Denne kommer litt utenom. Jeg har jo tross alt allerede vært innom A.
Jeg har hørt litt på Anton Ruud and the Wrong Way Home før, men dette er så innmari fint at jeg nesten ikke veit hvor jeg skal gjøre av meg. Skulle gjerne posta noen YouTube-linker for dere som ikke har Spotify, men jeg har ikke klart å oppdrive annet enn liveklipp, som forøvrig sikkert også er veldig bra og som dere veldig gjerne må søke opp på eget initiativ. Men altså, denne plata. Og denne sangen. Og egentlig alle sangene, men etter at jeg ved en tilfeldighet fant singelen med Endelig en som skjønte det på Big Dipper, har jeg knapt nok klart å slutte å spille den av. Vær så snill, for deres eget beste, hør.
onsdag 4. desember 2013
tirsdag 3. desember 2013
Tre anbefalinger på G
Gibbous Fashions - Jeg har aldri kjøpt noe herfra fordi det er liiiitt over min prisklasse, men SÅ MANGE SYKT FINE KJOLER HERREGUD. Fordi folk sikkert ikke gidder å gå inn på nettsida uten bildebevis, så låner jeg noen av mine favoritter litt bare for å vise dere at shitshitshit:
Og flinke syfolk sier jo at jammen dette er jo ikke noe vanskelig å få til sjøl, men det er lett for dem å si, for jeg kan jo ingenting i det hele tatt. Men inntil videre drømmer jeg meg bort når jeg ser på alle de nydelige bildene derfra og håper på at en vakker dag kan jeg komme til å, med litt hjelp, få lagd meg noe lignende sjøl.
Granada - Hvis noen av dere ikke har fått med dere hvor glad jeg er i denne byen, bes dere lese her og her. Noen av dere som kjenner meg via Skrivebua kan kanskje også huske de mange lengselsfulle dikta jeg spamma sida ned med i en periode. Nå er det fire år siden sist jeg var der, og det begynner å føles for lenge. Granada ligger en ikke så altfor lang busstur unna Málaga, men har heldigvis blitt spart for det voldsomme turisteriet som preger Spanias sørkyst. Isteden finner man olivenlunder, appelsintrær, myke popler og gater man kan danse seg vill i. Bildene jeg har tatt derfra yter stedet overhodet ikke rettferdighet, men jeg lover at det er vakkert nok til å ta pusten ifra, om ikke deg, så i væffal meg:
General Forsamling - Dette er nok den mørkeste stemmen du noen gang kommer til å høre - attpåtil på jærsk! Generalen spiller tungsindig, treig blues med kun det aller nødvendigste av instrumenter, og han gjør det veldig godt. Eller, som han sjøl beskriver det, "fra Jærens forblåste og Gudsforlatte strender kommer mannen som kaller seg General Forsamling. Med sine nidviser om brennevin, kvinnesvik og depresjoner, sprer han det glade budskap…" Sjekk ham ut på Facebook og Urørt, og hør for all del aldeles nydelige Heim te Odland før du klikker deg vekk fra bloggen min:
Og flinke syfolk sier jo at jammen dette er jo ikke noe vanskelig å få til sjøl, men det er lett for dem å si, for jeg kan jo ingenting i det hele tatt. Men inntil videre drømmer jeg meg bort når jeg ser på alle de nydelige bildene derfra og håper på at en vakker dag kan jeg komme til å, med litt hjelp, få lagd meg noe lignende sjøl.
Granada - Hvis noen av dere ikke har fått med dere hvor glad jeg er i denne byen, bes dere lese her og her. Noen av dere som kjenner meg via Skrivebua kan kanskje også huske de mange lengselsfulle dikta jeg spamma sida ned med i en periode. Nå er det fire år siden sist jeg var der, og det begynner å føles for lenge. Granada ligger en ikke så altfor lang busstur unna Málaga, men har heldigvis blitt spart for det voldsomme turisteriet som preger Spanias sørkyst. Isteden finner man olivenlunder, appelsintrær, myke popler og gater man kan danse seg vill i. Bildene jeg har tatt derfra yter stedet overhodet ikke rettferdighet, men jeg lover at det er vakkert nok til å ta pusten ifra, om ikke deg, så i væffal meg:
General Forsamling - Dette er nok den mørkeste stemmen du noen gang kommer til å høre - attpåtil på jærsk! Generalen spiller tungsindig, treig blues med kun det aller nødvendigste av instrumenter, og han gjør det veldig godt. Eller, som han sjøl beskriver det, "fra Jærens forblåste og Gudsforlatte strender kommer mannen som kaller seg General Forsamling. Med sine nidviser om brennevin, kvinnesvik og depresjoner, sprer han det glade budskap…" Sjekk ham ut på Facebook og Urørt, og hør for all del aldeles nydelige Heim te Odland før du klikker deg vekk fra bloggen min:
fredag 29. november 2013
Angående gårsdagen
mandag 25. november 2013
Kulturnatt Lillehammer
Nå begynner faktisk alt å bli klart til den første helga i desember, nærmere bestemt 5. - 8. desember. Det er med andre ord egentlig heller snakk om kulturnetter, med massevis av program for alle og enhver, enten man er ung eller gammal, popkulturell eller høykulturell, opptatt av sport eller kunst. For det nye med årets Kulturnatt (reint bortsett fra arrangørene, mener jeg, derunder yours truly), er at vi samarbeider med World Cup som foregår omtrent samtidig. Dermed blir det ei helg full av opplevelser der absolutt alle skal kunne finne noe som passer helt perfekt for akkurat dem.
