søndag 22. november 2009

Utdrag fra mitt miserable liv

Ja, jeg er klar over at det har blitt helt sykt mye klaging og sjølmedlidenhet i det siste. Men faen, alt går jo til helvete for tida. Hele vennegjengen min minus én stakk på kino for så å stikke på byen i dag, liksom. Uten å si ifra til oss. Jævla koselig gjort. Men Trine hadde ei venninne på besøk, da, så hun, jeg og Henrik endte opp med å sitte og prate og spise snop på rommet mitt i et betydelig antall timer i steden. Og joda, det var jo koselig, det. Men herregud, vi hadde ikke visst at de andre stakk engang hvis det ikke hadde vært for at Henrik hadde ringt Tor Espen og spurt om han ville være med å bestille pizza. Noe han så klart ikke akkurat helt hadde anledning til.

Dette er for så vidt andre gangen han stikker ut uten å spørre om jeg vil være med. Jeg begynner virkelig å lure på hvor seriøs han var da han snakka om at vi fortsatt skulle være venner. Åh. Jeg vil bare grine nå. Og så legge meg og ikke stå opp igjen. Sannheten er jo tvert imot at jeg skal tidlig opp. Jeg har ikke engang dusja ennå. Faaaeeeen.

FML.

7 kommentarer:

  1. Ooooh... den må være kjip :( Men ingen folkehøyskole uten intriger og drama, sier nå jeg. Det er sånn her på seminarhuset også, uten at jeg gidder å blande meg inn i det de andre driver med. Men det er liksom alltid en eller annen som ender opp med å grine en sein lørdagskveld etter at noe har skjedd, og spesielt (of course) sitter gjerne og baksnakker i gangene.

    Det er vel kanskje sånn det må bli når man bor så tett oppå hverandre, med hver sin roomie, alle har sine interesser og ikke alle interessene er like enkle å forstå for alle alltid.

    Ønsker deg uansett alt det beste, håper det ordner seg. Om Tor Espen ikke skjønner (evt. gir langt faen i) hva han gjør mot deg, så er han null verdt som venn, hvertfall sånn jeg ser det... kanskje prøve seg med en ny prat?

    SvarSlett
  2. Oops, rettelse: mellom "spesielt.... (of course)", skal det stå "jentene".

    SvarSlett
  3. For det første så har du lov til å klage, for det høres ikke noe koselig ut og han burde jo forstå at det vil være sårende når han holder deg utenfor. Dessuten fortjener du å bli inkludert du og, du har jo ikke gjort noe galt i det hele tatt og hvis man har fnugg av empati så prøver man i hvert fall å sette seg inn i andres sko.

    Og jeg håper virkelig at ting ordner seg, for jeg vil at du skal ha det bra. Om det er en trøst så har jeg endelig fått skrevet brev til deg og jeg skal poste det enten efterpå eller i morgen, avhengig av om når jeg møter på en postkasse. Videre bestilte jeg boka di i forigårs og venter spent. Husk at du er flink og fortjener det beste for du gjør det :)

    Klem...

    SvarSlett
  4. Uhm, han verkar ikkje særleg kompis-aktig, for å vere ærleg. Og det er dumt, for det verka som om de to hadde det veldig bra før alt dette hende? Men eg må berre sei det; det er ikkje din feil at det er sånn, for det er tross alt han som oppfører seg slik. Og det går greit at du klagar, vi er her for deg <3

    og btw; du er ikkje teitare enn meg.

    SvarSlett
  5. Åååhh. Jeg lover dere, jeg skulle virkelig ønske jeg greide å hate fyren, men det er bare det at jeg forelsker meg på nytt igjen bare han hilser på meg. Jeg har forresten føkka opp ytterligere nå.

    SvarSlett
  6. Jeg har faktisk en button der det står "I hate people"...

    SvarSlett