Pineapple Express (2008)

Hasjentusiasten Dale blir vitne til et mord. Problemet er at morderne har sett ham utafor, og sjøl om han kjører vekk i forrykende fart, har jointen hans detti ut av vinduet. En av morderne er tilfeldigvis en av klientene til Saul, som også er dealeren til Dale, og denne klienten veit at Saul er den eneste som selger varianten pineapple express - som han selvfølgelig er i stand til å identifisere. Konsekvensene av dette blir selvfølgelig at Dale og Saul blir nødt til å flykte.

Jeg skal innrømme at jeg på en generell basis har opparbeida meg en viss sans for den nye bølgen bromance-filmer som har dukka opp i det siste. Likevel har jeg liksom vagt på følelsen av at alle sammen prøver å være Superbad, sjøl om de skulle ta opp helt ulike temaer. Det blir liksom litt av de samme karakterene, den samme sinnssyke, men innerst inne hjertevarmende humoren, og de samme verdiene som står i fokus. Og det er jo i utgangspunktet ikke noen dårlig ting, for Superbad tilhører jo definitivt kremen av amerikanske komedier, men det blir jo likevel til at det føles litt halvhjerta.

Men, slightly Superbad-wannabe-tendensete eller ei, dette er jo neiggu ikke så verst artig likevel. Der filmen ikke alltid får det hundre prosent til på humorplanet, pøser den på med biljakter, skyting og eksplosjoner, og for én gangs skyld greier jeg å sette pris på en sånn kompensasjon. Det passer faktisk inn i en sånn høytempofilm som dette, og det blir jo til at du lar deg fenge.

Alt i alt er dette en film som etterlater deg med et smil på munnen. Så veldig dypt eller spesielt intelligent er det desidert ikke. Tvert imot er det snakk om temmelig billige poeng og en del actionscener som henvender seg til de enklere instinka våre, men det er jo ikke uengasjerende av den grunn. Så om den låner litt fra enkelte andre filmer, så kan man jo ikke kalle dette en mislykka film uansett. Ikke årets morsomste, men en nokså vittig sak i festlig lag lell.

Dommeren har talt: 4