Her skal det stå ei kul, givende overskrift

Nei, jeg er ikke kreativ i dag.

Egentlig har jeg ikke så mye å si. På oppfordring fra Lisa og Astrid, venter jeg med filmanmeldelsen jeg har liggende på lur, og gjør i steden noe så oppfinnsomt som å fortelle litt om åssen det egentlig rusler og går i Sandefjord. Og i og med at jeg går film, fant jeg ut helt av meg sjøl at det kanskje er litt lurt/fint/passende å slenge inn det første ferdige prosjektet vårt, produsert under den ikke-så-episke Hudøturen vår (til tross for at sjølve redigeringsprossessen var desto mer episk). Jeg virker sikkert veldig negativ nå, men jeg er bare ikke så glad i sånne ting. Så sjøl om jeg sier at det var koselig på filmen, liksom, så... vel. Kunne jo ikke være THA GLEDESDREPER!11!1!!1 D: når vi skulle vise den fram for hele skolen heller, fant jeg ut. Så ja. Hvis noen faktisk ser hele skiten, så må de for all del si ifra i en kommentar. På den måten kan jeg personlig overrekke dem litt kudos. Kvaliteten er forresten som den er fordi ellers ville ikke Blogspot la meg laste den opp.



"Er det litt feil å filme dette, eller?" Åh, som jeg elsker Tor Espen. Og han som forklarer at aktivitetsløypo (som de sier på Stord) gikk litt som dette eplet; ganske halvveis, heter Gjermund. Han går tegning. Jeg har nevnt ham i et tidligere innlegg. Blir spennende å se om noen av dere greier å huske det. Nevnte ham ikke ved navn den gangen, da. Og btb lurer jeg på hvor mange som egentlig blir overraska over at jeg var på den gruppa som blant annet lagde rulleteksten. Hahahaha.

Oh, og noen av dere husker sikkert at jeg var skeptisk og engstelig. Alt er fint nå. Vel, ikke absolutt alt, men det kan vi sikkert komme tilbake til en vakker dag. Dessuten er det ikke sikkert at alt er så ille som jeg liker å forestille meg. Det kan jo faktisk hende at det går riktig så bra. I dag har jeg til og med en positiv dag, så jeg trur at alt er mulig. Det er en herlig følelse.

Jeg har forresten blitt veldig glad i vennene jeg har fått her. Og veldig glad i den medfølgende internhumoren. Glasskuk! Felleskuk! Kristine-sandwich! Blødkage! MacLovin! Transer! Bombehopp! Rullings! Pølser (jf. en av rulletekstsekvensene, som forøvrig gjorde at Tor Espen, Kristian og jeg, som alle går i samme klasse, lo oss spent i hjel da friluftsliv sang en pølsesang på Hudøkvelden)! Åh. Vakre mennesker.

Et par randomme kosebilder til slutt:


Og så driver jeg og skriver teatermanus nå. Er noe møl om engler og himmelen og gud og paradis. Det blir ganske harry og sjølhøytidelig og dårlig, igrunn.