Næsty

Akkurat nå; jeg trenger et sted å bo. For å kunne bo et sted, må jeg ha penger. For å få penger, må jeg ha jobb. Jeg kan ikke få en jobb hvis jeg ikke har et sted å bo. Jeg kan heller ikke få lån uten en jobb. Jeg skulle ønske det å bli voksen var valgfritt, i væffal for sånne fuck-ups som meg.

Joda, litt av grunnen til at jeg ikke har penger, er at jeg har vært på farta kontinuerlig siden jeg flytta fra Bø. Sånn at jeg skal sitte så lite som mulig og stirre i taket hos foreldra mine. Men jeg veit ikke hva som er verst egentlig, jeg. Egentlig sitter jeg bare her og venter på et mirakel. Jeg veit ikke, kanskje NAV kan forbarme seg over meg.

Fy faen, så depressivt dette blei. Det var jo ikke meninga. Skulle jo endelig snakke litt om det koselige Nes-besøket mitt for en måned siden. Bare at jeg egentlig ikke har så mye å si, nå som jeg endelig har bildene. Det virker så innmari lenge siden. Akkurat da var jeg jo dritglad og trudde at alt skulle løse seg, bare fordi jeg gjorde morsomme ting og hang med fine folk. Men det var koselig, altså. Veldig koselig.


Det viktorianske haveselskabet vårt gikk over all forventning, til tross for å være litt i overkant improvisert og spontant. En kveld satt Linda, Magnhild og jeg oppe og lagde invitasjoner til klokka fem om morningen:

Vi satte i sammen ei awesome spilleliste med bare bra musikk, jeg bakte pai, vi plukka blomster og fant fram det gamle kaffeserviset til bestemora til Linda. Så kom det folk, og tradisjonen tro var jeg litt redd til å begynne med, men bare jeg havner sammen med ålreite mennesker, har det en tendens til å gå bra likevel, i væffal etter hvert. Denne gangen var jo intet unntak.


Flere bilder på Lindas blogg her.

Nå skal jeg gå tilbake til å være en whiny, passiv sutreunge og slutte å plage dere.

Utpust

Advarsel: dette innlegget er kjedelig å lese.

Men jeg er tilbake fra Budapest, og jada, det var fint. Selvfølgelig var det dét. Jeg har en egen evne til lave forventninger, men det er jo egentlig en god ting, da, for da slipper jeg å bli skuffa. Jeg har blant annet sett Roger Waters - The Wall for en hundrelapp og vært innom det vakreste huset, som var et utested, jeg noen gang har sett. Men jeg skal snakke mer om det når jeg bare får framkalt bildene. I det hele tatt avhenger mye av bilder. Så, jeg sier bare ifra nå om at jada, jeg er her, men snart drar jeg videre, til Hove, og så til Gjøvik, og så får vi se om jeg ikke etter dét engang endelig kan begynne å blogge om alt det jeg trenger bilder for å snakke om litt seinere. Og jeg håper jeg får til å fikse alt i livet. Dette skulle jo bli en så forbanna bra sommerferie.

Live long and prosper, minions.

Snart drar jeg til Budapest

... og jeg skulle virkelig ønske jeg var i humør til det.

Dere kan jo få noen fine album å høre på mens jeg er borte, sjøl om det ene strengt tatt er en EP. Eller et eller annet. Jeg veit ikke helt, egentlig.

Former Ghosts - Fleurs
White Ring - Black Earth That Made Me
Nine Inch Nails - Ghosts

Kos dykk.

I går skreiv Kristine i dagboka si:

"... jeg føler at hvis jeg skriver 'det er så utrolig trist', så virker det ikke som om jeg syns det er trist i det hele tatt, men jeg orker ikke å komme opp med noen fancy metaforer eller sammenligninger for å illustrere hvor trist det er, for det er altfor forjævlig trist til det."

Atter en liung

(Liung (sub.) - person fra Lier.)

Så ja. Jeg har offisielt flytta fra Bø. Jeg har ikke så mye å si om det akkurat nå, egentlig, annet enn at det har vært et fint år, et veldig fint år. Veldig annerledes fra Skiringssal-året mitt, og i fjor høst syntes jeg det var dumt, men jeg har lært såpass at så lenge man klarer å akseptere at det ikke er det samme, greier man å se hvor bra det kan være på andre områder. Og nok en gang syns jeg det er trist at det er over.

Men dere, jeg har så fine planer utover sommeren at jeg håper jeg ikke rekker å utvikle min årlige sommerferiedepresjon denne gangen. Det eneste jeg er bittelitt bekymra for, er penger, men jeg har faktisk fått huka tak i en jobb (kåsør i Lierposten, yay!), så det kan hende det ordner seg litt likevel. Denne sommeren blir det, i cirka kronologisk rekkefølge, tur til Budapest, Hovefestival, slektstreff på Toten/Gjøvik, ny tur til Nææz, Slottsfjell, Vorpisparty i Gjøvik og Øyafestival. Pluss at bohemvennene mine og jeg har funnet drømmeleiligheten. Nå gjelder det bare å få den.

Fy faen, for et kjedelig blogginnlegg dette blei. Må lære meg å ta hippe bilder og bli velartikulert.

We all play synth

Neimen! Har du sett! The Dickheads har jaggu kommet med musikkvideo!



Neste gang lover jeg å filme alt riktig vei.

Jeg skulle ønske jeg