OK. Du kommer ikke til å lese dette. Eller, i teorien er det vel en viss sjanse, i og med at det tross alt ligger ute på det nakne nettet, men situasjonen tatt i betraktning... nei.
Likevel. Hva var vitsen med å fortelle meg at du dro på onsdag når du stakk allerede før jeg fikk sagt ha det? Hvorfor faen ignorerte du meg i hele går kveld og fikk meg til å sitte og grine på rommet mitt i flere timer? Kunne du bare ikke ha ignorert meg helt fra starten av, da, sånn at jeg slapp å føle noe for deg som jeg hadde lovt meg sjøl å ikke føle, men som jeg endte opp med å føle likevel? Du kunne ha latt meg gå og hente klesvaska mi sjøl, mørkredd og jævlig, i steden for å på eget initiativ følge meg ned, skru på lyset for meg og følge meg helt bort til døra. Du kunne ha holdt kjeft om at jeg så bra ut i kjole, og du hadde heller ikke trengt å be meg bli med og se serier nede i kjelleren i det rommet ingen bruker.
Faen ta deg. Jeg savner deg, og det har ikke gått en dag en gang. Jeg savner deg noe helt forjævlig. Og jeg liker deg bedre enn jeg burde. Og jeg griner igjen, sjøl om du sikkert ikke har gått av toget enda engang, fordi det kommer til å bli et jævla smertehelvete, og det er hvite vegger, og lakener som lukter bakterier og sterile sprøytenåler. Og du skjønner så jævla godt hvem du er, så du får ikke lov til å ignorere meg igjen.
Nå veit jeg ikke helt om jeg burde kommentere for jeg kjenner ikke saken og føler liksom at dette kanskje er mer intern frustrasjon, men akk, jeg kjenner det liksom mot meg, du beskriver det hele sånn at jeg nærmest føler de følelsene du formidler selv og kan jeg bare gi deg en klem? En liten, diger virtuell klem som bærer med seg et lite håp om å være trøstende og bringe et lyspunkt i det hele. Håper i hvert fall ting ordner seg og at det går bra med deg og sånt, blir så glad i folk selv om jeg bare kjenner dem på nettet. Og ja, klem <3
SvarSlettIkke steng deg inne for lenge.
SvarSlettTrøsteklem
ai. klem<3
SvarSlettshit!
SvarSlettdet er kanskje derfor jeg ubevisst ikke greier å bli forelska, for det gjør jo bare vondt uansett. men utifra erfaring, går sånne ting over etter en uke, maks to. folk er kanskje forskjellig, men selv om det gjør vondt nå og det føles som om det skal vare for alltid...! så gjør det altså ikke det.
stor klem!
og en annen ting: dette var skikkelig godt litterært skrevet! you go girl
SvarSlettKondolerer...Ja det tar tid, og bare ta den tiden du trenger. Håper virkelig du kommer ut av det snarest mulig, og hvis det hjelper brant jeg meg også i løpet av fjoråret. Uannsett god bedring!
SvarSlettAwh, kjære deg <3 du veit, ting går betre, og kanskje, kanskje han ignorerte deg fordi det er gjengjeldt? mennesker er kompliserte, spesielt gutar, og berre.. eg er så lei meg, for at du er lei deg, og du veit eg er her, men du skal ikkje sjå vekk ifrå den muligheten, samt det faktum at de er gode vener, så kanskje han berre meinte det godt? Akk, du må ikkje dra deg sjølv ned, du er for fin for det! <3
SvarSlettDet går faktisk bedre allerede, nå som det verste sjokket har gitt seg, eller hva jeg skal si. Dere rører meg nonetheless <3
SvarSlettAh au. Har lest siste mailen av deg no, skal svare deg skikkelig imorra, men dette virka ikkje bra. Men kva skal eg sei? Herregud, kjærleiken skal vere så komplisert av og til altså. Berre.. Du fortjena oppturar no, jente! Det blir bedre, sant?
SvarSlettI will email you, you know <3
åh. oi. men det at du har det finere nu er bra? ogsukk. ja, bleh. jeg klarer ikke si fine ting og trøste, for jeg veit at kjærlighet kan være jævlig og ekkelt iblant.
SvarSlettmen, send en mld om du vil prate, og slikt, også må du dessverre nøye deg med cyberhugz atm.
*knuseklem*
Takk, dere <3
SvarSlett