Jeg befinner meg i en... hva heter det... pressa situasjon? Jeg veit liksom ikke egentlig engang om jeg tør å skrive om det på bloggen min. Men jeg satser egentlig litt på at det bare er folk som kommenterer som faktisk leser, og da bør det kunne gå an.
Altså. Det er en person på skolen her som kan være ganske slitsom til tider. Vedkommende strever veldig etter å bli den mest populære, hvis dere skjønner, og alle som ikke er i vedkommendes fanklubb, syns personen er temmelig irriterende. Men det er liksom det og. Personen stenger jo ikke folk ute eller mobber eller er stygg på noe som helst plan. Krampaktig hyggelig, men hyggelig like fullt.
En annen person har gått møkk lei denne første personen jeg nevnte. Det er fest til helga, og vedkommende planlegger å konfrontere den andre med det, og hvis den andre svarer vedkommende tilbake på en måte personen ikke liker, har vedkommende tenkt til å banke denne andre. Og let's face it; å være manisk populær er ikke grunn nok til å bli banka dritten ut av. Legg til i regninga at person nummer to er myyyye større enn person nummer én. Har person nummer to i tillegg fått i seg litt å drikke, noe som strengt tatt er å regne med, er jeg oppriktig redd for vedkommendes evne til å se når det er nok.
Egentlig skulle jeg ikke visst dette. Dette var noe person nummer to sa til noen vedkommende så på som sin medsammensvorne, som for å gjøre det hele enda mer intrikat er skolens største sladrekjerring. Sladrekjerringa sa det videre til et utvalg andre. Som sa det videre til meg, for så vidt uten egentlig å ville si det fordi de (eller i væffal en av dem) ville holde meg utafor, men så sa den andre det likevel.
Så nå sitter vi jaggu fint i det. Et ensifra tall på skolen veit hva person nummer to har planlagt. Person nummer én er ikke en av dem. Hvis vi konfronterer person nummer to, eller sier det til person nummer én eller en av lærerne eller det på noen måte kommer ut, kommer person nummer to til å gå etter sladrekjerringa. Det ville vært jævlig stygt gjort av oss. Men hvis vi ikke sier noe, er vi så godt som medskyldige. Vi har til og med hatt møter - eller de andre som veit det, ettersom denne ene personen som nevnt ikke ville ha meg innblanda, noe jeg oppi det hele tross alt ikke kan greie å syns er annet enn smigrende - men vi kommer liksom ikke fram til noe som helst uten at det skal gå utover noen. Og for å gjøre det hele enda verre, i væffal for eget vedkommende, er at nevnte person nummer to egentlig er en god venn av meg.
Er det slemt av meg å si at helt, helt egentlig skulle jeg ønske at jeg aldri hadde fått greie på det?
Hæhæ, dette var hotel cæsar-forvirrende, men jeg skjønner greia.
SvarSlettDet man ikke vet, har man ikke vondt av. Og det du ikke har vondt av, er godt for deg. Tatt i betraktning at du har det generelt godt da! Og noe slikt burde være positivt for folk som bryr seg om deg. At du har det bra, altså.
Um, hva var egentlig poenget her?
Anyways, nu er det bare dags att holde käft!
/signed
Heisann.
SvarSlettHvis jeg skjønte det rett er person nummer to den som ikke liker person nummer en og skal banke han/ho?
Hvis person nummer to er en venn av deg så burde jo ikke det være et problem å si det til han?
Ja, noen kommer kanskje til å bli såret/skuffet/banket opp? Men tenk dere hva som er best da. Er det bedre å bli banket opp eller å bli kjefta på for at du har sladra?
Problemene blir ikke større enn man gjør de til selv og om en uke er allting glemt.
Hmmm.. Føler ikke at jeg har nok innsikt til å uttale meg om situasjoen, får bare håpe at det ender på best mulig måte
SvarSlettJeg må ærlig innrømme at det er en intrikat sak.
SvarSlettJeg vil kunne påstå at det er en smule egoistisk å si at man aller helst ikke ville vite hva som skal til å skje.
Men fakta er fakta og du sitter nå mellom barken og treet.
