1. Kreativitet i alle former, både hos meg og andre! Jeg trur livet mitt handler om kunst (i vid betydning) nesten mer enn noe annet, jeg vil kanskje gå så langt som å mene at det er det viktigste i livet mitt. Hva og hvem jeg ville vært uten bøker, film og musikk aner jeg ikke, men jeg ville garantert vært en VELDIG annen person enn jeg er nå. Og jeg er veldig takknemlig for at jeg sjøl er kreativ, for innimellom føles det som om det å skape kunst er den eneste grunnen til at jeg lever – det høres melodramatisk ut, jeg veit, men det er faktisk helt sant.
2. Vennene mine. Jeg vokste opp på et lite sted på bygda der jeg alltid følte meg veldig annerledes, og fram til jeg begynte på folkehøyskole hadde jeg nærmest tatt det for gitt at jeg aldri ville møte noen som forstod meg og som hadde de samme sære interessene som meg – bortsett fra på internett, som var der jeg den på tida kjente de fleste vennene mine fra. Med andre ord: da jeg faktisk møtte opptil flere mer eller mindre likesinna folk på folkehøyskolen, opplevde jeg en – og nå må dere holde dere fast, for nå kommer klisjeene – overveldende kjærlighet som ikke ligna på noe annet jeg hadde opplevd tidligere. Jeg visste rett og slett ikke at det var mulig å bli så glad i andre mennesker, for det hadde jeg ikke vært før. Jeg har hatt denne bloggen siden jeg gikk på videregående i 2007 – hellandussen som tida flyr – så dere som har fulgt med lenge veit jo hvor det bar hen videre derfra: jeg begynte på forfatterstudiet i Bø, og så flytta jeg til Oslo. De siste ti pluss åra av livet mitt har jeg tilbrakt sammen med sjukt bra mennesker som er like rare som det jeg er, og det er så lenge nå at jeg faktisk noen ganger glemmer hvor eksentrisk jeg egentlig er. Siden de fleste jeg kjenner er folk som ikke passer inn andre steder, hender det jeg liksom går ut fra at de er et representativt utvalg av befolkninga. Og så blir jeg like skuffa og overraska alle de gangene jeg blir konfrontert med virkeligheten som den faktisk er: det er faktisk ikke alle andre som er rare, men vi. Det gjør at jeg bare setter enda mer pris på at vi skrullingene holder sammen.
3. Folk som kjemper mot urett av alle slag, som ikke lener seg tilbake og håper at noen andre skal ordne det, som er modige på en måte jeg aldri vil kunne forstå fordi jeg sjøl er redd for alt mulig. Hadde det ikke vært for helter som Martin Luther King Jr., Kim Friele og Greta Thunberg (for å nevne NOEN FÅ av hundrevis, om ikke tusenvis, om ikke enda flere) ville verden stått stille. Takk for alt dere gjør og har gjort, på vegne av oss som ikke har muligheten eller tør å ta opp kampene dere tar og har tatt!
5. Katter og hunder. At de fins. De gjør verden så mye bedre bare av å være i den.
6. Nysgjerrighet, både hos meg sjøl og andre, akkurat som med kreativitet. Jeg trur jeg syns kreativitet og nysgjerrighet er blant de aller fineste egenskapene et menneske kan ha. Nysgjerrighet har gitt oss så utrolig mange vitenskapelige og teknologiske revolusjoner, og på et personlig plan har det gitt meg et utall unike opplevelser som har forma meg som menneske. Jeg elsker at jeg er nysgjerrig, for det gjør at jeg hele tida er et prosjekt under arbeid, at jeg aldri er ferdig, at det alltid er noe nytt som venter på meg, og jeg er så glad for at det er sånn.
7. Hvor heldig jeg tross alt er. Det er mange ting ved livet mitt og den jeg er som jeg skulle ønske var helt annerledes, men når ting likevel er som de er, må jeg jo innrømme at ved å bli født i Norge har jeg blant verdens beste forutsetninger for å klare meg så godt som mulig. Jeg kan ikke matte, men det trenger man heller ikke å kunne for å skjønne hvor utrolig mye mer sannsynlig det er å bli født i for eksempel Kina, og til tross for en rik og interessant (kultur)historie og massevis av ålreite folk, er jeg veldig glad jeg ikke bor i Kina. Og ikke bare er jeg født i Norge; jeg er født i 1990. Vi har fortsatt mye å gå på, men jeg lever tross alt i et land og ei tid der det er en generell enighet om at det er greit å være skeiv, det er greit å være svart eller brun, det er greit å ha psykiske og fysiske handicap, det er greit å være kvinne, og jeg lever i ei tid der vi er bedre rusta til å takle sjukdommer enn noen gang før og der teknologien gjør liva våre behagelige med for eksempel elektrisitet og innlagt vann. Jeg er dessuten funksjonsfrisk og har alle sansene mine i behold.
8. Leiligheten min. Det virker så selvfølgelig, men jeg er innmari takknemlig for at jeg på grunn av noen sinnssykt ålreite huseiere får bo på førti kvadratmeter til samme pris som femten kvadratmeter i Oslo sentrum. Jeg er takknemlig for å bo i grei avstand til matbutikk og til kollektivtrafikk og i nærheten av både marka og havet, og det hele innafor sone 1!
9. God mat!
10. At folk gidder å lese denne bloggen. ( ^ ▿ ^)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar