søndag 29. mars 2020

Smakebit på søndag: "Dune" av Frank Herbert


Jeg leser sci-fi-bautaen Dune av Frank Herbert for tida, ei bok jeg har prøvd å lese flere ganger tidligere, men så er den liksom så stor, og ikke bare som i at den er tjukk, men som i at det er så mye å sette seg inn i. Den minner meg på sett og vis litt om en slags Game of Thrones i verdensrommet, med alle de store familiene og politikken og vendettaene og strategiene og what not, men det er jo denne som er the O.G., publisert for første gang i 1965. Denis Villenueve, regissøren av to av de beste sci-fi-filmene som har kommet i løpet av de siste fem åra, har også regissert den nye filmatiseringa av Dune, som etter planen skal være å se på kino i desember i år, og vissheten om dette fungerte som et spark i ræva for meg, og nå håper jeg at jeg skal klare å lese den ut i tide – ikke undervurder hvor sakte jeg leser – men med all denne fritida vi plutselig har fått, har jeg trua på at jeg skal klare det.

Og jeg både liker og misliker Dune så langt. Det jeg liker best er definitivt hvor utrolig omfattende den er, selv om det er også er dét som gjør den til dels vanskelig å lese. Jeg er sjøl ekstremt lat når det gjelder å gjøre research – jeg syns rett og slett det er ganske kjedelig – så noe av det som imponerer meg mest, er når forfattere er gode på det jeg sjøl er dårligst på, noe som kanskje ikke er så rart. Denne verdenen – og da snakker jeg ikke bare om planeten Arrakis, men hele universet Frank Herbert har skapt – er så detaljert, så gjennomtenkt og så massiv at det nesten ikke føles som å lese skjønnlitteratur engang. Akkurat som hos Tolkien er Dune så mye mer enn bare bøker, det er et konsept og en alternativ virkelighet – eller ei alternativ framtid i dette tilfellet. Og jeg liker virkelig å oppholde meg i denne virkeligheten, med alle sine fascinerende religioner og kulturer og landskap. Faktisk minner den meg også litt om Final Fantasy-spilla, kanskje mest av alt om Final Fantasy XII, og jeg er så utrolig spent på å se åssen alt dette kommer til å bli seende ut på film, for det er virkelig flust av muligheter for noen enormt vakre bilder her.

Det jeg misliker er sjølve skrivestilen. Jeg har ikke lyst til å unnskylde det med at denne boka er over femti år gammal, for folk kunne jo skrive i gamledager òg. Det er ikke bare det at det er mye telling framfor showing, men det er gjerne begge deler. Litt sånn at en karakter sier et eller annet med skjelvende stemme og så ser nervøst til sida, og som om ikke dét var platt nok, etterfølges det gjerne av at point of view-karakteren tenker noe lignende «han skjuler noe! Men hva?????» og det føles rett og slett litt kjipt å bli så til de grader undervurdert som leser. La meg gi et eksempel:



«As you say, My Lord.» Hawat turned away, and the Duke saw evidence of nervousness in the old man, thought: Perhaps he suspects I distrust him. He must know I’ve private reports of traitors. Well – best quiet his fears immediately.



Men så kommer det en eller annen beskrivelse av et utenomjordisk landskap som minner meg på hvorfor jeg ikke har lagt denne boka fra meg:



The Duke Leto Atreides leaned against a parapet of the landing control tower outside Arrakeen. The night’s first moon, an oblate silver coin, hung well above the southern horizon. Beneath it, the jagged cliffs of the Shield Wall shone like parched icing through a dust haze. To his left, the lights of Arrakeen glowed in the haze – yellow… white… blue.



Flere smakebiter er å finne hos Flukten fra virkeligheten.