Jeg ville gått på følelsen egentlig. Er 1 harmløs, så ser jeg ingen grunn til å ikke konfrontere 2 med saken. Ja, greit, Fru Sladder blir sikkert kjeftet på, men jeg vil kunne si at det er bedre enn at folk blir regelrett skadd.
Det jeg også ville tatt i betraktning er om 2 har som vane å bli _veldig_ full når han drikker? Kan han gå over stokk og stein? Er det sjans for at det blir alvorlige skader?
Hva du gjør er jo ditt eget valg, men rent personlig synes jeg det er unødvendig at folk blir skadd.
Gossip girl. Omg.
SvarSlettHøres ut som om person nummer to har mer muskler enn hjerne. Eller kanskje han bare er stor i kjeften. Aner ikke jeg, men han høres litt tilbakestående ut hvis oppførselen til person én rettferdiggjør å banke han opp. Det er jo person to som blir upopulær av det, ikke person én. Det vil jo ikke endre noe som helst, bortsett fra at toern kanskje blir utvist.
Uansett så er det ikke noe som SKAL skje. Det er noe som KAN skje, og derfor vet du ikke hva du skal gjøre. Hadde du visst 100 % sikkert at det kom til å skje, så hadde du funnet en løsning. Nå er det liksom bare en gjetning, og da er det ikke grunn nok til å snakke med lærere eller lage noen stor sak ut av det. Hadde det vært krystallklart at det kom til å skje, så hadde vel sladrekjerringen vært helten i manges øyne. Selv nå er det litt sånn, dersom sladringen er motivert av... bekymring...
Enig med alle kommentarene så langt og det du har skrevet i innlegget, så jeg skjønner at du er midt i et helsikes dilemma, når jeg også sliter med å finne noe som er 100 % riktig å gjøre i denne situasjonen. Selv om du sier at ikke skulle ha visst om dette i første omgang, synes jeg likevel du bør si ifra. Først til person nummer to, som åpenbart har et større problem enn person 1 hvis han/hun tror at det å banke folk hjelper. Hjelper på/mot hva?
SvarSlettFor det andre synes jeg at du etter å ha snakket med person nummer 2 om saken, går til en lærer eller til rektor, hvem enn det passer for deg å snakke om det med. Si det som det er, si hvem det gjelder og forhåpentligvis kan lærerne forhindre at denne episoden skjer.
Dette er en rimelig alvorlig sak, og selv om Håkon her sier at det strengt tatt ikke trenger å skje, er det snakk om at en person kanskje blir banket, og er ikke det alvorlig nok til å ta opp med skolens ledelse, så veit ikke jeg.
Håper det ordner seg!
Iiiik.... nei, eg kan forstå du ikkje ville vite... Herreeee. Men nei, om person nr 2 er god ven, burde de snakke, og du vere snille Kristine og prøve å forklare at å banke person nr en ikkje er nokon god utveg? Sånn, seriously. Også burde du sei det til ein lærer, elns, sjølv om det kan gå utover sladerkjærringa, fordi eigentlig, så er det litt sladrekjærringa sin feil, sidan ho ikkje skulle seie noko in the first place (slik eg las det). Ergo; du burde snakke med person nr to og nokon vaksne, fordi du er god og meina ingenting vondt? <3
SvarSlettPressa situasjon ja. Det kan du seie...Men uansett korleis endar så er du vel ikkje den einaste som veit ditta, og då blir du nok ikkje den einaste som skal ta støyten aleine. Men likevel så kjenner du kanskje ein samvittighet til å gjere noko. Gjer ikkje dei andre det? Kanskje du skal konfrontere kompisen din uansett kor lite du vil det? Og kor alvorlig trur du han meinar det?
SvarSlettVonar at dette ordnar seg altså!
Jeg trur faktisk situasjonen er mer eller mindre under kontroll nå. Det var en i "de som veit det"-gjengen som endte opp med å snakke til person nummer to om det, og vedkommende er egentlig bare veldig stor i kjeften, og så snakka vedkommende med sladekjerringa etterpå, og vel... ja. Poenget er at jeg er ganske sikker på at alt har ordna seg likevel. Lang historie. Men jeg takker for omtanken deres!
SvarSlett