"De to første Evil Dead-filman er egentlig heilt lige, bare at toåren har større budsjett." Det var med andre ord ikke min beslutning at vi absolutt skulle se en oppfølger uten å ha sett eneren på forhånd. I utgangspunktet strider det nemlig mot ett av mine grunnprinsipp. Likevel føler jeg ikke helt at jeg trengte eneren å støtte meg på. Dette er ikke det mest kompliserte komplottet jeg har vært borti.En dude og ei jente er i ei hytte. Jeg fikk ikke med meg hvorfor, men jeg trur ikke det spiller så stor rolle. De finner en mystisk teip som de selvfølgelig må spille av, og dette får litt ånd i lampe-effekt. Ut kommer nemlig en slags demonkraft som har makta til å besette mennesker. Jenta er uheldig nok til å få denne krafta i seg, og duden er nødt til å drepe henne. Samtidig dukker noen flere folk opp, og nå må alle sammen slåss mot både oppråtna, levende lik og besatte utgaver av hverandre.
Dette er en film som egentlig har en del til felles med Drag Me to Hell med unntak av én ting; sjarm. Og i og med at Drag Me to Hell var nådeløst sjarmløs, betyr ikke det annet enn at sjarmen kommer i dennes favør. Ellers er det rævva spesialeffekter og ballesugende skuespill i høyfokus, og strengt tatt er det vel egentlig enda verre her, men her er i det minste folka fullstendig klar over sjøl hvor elendig det er, og det er her sjarmen kommer inn i bildet. Det er halvveis/75 %/helt og holdent meninga at det skal være litt halvdårlig. Og det er deilig å se!
Hva kan jeg si? Dette er skikkelig gladvold på sitt aller koseligste. Blod fra høytrykksspylere, snakkende utstoppa rådyrhoder, motorsagarmer, ultracheesy replikker.... hva mer kan en splatterentusiast ønske seg? For er det én ting folkehøgskolelivet har lært meg, så er det skjønnheten i opphogde innvoller og rullende kroppsdeler. Dette er en film det fenger av! Snart kommer jeg sikkert til å se eneren og treeren og.
Men... det er ikke en god film. Det er totalt umoralsk å gi en høyere karakter, og egentlig er vel den allerede gitte karakteren umoralsk nok i seg sjøl...
Dommeren har talt: 5
Har ikke noen plan om å se "Evil dead"-filmer med det første, men er enig med deg i at det er fint når folk veit at det ikke er noe bra det de skaper og bare gjør det sjarmerende dårlig på en måte. Det er mye, mye bedre enn når noen tror de skaper noe fantastisk og egentlig skaper noe elendig (á enkelte "musikk"opplevelser under Idol-auditioner). Selvironi og sjarm er mye bedre i lengden.
SvarSlettOg jeg vet ikke hvor mye du fikk ut av denne kommentaren, men poenget er at jeg er enig med du i mye forskjellig som du nevner her da altså...
Det blir jo nesten litt Sokrates over det! Erkjenn deg sjøl og det der <3
SvarSlett