Valkyrien Allstars bidrar med fengende hardingfelerock på åpningsseremonien den 5., og dermed er stemninga satt for de kommende dagene. Enten man liker opera, synthpop, tradisjonell julemusikk eller pønk, vil musikkelskeren kunne se fram til mye spennende. Vi byr i tillegg på teater, opplesninger, markeder, kunstutsillinger, filmvisninger og mye, mye mer. Vi har dessuten en åpen mikrofon for alle som kan tenke seg å opptre, profesjonelle som amatører, uansett alder, uansett kvalitet, for her er terskelen lav. For fullt program, sjekk ut den offisielle hjemmesida her. For alle ferske oppdateringer, delta på Facebook-eventen og lik oss i samme slengen.
På vegne av alle arrangørene ønsker jeg deg og alle vennene du kan få tak i, hjertelig velkommen til fire innholdsrike dager, kvelder og netter!
Valkyrien Allstars bidrar med fengende hardingfelerock på åpningsseremonien den 5., og dermed er stemninga satt for de kommende dagene. Enten man liker opera, synthpop, tradisjonell julemusikk eller pønk, vil musikkelskeren kunne se fram til mye spennende. Vi byr i tillegg på teater, opplesninger, markeder, kunstutsillinger, filmvisninger og mye, mye mer. Vi har dessuten en åpen mikrofon for alle som kan tenke seg å opptre, profesjonelle som amatører, uansett alder, uansett kvalitet, for her er terskelen lav. For fullt program, sjekk ut den offisielle hjemmesida her. For alle ferske oppdateringer, delta på Facebook-eventen og lik oss i samme slengen.
På vegne av alle arrangørene ønsker jeg deg og alle vennene du kan få tak i, hjertelig velkommen til fire innholdsrike dager, kvelder og netter!
fredag 22. november 2013
torsdag 21. november 2013
Noen tanker om Styrtet engel
Som jeg nevnte for noen innlegg siden, tilbrakte jeg torsdag for ei uke siden i tigerstaden for å se Styrtet engel på Nationaltheatret. Jeg lovte Karoline tankene mine om hendelsen, og dermed bare begynner jeg:
La meg først få si at jeg veit at det er å banne i kirka å dra inn romanen stykket/filmen er basert på i annenhver setning, men dette er nå en gang ingen anmeldelse, og jeg kan gjøre som jeg vil. Jeg er fullstendig klar over at de er to forskjellige verker som skal vurderes på ulike grunnlag, men når jeg så stykket utelukkende fordi jeg likte boka så godt, er det for eget personlige vedkommende uunngåelig.
Jeg er, helt ærlig, dårlig vant med å gå på teater. Jeg var på en del forestillinger da jeg var liten, pluss at jeg så Forvandlingen (basert på Kafka, ja) på Nationaltheatret for et par år siden, men dette var nok mitt aller første møte med fullengdes eksperimentelt teater. Og det er strengt tatt veldig teater. Teaterskuespillere har liksom en helt annen måte å snakke og te seg på enn hva filmskuespillere har, og mange vil jo si at styrken i teateret ligger kanskje nettopp her. For meg føltes ikke dette riktig. Det blei en veldig melodramatikk over det hele som jeg sjøl ikke syntes kledde den fragmenterte historien, eller rettere sagt historiene. Per Olov Enquists roman er lavmælt, finstemt og poetisk, og den ropende måten en del av replikkene blei framført på, syns jeg sjøl tok fokuset vekk fra nettopp dette florlette som karakteriserer romanen. Det samme gjelder visse veldig voldsomme effekter med discolys og dansemusikk som jeg sleit med å få plassert i stiluttrykket jeg overordna syns Styrtet engel har. Jeg veit heller ikke om det er utelukkende positivt å ikke ha lest romanen på forhånd (og dermed være fritatt for forventninger av en spesiell type, mener jeg). I gjengen jeg var en del av på totalt fire som så forestillinga for ei uke siden, hadde bare én av oss ikke allerede lest den. Han hadde opprikige problemer med å følge med, og det forstår jeg godt. Styrtet engel er et mildt sagt abstrakt stykke leseropplevelse, men en ekstremt presis fortellerstemme gjør det ikke til et problem å holde tritt. Jeg syns teaterutgaven har blitt unødvendig rotete. Jeg syns ikke det tilfører stykket noen ting at skuespillerne bytter på å spille de forskjellige rollene, med unntak av overflødig forvirring.
Nå virker jeg sikkert veldig negativ her, men sannheten er at jeg ikke helt veit åssen jeg skal forholde meg til denne teateroppsetninga. Det var absolutt interessant, og jeg likte måten de hadde bygd kulissene som et slags enormt stilas med flere rom, og som dermed åpna for å la oss ta del i de forskjellige historiene samtidig. Men alt i alt syntes jeg det blei for mye av det gode for å fortelle en historie som hadde greid seg med helt minimalt av alt.
