Jeg var en av dem som ikke helt skjønte at korona var alvor før landet plutselig stengte ned. Jeg lo av dem som var bekymra, syntes at de var paranoide, tenkte at jeg som hadde overlevd svineinfluensa mens jeg gikk på folkehøyskole hadde vært ute ei vinternatt før. Og da jeg blei permittert kort tid seinere, tenkte jeg at nå skulle jeg endelig få tid til å skrive framover. Kanskje var det til og med litt deilig å få litt pause fra en jobb som hele tida prøvde å stjele tida vekk fra de litterære prosjekta mine?
I år fylte jeg tretti, og jeg som aldri pleier å feire bursdagen min hadde i utgangspunktet løse planer om å gjøre det ordentlig nå som jeg fylte rundt tall, kanskje med en utenlandstur med gode venner til sommeren. Sånn gikk det åpenbart ikke, og dét var nok første gangen jeg virkelig følte på at pandemien rett og slett var noe forbanna drit, og ikke en form for forkledd velsignelse. Samtidig begynte hypokondrien min å virkelig kicke inn, nærmest for å veie opp for de ukene tidlig i mars der jeg underbekymra meg, og jeg endte opp med å isolere meg nesten fullstendig. Jeg var heldigvis blant dem som fikk lov til å teste meg tidlig, og det var ikke før jeg testa negativt i mai at jeg endelig turte å treffe folk igjen og slappe litt mer av. Det som skulle være årets høydepunkt for meg, TR/ST-konserten i juni, blei avlyst, det samme blei en annen planlagt utenlandstur i anledning Mari sitt utdrikningslag, i høst blei jeg sagt opp fra jobben min etter nesten ti år på den samme arbeidsplassen, og jeg har ikke engang fått skrevet så mye som jeg hadde håpa på. Det viser seg at det å være bekymra for økonomi og framtid og egen og andres helse er kanskje enda mer utmattende enn å jobbe søtti prosent.
Men nå er det 2021, og vaksinasjonen er i gang. Det beste med å være på bunnen er at herfra kan det bare gå oppover. Skål, dere.
Hva gjorde du i 2020 som du aldri har gjort før?
Så perlemorsskyer. Gikk på Nav. Fikk synlige muskler! – et resultat av nesten daglig yoga siden mars, cirka det eneste positive med ingen jobb og få planer. Opptrådde på Instagram Live til overraskende stor suksess. Var i Moss (i 2020 tok man de reisene man fikk). Var i utdrikningslag. Kjøpte og pynta leiligheten med planter. Var på fagforeningssamling i Sulitjelma. Smakte boble-te.
Hadde alt gått etter planen hadde jeg fått sett TR/ST live i år, men den gang ei. Forhåpentligvis får jeg det nå til sommeren isteden ❤ Men jeg rakk faktisk et par konserter i år før denslags blei en umulighet. Selv om jeg koste meg både på Tamaryn + Some Ember og på Georgia, trur jeg nok at Georgia-konserten var hakket gøyere, ikke fordi hun nødvendigvis er bedre live, men fordi det var en så liten, intim scene (Jæger) og jeg stort sett alltid liker små scener bedre enn store. Lett å se godt uten å knuffe eller bli knuffa på, Georgia sjøl hoppa ned fra scena og begynte å danse sammen med publikum underveis, og etterpå var det ikke noe problem å gå bort og snakke med henne. Og dét tar jeg framfor stadiumskonsert any day.
Hva ønsker du deg i 2021 som du har savna?
Jeg vil ha jobben min tilbake. Det er noe i det at man ikke veit hva man har før man mister det. Fikk så vidt prøvd meg i en ny jobb rett før jul, og det fikk meg til å innse hvor mange ting som faktisk var veldig bra med jobben jeg nå ikke har lenger. Det er en jobb jeg kan og er god i, det er omgivelser jeg kjenner, det er muligheten til å høre på musikk, podcast eller lydbok mens jeg jobber, det er kolleger jeg liker og er glad i.
Hvilke TV-serier var de beste du så?
Hvilken bok er den beste du har lest i år?
