Ei elv en plass nedi sørstatene skal viskes ut til fordel for en demning, og en kompisgjeng på fire bestemmer seg for at de må padle den igjennom i kano nå før det er for seint. Selvfølgelig går det ikke som planlagt, og våre venner møter på hindringer i form av både rabiate hillbillyer og ukontrollerbare naturkrefter.Jeg trur det er veldig lett å si om en film som denne at den er bra utelukkende fordi den viste bilder som i 1972 var så godt som uakseptable å vise på både lerret og skjerm, og som for all del er sterke i dag og. Men det er på langt nær det eneste som er bra her. I bunn for det hele ligger det en stram samfunnskritikk av vår teknologiske framtid, samt at skuespillet er i særklasse. I tillegg er det flere småting som duver litt i bakgrunnen som tas opp, som feighet versus mot, og åssen det kommer helt nydelig fram mellom Jon Voight og Burt Reynolds (seriøst, jeg er elendig til å huske filmnavn). Dessuten er det jo rett og slett spennende, herregud. Det skjer jo noe hele tida!
Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg syns det dabber litt av mot slutten, med politiet og etterforskninga og alt det der. Jeg er fullstendig klar over at det er bortimot umulig å opprettholde trøkket fra de første halvannen timene absolutt hele veien, men jeg syns de rolige scenene helt på tampen blir litt for dryge, faktisk. I tillegg er jeg usikker på om jeg likte åssen hele greia da alt kom til alt endte med å bli avrunda. Men det blir jo likevel aldri dårlig av den grunn.
Den klassiske dueling banjos-scena innfridde forøvrig forventningene mine, og mer enn det. Jeg blei faktisk overraska over hvor sykt bra den egentlig er.
Dommeren har talt: 5
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar