Herre, hva folk greier å overtale meg til å se. Men dette overraska meg faktisk positivt, altså.
Margaret er sjefen fra helvete. Andrew og alle de andre som jobber på forlaget (passende at jeg så denne sammen med Panthera-folka, hæ?) misliker dama så sinnssykt inni helvete sterkt at ingenting ville ha gitt dem større glede enn å se henne pines til døde med strekkbenk og jernjomfru og alt som verre er. Plutselig driter hun derimot på draget. Hun har føkka det skikkelig til, og fordi hun opprinnelig er fra Canada, må hun utvises fra USA. Det er derimot ett unntak fra denne regelen; hvis hun er gift med en amerikansk statsborger, skal hun få bli. Margaret griper selvfølgelig denne ene muligheten, og truer Andrew til å forlove seg med henne. Og enda verre blir det når Andrew tar henne med seg til familien i Alaska, sånn at de hele tida må late som om de er kjempeforelska i hverandre.
Dette er akkurat ei sånn ei fordomsfull og forutsigbar smørje som egentlig bare er same shit, new wrapping av alle andre romantiske komedier du har sett. Men herregud, den er da artig for det? For sjøl om historia er mildt sagt fjollete, slutten misbruker alt det slitneste klissklasset for alt hva det er og ikke er verdt og humoren i stor grad spiller på det egentlig veldig ikke-oppfinnsomme by-møter-bøgd-kræsjet, så ler du jo. Sketsjene den drar, er utvilsomt ikke av det intelligente slaget, men er du i godt humør fra før, sånn som jeg var den dagen, blir jo dette faktisk riktig så festlig. Dette er en real popkornfilm som best nytes i lag med gode venner, og som aldri gir deg intens, magevrengende latterkrampe, men heller litt god, gammaldags "høhøhø." Å se den på kino kan kanskje oppleves som litt unødvendig, men den bør være relativt trygg å leie hvis du skal ha besøk.
Jeg er stygt redd for at jeg ikke kommer på så mye mer å si. Dette er veldig langt fra et mesterverk, eller i det hele tatt en komedie du husker så veldig lenge etter at du har sett den, men akkurat der og da får den deg til å la bekymringer fare og humre over pinlige situasjoner som du sikkert har sett før, men som liksom er litt gøy hver gang likevel.
Jeg har bare ett spørsmål, og det er; når skal Sandra Bullock egentlig begynne å spille i andre typer filmer?
Dommeren har talt: 4
den der såg i palanga :p vi var på kino tre gangar og såg diverse... hehe vart vel ikkje akkurat overaska over slutten eller kva? hehe
SvarSlettAkk, man skal da få lov til å le av litt "tanketomme" ting av og til og, haha.
SvarSlettDu er en flink filmkritiker, bare sånn i tilfelle jeg ikke har sagt det før. Du får liksom med deg så mye og ... har en fin skrivestil, rett og slett. ja :D
Oh, det spørsmålet har forresten jeg stilt meg sjøl noen ganger også, gitt.
Jeg liker en del søte, lett tanketomme, litt humoristiske, ganske åpenbare, romantiske komedier. :D
SvarSlettogog, jeg så Bullock i en sånn... krimtrillerdramafilm engang? Murder by Numbers, mener jeg å huske den het. Fra litt etter totusen. Og en film som heter A Time to Kill, som også er krimtrillerdrama, men den har jeg ikke sett, bare fått høre at jeg burde se. Sånn forresten.
Jeg tror jeg så denne samme dag som deg, med Alexander. Vi sjekket hva som gikk, og så var det bare denne, så spurte jeg Alex om det var en romantisk komedie. Han svarte: "Nehei! Har du ikke sett traileren?". Jeg hadde jo ikke det, og antok at han hadde det, så vi endte opp der. Sammen med en snau million jenter som lo på tidspunkt hvor ingenting morsomt skjedde. Huff.
SvarSlettAh, den verkar jo søt nok, i all sin forstand? Eg skal sjå den, når den kjem på leie trur eg. Det er meir koseleg enn kino, tykkjer eg. :D det er forresten bra du ser så mykje kinoa/filma og skriv om dei, fordi då kjem eg faktisk på å sjå dei! :D
SvarSlettW0ah, Håkon. Vi var sikkert til og med i samma kinosal. Creepy.
SvarSlettMen ja. Den går an.
Begynn å blogg på blogg.no istedet, så jeg kan legge deg til som venn :) Sjekk ut my blog: www.lifeasgro.blogg.no
SvarSlettJammenjammenjammen jeg er jo så trofast Blogspot-bruker? D: Men du kan vel legge meg til som venn for det? Jeg trur det skal gå an å trykke på den følge-knappen der sjøl om du ikke bruker Blogspot?
SvarSlett