I år har jeg lest åtte bøker, pluss to Flamme-singler, og det høres kanskje ikke så veldig imponerende ut, men det er mer enn jeg leste både i fjor og året før der. Og den boka som ga meg mest av de åtte (eller ti?), var Echo Mountain av Anna Kleiva. Jeg har drømt om Los Angeles i et par år nå, og der jeg vanligvis har pleid å lese det jeg allerede har stående i bokhyllene mine fordi det er så SINNSSYKT mye ulest der framfor å låne noe nytt på biblioteket, bestemte jeg meg denne gangen for at når denne boka først fins, er det best å lese den mens LA fortsatt er det eneste jeg klarer å tenke på. Og det er jeg glad for at jeg gjorde! Den er jo objektivt sett ei bra bok, selv om jeg nok ikke ville fått like mye ut av den om jeg ikke hadde vært så opptatt av LA som det jeg har vært de siste åra. Men til gjengjeld gjorde LA-besettelsen min at der jeg ellers ville lest ei objektivt sett bra bok, leste jeg i sommer ei bok jeg måtte ta med meg overalt, der jeg måtte tvinge meg sjøl til å lære meg å lese ute blant folk (med dronete musikk høyt på headset for å stenge ute distraksjoner), ei bok jeg tok ørten bilder av (min måte å notere på) fordi annenhver side traff meg så inderlig hardt, ei bok jeg drømte om om nettene. Dette var boka jeg trengte å lese i 2020 fordi hverdagen var som den var.
Hva slags musikk har du hørt mest på?
Björk, TR/ST, Susumu Yokota, Ryuichi Sakamoto og Health.
Hva ønska du deg? Og fikk?
Mot nok til å sende inn Jeg veit ikke om det er dette som er kjærlighet til forlag.
Hva gjorde du på bursdagen din?
Feira mukkers aleine med rødvin, hjemkjørt pizza fra Peppes, Myst og Color Out of Space som jeg egentlig skulle sett på kino, men som jeg for anledninga kjøpte på iTunes.
Hvilke var de beste filmene du så?
Jeg har sett – er dere klare? – 161 filmer i år! I det minste har denne pandemien utvida min kulturelle horisont noe voldsomt. Og de filmene som ga meg mest var The Bad Batch, Nærkontakt av tredje grad, Shame, Det hvite båndet, Martyrs og American Honey.
Ønsker og planer for det nye året:
Når det har gått lang nok tid til at det ikke lenger føles som at jeg maser, skal jeg sende inn det etter hvert ganske omfangsrike novellemanuset mitt til forlag.
Fint innlegg om drittåret 2020. Jeg har blitt påvirka av deg og avbestilt Broadway HD til fordel for HBO igjen sånn at jeg snart kan få sett alle seriene du gir meg lyst til å sjekke ut :) (Dessuten er jeg litt overtroisk så jeg har en rar tanke om at hvis jeg ikke har muligheten til å strømme teater så må muligheten til å se teater på ekte komme fortere. I tillegg brukte jeg ikke Broadway HD, jeg bare tenkte at jeg på et eller annet tidspunkt skulle se det og det og så hendte det liksom aldri og da føles det mye lurere å ha HBO for det kommer jeg til å bruke, om ikke annet så for å se Supergirl.)
SvarSlettJeg var heldig og fikk feira bursdag og hatt en ganske vanlig sommer i 2020, men jeg har takla pandemien veldig dårlig likevel fordi jeg er så avhengig av rutiner og mista så mange av dem når det ikke har vært spillkvelder og jeg ikke har kunnet dra på teater/kino og lese aviser på biblioteket og mange ting som jeg føler jeg trenger i livet. Jeg gleder meg veldig til vaksinen kommer.
For øvrig er det litt morsomt med det du skriver om jobb for de grunnene til at du savner jobben du hadde er de samme grunnene til at jeg har veldig lyst på ny jobb i år. For jeg kan og er god til telefonintervjuer og jeg kan løse kryssord og fargelegge samtidig og det er fint, men jeg blir veldig sliten i stemmen av den og jeg orker ikke å jobbe nok i den til at det er økonomisk lønnsomt og jeg ønsker meg en jobb der jeg må være mer aktiv. Forskjellen der ligger vel litt i at du skrev at du hadde ønska deg forandringer der jeg alltid har hatet forandringer helt frem til nå i det siste, da å ikke gjøre forandringer har begynt å påvirke meg veldig både fysisk og psykisk. Så i år har jeg lyst på en jobb der jeg blir nødt til å lære meg nye ting og å bli bedre på ting jeg er dårlig til og ikke bare kan jobbe på autopilot.
Lykke til med novellemanuset, håper du får tilbake jobben din eller får tak i en annen jobb som er enda mer perfekt for deg og at du får tatt igjen 30årsfeiringa på etterskudd <3
Jeg heier veldig på avgjørelsen din om å skaffe HBO, altså! Noen av de beste seriene jeg veit om ligger der. Og det går jo også an å bytte på litt mellom de to strømmetjenestene, sånn at hvis det er en periode der du bruker HBO lite kan du jo vurdere å gå tilbake til Broadway HD og vice versa :)
SlettDa jeg hadde jobben tenkte jo også jeg at jeg hadde lyst på ny jobb fordi det var det samme igjen og igjen, men etter å ha såvidt vært ute i alternativt arbeidsmarked har jeg funnet ut at jeg likte den jobben bedre enn jeg trudde jeg gjorde…
Og tusen takk!