24 kommentarer:

  1. Svar
    1. Dette er også mitt første møte med ham!

      Slett
  2. En gammal klassiker :) Jag har inte läst den, men filmen har jag sett.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har bare sett deler av filmen, men har lyst til å se den i sin helhet når jeg har fullført boka :)

      Slett
  3. Dune er en klassiker jeg også har tenkt at jeg må lese, men som med en del klassikere er det nesten for skummelt. Jeg har begynt på nytt igjen på en bok i dag som jeg har forsøkt meg på før, "The Wise Man's Fear" av Patrick Rothfuss. Elsket første boka, men da jeg forsøkte meg på denne forrige gang ble jeg bare skuffet. Så får vi se om jeg er like utholdende som deg på gang #2 av en bok. Jeg håper du ender opp med å virkelig like Dune tilslutt.

    Gøy at du tok med to litt kontrastfylte smakebiter, som viser akkurat hva du mener.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skjønner deg godt, jeg møter klassikere med en viss ærefrykt sjøl, men nå var det endelig på tide, syntes jeg, verdens undergang tatt i betraktning. De tinga jeg ikke liker så godt med Dune er nok uansett ikke nok til å få meg til å gi opp, og nå har jeg jo faktisk tid til å sette meg ordentlig inn i den òg.

      Slett
  4. Tror inte att det är en bok för mig. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  5. Bugar och bockar full av beundran över att du tagit dig an en sådan bok. Det tror jag inte jag hade grejat, Men är man sf-fantast går det nog bättre. Tack för smak, trevlig söndag

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk det samme! Veit ikke om jeg hadde turt å begynne på denne om det ikke hadde vært for at jeg nå har fryktelig mye hjemmetid på grunn av korona-pandemien.

      Slett
  6. den här boken har jag haft tag i många gånger, men aldrig kommit till skott med att försöka läsa den. egentligen inte min favoritgenre, men lite nyfiken är jag. tack för smakebiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Velbekomme :) Jeg lånte den på biblioteket første gang da jeg var tretten – fjorten år, men fikk aldri lest den. Nå er det omsider på tide!

      Slett
  7. Dune digger jeg. De passasjene med patos og vel mye drama er jo underholdende. Som med filmen. Det er ikke bra, men underholdende. Og til jul kommer den nye filmen. Gleder meg!
    Håper du leser den ferdig. Spent på omtalen din.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Skal nok lese den ferdig, er såpass sugd inn i den, og har kommet såpass langt, at nå er det for seint å snu. Har bare sett bruddstykker av David Lynch-filmen, men den nye er jeg supergira på!

      Slett
  8. Tack för smakbiten! Känner ju till titeln, men vet faktiskt inte så mycket om den, borde förstås göra det, eftersom det handlar om science fiction. Fick något att tänka på nu. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Velbekomme :) Den er jo nesten obligatorisk lesning for alle som liker sci-fi :)

      Slett
  9. Tack för smakbiten. Känner till titel och författare men har inte läst. Det där med språket tycker jag ibland kan bli knepigt när man läser äldre böcker. Det blir som en omställning på något sätt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er nok derfor jeg som oftest leser nyere bøker.

      Slett
  10. Tack för smakbiten! Sf är inte riktigt min "cup-of-tea"

    SvarSlett
    Svar
    1. Værsågod :) Alle kan ikke like alt :)

      Slett
  11. Kämpa på! Ibland känns det bättre efter läsningen än under den :) Tack för smakbiten.

    SvarSlett
  12. Jeg håper du kommer i mål med Dune. Spent på omtalen din. Jeg elsket boken, men hadde jo et nostalgisk forhold til universet gjennom dataspill, filmer og TV-serier før jeg leste boken, så jeg var helt i hundre når jeg leste den. Og jeg er også kanskje litt vel overentusiastisk for sci-fi. Men det er jo en tykk bok og det er et prosjekt å komme seg igjennom den. Lykke til videre i lesningen 👍

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kjente også til universet litt fra før, så det hjelper litt på. Og jeg skal nok komme meg gjennom den, nå har jeg jo plutselig ikke annet enn tid :) Takk!

      Slett