onsdag 20. mai 2009

Munich (2005)

Hulken spiller denne gangen Avner, som er Mossad-medlem og fornøyd med det. Etter massakren utført av palestinere under OL i München i 1972, bestemmer Israel seg for å ta hevn, og sender Avner og noen flere folk ut i Europa for å snikmyrde de ansvarlige for aksjonen.

Og det er igrunn dét. De finner folk, dreper dem, finner nye folk, dreper dem, må kanskje løpe litt fordi bomba ikke funka som den skulle, gjemmer seg bak en bil, finner nye folk, dreper dem, utveksler noen skudd, finner nye folk... Altså, det jeg prøver å si, er at det ikke er så interessant. Klart, sitter man med testosteron ut av øra og kan ikke tenke seg noe tøffere enn eksplosjoner og skytevåpen, er jo dette en real lekkerbisken. For alle oss andre føles det som en evigvarende deja vu.

Riktignok er ikke dette en udelt negativ affære. Den har på alle måter sine sterke sider, og psykologien funker jo på sett og vis. Jeg likte det at filmen, til tross for å bli sett fra Israel sin synsvinkel, igrunn ikke tar noe standpunkt i forhold til hvem som har rett i konflikten, og at vi slipper alle de slitsomme pekefingrene. Likevel greier det ikke helt å veie opp for at det meste som skjer i bunn og i grunn er driiiitkjedelig.

Dette blei en fryktelig kort anmeldelse, men det er ikke alltid det er så mye å si.

Dommeren har talt: 3

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar