Vi har fått leilighet!

Jeg har vært så travel i det siste atte herregud! Jeg har holdt foredrag for noen av verdens beste folk på Skrivebuatreff, jeg har lysna håret mitt ytterligere hos Lars, jeg har vært statist i en kommende TV-serie, og ikke minst har jeg vært på en del visninger. Noe som nå har resultert i følgende:

Bilder henta fra finn.no-annonsen. Bare vent. Vi skal nok sette vårt personlige preg på den. Kontrakt underskrives på torsdag. Nå trenger jeg bare en litt ålreit deltidsjobb, og så trur jeg alt kan være bra i ei tid framover. Jeg håper på det beste.

Vibeke var forøvrig i Tyskland for ei stund tilbake. Hva kan jeg si? Ingen veit åssen de skal kjøpe suvernirer med hjem til meg som det hun gjør:

Re: Creares årsmøte

Åh, så koselig det var å se folk igjen! Og jeg vil for alltid være tidenes mest uforberedte foredragsholder, og jeg blir fjorten år i kofferthodet mitt av å oppholde meg i flere timer av gangen sammenhengende med Ingrid, og fancy restaurantmat er veldig godt, og så hadde vi skriveøvelse/karakterutviklingsting, og vi lagde Amalie, som er en dansk-norsk rasist, homofob og bonde, som går landsbrukslinja på en kristen internatskole, som hater katter og som drømmer om å en alpakkagård i framtida, og vi lagde kjæresten hennes Daniel Matheus, en kristen og særdeles hyggelig og småfemi fyr som er skapbifil, som digger Jesus, som er født på julaften og av den grunn hadde vrangforestillinger om at han var Messias da han var liten, en tanke som ikke hundre prosent har forlatt ham, som har traktorfetisj, men kan ikke kjøre traktor sjøl, som røyka hasj i ei uke en gang, men som har angra veldig i ettertid, som elsker katter, og som går på samme skole som Amalie. Og vi skulle skrive noe, hva som helst, om en situasjon i livet til en av disse, eller om Amalies mor som er nynazist, eller om norsklærer Truls som til tross for å være lærer på en kristen internatskole, ikke er kristen. Og her er min lille tekst, til minne om en altfor kort kveld tilbrakt på et hotell i Drammen med noen skikkelig fine folk:

"Kjære Gud", sier Daniel, han kneler ved sengekanten, får øye på Jesus-gipsfiguren i bokhylla og biter seg i leppa, før han biter på høyre tommelfingernegl.
   "Kjære Jesus", sier han isteden og folder hendene og senker blikket, "jeg synda en gang i fjor, jeg husker ikke helt når, altså det var i sommerferien, men jeg husker ikke helt om det var juni eller juli." Han suger seg på underleppa mens han stirrer gips-Jesus i øynene.
    "Det var en fest, og barn drakk alkohol", han husker egentlig ikke hva Jesus har sagt om alkohol, strengt tatt var det vel ikke han som fant opp aldersgrensa for å drikke alkohol, men han nevner det for sikkerhets skyld, "jeg var ikke en av de barna, da." Han syns gips-Jesus trekker et lettelsens sukk, men han er ikke sikker.
   "Men..." Daniel må ta en lang kunstpause, etterfulgt av en ulyd som kommer fra lengst nede i mageregionen et sted.
   "Jeg røyka..." Han drar de svette hendene fra hverandre igjen, biter litt på høyre tommelfingernegl, før han folder hendene på nytt. Det siste ordet må han hviske, "... hasj."
   "Og Jesus", legger han til, og han må hviske igjen idet han sier: "Det var skikkelig..." En ny liten kunstpause der han leiter etter det rette ordet, "... digg."
   For det hadde vært skikkelig digg. Han hadde sittet i hjørnet og nippet til appelsinjuicen sin, mens han på avstand hadde observert Amalie, dette var bare noen måneder før han fikk vite at hun hadde sett på ham på akkurat samme måten. Og hun var så vill og vakker der hun stod og kasta på det lange håret og ropte ut fraser som "nigger!" og "svarting!" til venneflokken sin, og ei så slem jente som henne, måtte imponeres av en tilsvarende slem gutt, og han hadde gått bort til hippiene i sofaen og bedt om å få noen trekk, og der hadde han blitt sittende resten av kvelden, rødøyd, blid og sulten, han hadde spist en pose med potetgull og en pose med bamsemums, og appelsinjuicen hadde aldri noen gang smakt så godt. Skjellettet hadde liksom føltes så akkurat passe, han kjente av hver knokkel hadde et helt perfekt tilpassa lag med kjøtt og hud utenpå, tennene lå så godt til rette i munnen, hver tann nøyaktig den størrelsen den burde være. Og blodet, blodet som hadde fylt hver eneste nerve, han kunne kjenne at oksygenet løp rundt omkring inne i ham mens det hvinte av glede.
   "Og sånn bare fortsatte det, Jesus", stønner Daniel, med gråten sittende fast i halsen, "i ei uke!" Det løsner endelig, og Daniel gråter i strie strømmer.
   "Kan du tilgi en angrende synder, Jesus?" gråter han.

