaper alltid skummelt. I væffal når du veit på forhånd at det blir nye bekjentskaper. Liksom ikke sånn spontanbekjentskaper, som bare er koselige.

Og noe som er enda skumlere, er at mine timer i Lier begynner å forsvinne under føttene på meg, for å si det med en viss kvasi-poetisk vri. Når jeg kommer tilbake på lørdag, er Sandefjord nærmere enn det noen gang har vært. Save me.

Så for å få tankene over på noe annet, eller bare stenge ute mammas pakkemas for en stakket stund, laster jeg herved opp masse bilder av rommet mitt. Så har jeg noe å glo på hvis behovet skulle melde seg, mener jeg. Noe av veggdekoren blir nok uansett tatt med for å lyse opp internathverdagen der borte.

Oversiktsbilde! Jeg rydda til og med gulvet for anledninga, og så kom det ikke engang med på bildet. Hmpf.

Der ja! Det tragiske er jo at du faktisk kan se hele rommet. Den rosa greia til høyre der er dyna mi, og senga står inntil veggen. Liiiiteeeee.

Er ikke senga mi fin? Den matcher faktisk nattbordet og veggene til en viss grad. Da er det verre med de oransje og røde lampene mine. De var et innfall fra mine... vel, mismatch-dager.

Det er en verden over senga mi og. Veggene er forøvrig malt av Fiji og meg.

Nattbordet mitt med ting på.

En av de fineste haikuene jeg veit om, akkompagnert av min lite flatterende håndskrift. Pent ark, da.

Studio Ghibli-kalenderen min, som egentlig er fra 2008, men som jeg reiv av datoene på sånn at jeg kan la den henge der år etter år etter år lell.

Dette kortet fant jeg totalt randomly på gulvet da jeg... hva var det jeg gjorde igjen?... jo, leste til teoriprøva, stemmer. Det hører for så vidt med til historien at jeg strøyk med femten feil. Eh. Men uansett. Jeg trur kanskje det var planen en gang for lenge siden å sende det hjem, men det blei tydeligvis ikke noe av. Stod i væffal nada bakpå.

De to plakatene som henger på garderoben min.

Postkort fra vakre mennesker på ferie og litt sånn. Jeg trur det en gang i tida var et til, for over det fra Mallorca var det rester etter sånn grønnblå tyggis.

Narcissisme! Sendte inn et kapittel av Dragedans for noen år tilbake. Vant masse stæsj.

Kunst signert Ingridmarie. Eller, strengt tatt er det vel ikke signert noe som helst, men... ya know.

Fra mine sprekere dager. Det eneste testamentet på min karriere i turn som fins, trur jeg.

Et sted der nede er bassen min. Jeg har ikke spilt noe på evigheter, men plustelig blei bare alle de jeg spilte sammen med borte. Og det er jo det som er så kjipt med bass; er liksom ikke bare-bare å ta den opp og ta en trall for seg sjøl.

Mangasamlinga mi, som i følge Ingrid er pinlig minimal. Er for ordens skyld mer bak den schvære Babuschka-dokka, uten at det egentlig hjelper så veldig.

Min forsvinnende lille filmsamling. Det er bare det at det blir liksom ikke så mange DVD-kjøp når Vibeke eier alle yndlingsfilmene mine uansett.

De viktigste bøkene mine. Resten har jeg ikke plass til i bokhylla.

Noen flere bøker og noen CD'er. Jeg har et endeløst lass til med CD'er, men igjen... null plass.

Advent Children-postkorta mine. Disse blir nok med til Sandefjord.

Denne ekstremt pittoreske vifta er jo made of turistness, men jeg liker den likevel. Vakreste minnene sine, det.

To tårn-plakaten som henger på døra mi. Den har hengt der lenge, den. Og oh, jeg så for så vidt To tårn i går med Vibeke, og Ringens brorskap kvelden før der igjen. Er alltid så godt å se igjen de filmene. Og - jeg føler meg på en måte litt blasfemisk for å i det hele tatt tenke på sånne ting når jeg ser Ringenes herre - men er det bare meg, eller er det veldig mye fysisk kontakt mellom hannkjønn i de filmene? Bare sånn... en tanke, liksom.

Men ja. Nå må jeg sikkert gå og pakke mer. Jeg er ikke sikker på om jeg liker det.