La meg først få si at jeg veit at det er å banne i kirka å dra inn romanen stykket/filmen er basert på i annenhver setning, men dette er nå en gang ingen anmeldelse, og jeg kan gjøre som jeg vil. Jeg er fullstendig klar over at de er to forskjellige verker som skal vurderes på ulike grunnlag, men når jeg så stykket utelukkende fordi jeg likte boka så godt, er det for eget personlige vedkommende uunngåelig.
Jeg er, helt ærlig, dårlig vant med å gå på teater. Jeg var på en del forestillinger da jeg var liten, pluss at jeg så Forvandlingen (basert på Kafka, ja) på Nationaltheatret for et par år siden, men dette var nok mitt aller første møte med fullengdes eksperimentelt teater. Og det er strengt tatt veldig teater. Teaterskuespillere har liksom en helt annen måte å snakke og te seg på enn hva filmskuespillere har, og mange vil jo si at styrken i teateret ligger kanskje nettopp her. For meg føltes ikke dette riktig. Det blei en veldig melodramatikk over det hele som jeg sjøl ikke syntes kledde den fragmenterte historien, eller rettere sagt historiene. Per Olov Enquists roman er lavmælt, finstemt og poetisk, og den ropende måten en del av replikkene blei framført på, syns jeg sjøl tok fokuset vekk fra nettopp dette florlette som karakteriserer romanen. Det samme gjelder visse veldig voldsomme effekter med discolys og dansemusikk som jeg sleit med å få plassert i stiluttrykket jeg overordna syns Styrtet engel har. Jeg veit heller ikke om det er utelukkende positivt å ikke ha lest romanen på forhånd (og dermed være fritatt for forventninger av en spesiell type, mener jeg). I gjengen jeg var en del av på totalt fire som så forestillinga for ei uke siden, hadde bare én av oss ikke allerede lest den. Han hadde opprikige problemer med å følge med, og det forstår jeg godt. Styrtet engel er et mildt sagt abstrakt stykke leseropplevelse, men en ekstremt presis fortellerstemme gjør det ikke til et problem å holde tritt. Jeg syns teaterutgaven har blitt unødvendig rotete. Jeg syns ikke det tilfører stykket noen ting at skuespillerne bytter på å spille de forskjellige rollene, med unntak av overflødig forvirring.
Nå virker jeg sikkert veldig negativ her, men sannheten er at jeg ikke helt veit åssen jeg skal forholde meg til denne teateroppsetninga. Det var absolutt interessant, og jeg likte måten de hadde bygd kulissene som et slags enormt stilas med flere rom, og som dermed åpna for å la oss ta del i de forskjellige historiene samtidig. Men alt i alt syntes jeg det blei for mye av det gode for å fortelle en historie som hadde greid seg med helt minimalt av alt.
mandag 18. november 2013
Hverdagsglimt
Hei alle barn, det er kaldt ute, og det er helt greit, jeg er dårlig til å holde orden rundt meg, men jeg har ganske mye å finne på om dagen, noen ganger stresser jeg, men Jørgen er flink til å roe meg ned, Kollektiv Turmstrasse er veldig passende høstmusikk, vi ser ekstreme mengder Twin Peaks og The Walking Dead om dagen, og se, vi har en humørkanin:
Vi har også verdens kuleste håndsåpe:
Og siden jeg først er så godt i gang med å poste bilder, kan jeg jo òg vise dere gresskaret vårt i år, til tross for at Halloween begynner å bli noen uker siden, som dessverre ikke ser like friskt ut som på bildet lenger:
Og dere, nå til helga, det vil si nærmere bestemt lørdag klokka to, må dere komme på Tante Gerda, som er Hamars kanskje aller hyggeliste kafé. Jeg leser dikt etter beste evne, de har gratis påfyll og så selger de utrolig mye spennende. Anette i klassen min selger også ting hun har lagd sjøl på Larsen, nabokafeen, så jeg foreslår at du tar deg en tur dit etterpå.
Ta godt vare på dere sjøl i ruskeværet, og unn deg nå for all del rikelig med te!
Vi har også verdens kuleste håndsåpe:
Og siden jeg først er så godt i gang med å poste bilder, kan jeg jo òg vise dere gresskaret vårt i år, til tross for at Halloween begynner å bli noen uker siden, som dessverre ikke ser like friskt ut som på bildet lenger:
Og dere, nå til helga, det vil si nærmere bestemt lørdag klokka to, må dere komme på Tante Gerda, som er Hamars kanskje aller hyggeliste kafé. Jeg leser dikt etter beste evne, de har gratis påfyll og så selger de utrolig mye spennende. Anette i klassen min selger også ting hun har lagd sjøl på Larsen, nabokafeen, så jeg foreslår at du tar deg en tur dit etterpå.
Ta godt vare på dere sjøl i ruskeværet, og unn deg nå for all del rikelig med te!
Abonner på:
Innlegg (Atom)