Om den er ferdig eller ikke, får være opp til deg som leser å avgjøre. Og Ingrid Marie, tusen takk for en fantastisk og helt relevant link i denne sammenhengen.

♥

Creares årsmøte

Jeg har vel egentlig aldri skrevet noe ordentlig innlegg om Creare, noe som er litt dumt igrunn, for det blei jo tatt så mange fine bilder da vi stifta foreninga og så vedtok vi ting enstemmig og så spilte vi ukulele i Slottsparken og litt sånn forskjellig. Men i utgangspunktet var Creare ei forening vi danna for å kjempe mot nedleggelsen av Skrivebua. Akkurat der og da klarte vi det, men som kjent tapte vi i lengden likevel. Til tross for det består Creare, og vi/de jobber i dag for å ivareta interessene til skrivende ungdom, og for at politikere og myndigheter skal forstå viktigheten av at ungdom skriver.

Og etter denne lille introduksjonen, nærmer jeg meg sakens kjerne, nemlig at det nærmer seg årsmøte! Her kommer det til å bli tatt opp aktuelle saker, det vil bli tid for skriveøvelser og foredrag, samt masse leik og moro i selskap med andre likesinna. Hanne Ørstavik, Kjetil Strømme Jørve (redaktør i Tiden forlag) pluss undertegnede (!!!) kommer på besøk, og jeg må bare si med én gang at jeg syns det er en kjempestor ære å bli nevnt i samme åndedrett som Hanne Ørstavik. Debutboka mi "I dypet av en ruin" er utsolgt mange steder, og kommer ikke til å trykkes i et nytt opplag, men jeg kommer til å ta med meg fem eksemplarer nettopp til Creares årsmøte der de kan kjøpes for en billig penge. Med andre ord kommer akkurat dette årsmøtet til å være en av de siste sjansene til å skaffe seg dette lille scifi-eposet, som forresten Ingrid har dedikert en blogg til (veit ikke om den skal oppdateres videre, jeg...?). Jeg kommer selvfølgelig også til å ta med meg fem eksemplarer av andreboka "Fiji Kitsune fra landet bak drømmer", også den billigere enn hva den ville vært hvor som helst ellers.

Det jeg prøver å si, er at dette kommer til å bli kjempegøy!!! Og noe av det morsomste av alt, er at det er helt gratis! Overnatting, mat, spennende foredrag, morsomme skriveøvelser og muligheten til å bli kjent med andre med like interesser, og det hele uten å betale for annet enn en eventuell togbillett. Påmeldingsfristen går ut den 27. januar, så det lønner seg å gjøre det allerede nå hvis du har lyst til å bli med på februars første skriveeventyr. Bare send en mail til livchristinehoem@live.no med navn, telefonnummer, mailadresse og informasjon om eventuelle matallergier og/eller -vaner, så kan vi ses ganske snart på Globus Hotell i Drammen.

Klikk her for å komme til arrangmentet på Facebook.

Spre gjerne ordet, og fred ut!

Skrivebuatreff 2011

Jeg syns det var fint, jeg.


Jeg liker at jeg kan henge med enkelte mennesker kanskje én gang i året, kanskje sjeldnere, eller kanskje jeg møter dem for første gang, og så møtes vi igjen på Skrivebuatreff og så kan vi fortsette samtalen akkurat der vi slapp sist.

Jeg liker minnene de ga meg som jeg kan se eller ta på, og plutselig være tilbake sammen med dem:

(Altså det søte armbåndet av grasstrå som Terese fletta til meg.)

Og ikke minst:


Og så denne, da, herregud:


bare fordi jeg fikk flest stemmer i skrive-dikt-ut-fra-avisutklipp-man-fikk-fra-sidemannen-konkurransen. Sofia tok bilde av mitt, men jeg veit ikke hvor lett det er å se hva som står:


"ikke noe igjen
bare det vakreste jeg har"

Jeg liker at internhumoren vi har opparbeida fra åra og månedene før blir videreutvikla, og at jeg for noen dager har gått fra å være fylleonkel Åge til onkel Kremtopp. Takk for kremtoppene, forresten, Daniel. De var veldig gode, og jeg har spist dem opp alt, med god hjelp fra ymse andre treffgjengere:

Takk for fine dager i vakre Kristiansand, alle sammen. Dere er gode å ha.

(Har jeg nevnt at det er koselig om dere skriveinteresserte der ute vil melde dere inn i Creare?)

Brb; Skrivebuatreff 2011

Jeg har inntrykk av at jeg skriver to typer blogginnlegg om dagen. Den ene typen er sånn: "Hei, jeg ville bare fortelle dere at i kveld/i morra skal jeg til x. Tilbake om y dager." Den andre typen er sånn: "Hei, jeg ville bare fortelle dere at nå er jeg tilbake fra x. Her er noen bilder <3"

Vel. Jeg er her for å fortsette trenden. I morra fær eg til Kristiansand for å overvære årets Skrivebuatreff. Håper det blir fint.

Jo, og så endte jeg opp med å si ja til studieplassen. Lol. Ellers er livet mitt uforandra.

Per, Pål og Espen

Jeg er tilbake fra Skrivebuatreff 2010. Kom hjem i går. Og... ja. Det er så vanskelig å vite hva man skal si i sånne sammenhenger. Men stikkordmessig dreide det seg om PEEEEER! (og Pål og Espen), Romeo og Julie, improvisasjon, I dypet av en ruin (faktisk), skjønne mennesker, August, 7-Eleven, frossen yogurt og et par lange togturer. Og jeg orker ikke å gå noe særlig mer inn på det enn det, for de som var der, veit jo åssen det var, og de som ikke var der, har vel strengt tatt ingen interesse for det.


De to siste bildene tilhører respektivt Kristin og Linn, så vidt jeg veit.

Videre har jeg faktisk planer utover sommeren! Altså, når jeg tenker meg om, så er det egentlig ikke så mye, men til å være meg er det helt... w0ah. Hvis alt går i orden, da, vel å merke. Og jeg er alltid åpen for enda flere planer, for sommeren er suverent den årstida der jeg er mest rastløs.

Neste: Trondheim

Såh. Nå må jeg bare pakke og kanskje dusje før jeg skal til Ingrid. I hovedsak er det fordi toga fra Lier har downs hele gjengen, så for å rekke det neste toget til T-town, fant jeg det lurest å kræsje hos henne i steden for å risikere å miste tog nummer to. Hvorfor Trondheim? For å gjenoppleve dette i selskap med nevnte Ingrid, Eva, Ingridmarie, Jenny, den andre Ingrid og en hel gjeng flere Skrivebua-bøddis. Akkurat nå er det for tidlig på morra'n til at jeg greier å ha noen tanker om det overhodet, men det blir helt sikkert supervakkert. Dette er første året der jeg ikke er med på å arrangere det, så da blir det jo spennende å se. Prekæs væffal til neste uke... hvis du ikke er en av dem jeg kommer til å se allerede til helga, da. Hurra, hurra. Fred ut!

Buatreff 08, dere <3

Endelig tar jeg meg sammen og blogger om det. Det var sånn på forrige treff og - jeg greide liksom ikke å snakke om det, eller for den saks skyld være på bua, på kjempelenge etterpå. Jeg sliter faktisk fortsatt med ettervirkningene. Før jeg dro på fjorårets treff leste jeg bortimot ALT som blei lagt ut. Etter hvert reduserte det seg til vennene mine, og av og til det som lå på nye tekster-lista, og nå... nå leser jeg nada. Men vi får se når comebacket mitt kommer. For det kommer, alle sammen må slappe av. Men når? Tjæææ.

De aller fleste som leser bloggen min, er jo bubeboere sjøl, men siden jeg veit at jeg av og til får besøk av noen stray dogs, for eksempel fra klassen min, så kan det jo være greit å informere om at med bua mener jeg SKRIVEBUA, a.k.a. mitt hjertebarn.

--------->www.skrivebua.no<---------

Og ikke bare er teh bu en genuin plass for å brife med sine skrivetalenter til likesinna, og i tillegg få tilbakemeldinger, samt at du kan la deg imponere av dem som er flinkere enn deg, og prøve å gi konstruktive kommentarer til... dem som ikke er det... og helst gi konstruktive kommentarer til dem som er flinkere enn deg og, til tross for at du føler deg skutt mellom øra når du gjør det... *pust inn og ut etter lang og unødvendig utbasunering*... MEN det er også en vrimleplass for nydelige menneskesjeler. Og de sjelene har jeg møtt! w00t! Det var gøy i fjor og, og i år blei det gjensyn med gamle kjenninger, samt nye vakre bekjentskaper. Åh, det var kos.

Og nå savner jeg bare. På forhånd hadde jeg bestemt meg for å ikke bli så emo som sist, da jeg grein og grein og oppførte meg som om jeg hadde fått tildelt alle verdens problemer og fått beskjed om å løse dem innen den neste timen, men det var like før tårene spratt, altså. For det er klart man blir melankolsk. Selvfølgelig var det en hel del "vi ses til neste år"-løfter, men det er alltid noen som ikke kommer, og uansett er et år forferdelig lang tid.

Men det var jo en grunn til at slutten blei så trist som den blei, da, for det hadde jo vært den enkleste tingen i verden å bare ditsje alle sammen hvis bua bare hadde vært en gjeng med tards. Kanskje er vi det og, men at vi i så fall er en gjeng med herrlige tards, det kan ingen ta fra oss! Faktisk er bubeboerne de herrligste tardsene jeg veit om, og du og du, så mye gøy vi hadde! Om emo, premo og poemo, om dendrofili, panofili (forelska i brød!), homofili og heteropeniser, om psykolog, om en alt i alt creepy skole med mange creepy ting i, om PER, ikke minst, og om alle mulige andre interniteter som enten har gått meg hus forbi eller som jeg bare ikke gidder å tenke over akkurat nå. Dancerdamen har ei liste over creepy ting på skolen, og jeg siterer gjerne det jeg husker, eller rettere sagt; det jeg kommer på akkurat nå som er creepy ved den:

- Hele greia så jo mer hjemsøkt ut enn Hogwarts.
- Skolen var slitt. 'nuff said.
- Den hadde lys som gikk av og på, tilsynelatende uten at noen rørte dem.
- I et rom hadde den mange puter, hvorav ei av putene var en Ole Brumm uten øyne.
- I et annet rom fant vi to senger, et piano og en Jungeboken-DVD.
- Det stod en hel gjeng forlatte rullestoler der.
- I øverste etasje var det skrevet på veggen SINGSAKER SKOLE FARVEL.
- Skolen hadde flere mistenkelige likhetstrekk med bygninger fra Eraserhead og en Stephen King-miniserie Eva har sett, men som jeg ikke husker navnet på.
- På datarommet stod alle dataene på, til tross for at det er sommerferie - OG ALLE HADDE WEBKAMERA.
- Knirkelydene fra Per var som tatt rett ut fra en skrekkfilm.
- Det stod containere like i nærheten.
- Skiltet på doen i fjerde etasje var beint fram snuskete.

Summerer vi alt dette, er det tydelig at Singsaker skole en gang før ferien var kontrollert av en barbarisk og pedofil rektor som utnytta alle de stakkars, lamme barna i rullestol på groveste voldtektsmåte oppe i sengerommet hvor han satte på Jungelboken for å roe de stakkars ofra, før han drepte dem og pælma dem i containeren. Etterpå satte han seg ned og spilte gladtoner på pianoet, litt som i A Clockwork Orange der de synger Singin' In the Rain mens de voldtar folk. Eventuelt kan han også ha tydd til puterommet. Jeg mener, Ole Brumm hadde ikke øyne. Say no more.

Og vi fant et el-orgel.

Og Per! Hallo, Per! Alle dere som var på treffet veit veldig godt hvem Per er. For dere som ikke var det, derimot; Per var/er en slags huskeaktig ting som man kunne hoppe rundt på på gummihjul, også kjent under betegnelsen "ri". Så hvis noen på treffet sa "blir du med og rir på Per?" så er tolkninga ikke åpen for kofferttanker. Per var homofil, og hadde regnbuefarger i kløfta si. Ingrid hadde regnbuestrømper, og alle var perofile. Jeg hadde ei innbilt perofil legning, men det viste seg at jeg bare var en kjedelig heteropenis. Andre filer vi støtte på underveis, var dendrofili, panofili, emofili, jomiklofili og ganske mye annet. Panofili er IKKE å bli tent av brød, som både Jo Mikkel og yours truly først tenkte, men altså å bli tent av alt. Tenk panorama. Det betyr at hvis vi innfører en panofil ekteskapslov, kan jeg endelig skride til verks og gifte meg med en animefigur. Du får ingen diplom for å gjette hvem jeg har i tankene.

Jeg kunne ha fortsatt i all evighet, for alt var så herlig, men jeg stopper nå. Dette er sikkert gørr kjedelig for dere som ikke var på treffet uansett. Men alle barn, vit at dere er savna dypt i mitt hjerte!

Og til slutt skal jeg selvfølgelig rydde plass til noen harmløse stemningsbilder.

Stressblogg før eg fær

For se! Jeg ofrer såpass mye av meg sjøl at jeg til og med skviser inn litt blogging inn i disse hektiske tider. Jeg mailer/SMS'er med mine arrangerende bøddier, jeg skriver ut og printer i vilden sky, jeg leiter huset rundt etter de forsvunne Angel Sanctuary-bøkene som skal brukes som togføde i morgen, og jeg pakker. Hvorfor?

FORDI I MORGEN DRAR JEG PÅ SKRIVEBUATREFF TOTUSENOGÅTTE<3<3<3

Vi ses!