Jeg hadde egentlig ikke tenkt å blogge i det hele tatt, for jeg har ikke en dritt å si. Ironisk nok blogger jeg jo tydeligvis likevel, da. Eh.
Altså, ord som beskriver meg for tida:
- likegyldig
- care
- uengasjert
- demotivert
- slapp
- lei
- sliten
- trøtt
... pluss at jeg ikke eier matlyst. Det vil si, jeg er sulten hele tida, for jeg spiser nesten ikke, men når jeg først spiser, blir jeg kvalm midtveis i første porsjon, og pælmer resten. Og i overigår eller noe sånt la jeg meg litt etter middag. Da jeg våkna, var klokka ti over åtte.
Vi skal liksom planlegge gutte- og jentefest som vi skal ha på lørdag nå, men jeg greier ikke. Jeg greier bare ikke. Av og til prøver jeg å late som om jeg bryr meg bittelitt, men jeg har ikke helt kapasitet til det.
I stad begynte jeg helt randomly å grine. Og da jeg så meg i speilet for noen timer siden, gikk det opp for meg hvorfor jeg aldri får meg noe, liksom. En slags aha-opplevelse. Høh.
Unnskyld, altså. Kanskje det bare er denne tida av året som gjør sånn med meg, jeg veit ikke. Men jeg vil at det skal slutte nå.
Og dette som begynte så bra...
Uff, så dumt at du har det sånn, men jeg tror de fleste har noen sånne perioder der de er mer umotiverte og slitne enn ellers og at de periodene egentlig gjerne kommer sånn på denne tiden av året siden det er væromskiftninger og blir gråere og kaldere og slikt. Og det er ingen diger trøst, men det fine er jo at sånne perioder tross alt går over. Og når man er i godt humør igjen så føles det som om humøret aldri har dratt sin vei og de dårlige dagene er som en slags vond drøm som man har våknet opp fra.
SvarSlettUansett håper jeg det går over fort og at du får overskudd og livsglede på null komma niks (og jeg er glad du blogga for jeg har savnet innleggene dine litt siden du ikke har blogga på en stund) =D
): Det er skikkelig leit å høre at du har det kjipt...
SvarSlettKan ikke helt forstå hvilke negative ting du ser i speilet. Har alltid syntes at du har vært så kjempefin, og har vurdert å adoptere deg, og kunne blitt lesbisk for din del LETT! :D Som Block sier: Your love must not depend on sad-eyes boys. Når du får tilbake livsgleden kan du forelske deg i gode filmer, netter hvor du kan se helt til nabogalakser, løskatter som følger deg helt til døra, drømmer hvor du er overbevist om at du har vært i en helt annen dimensjon, og lasagne! Du har gode grunner til å være glad i deg selv, og du fortjener det. Og HEY! Du skal gi ut bok, noe som bare er helt fantastisk! :D
sånn som du sa i bloggen min: shit, det er akkurat sånn jeg har det. er det ikke rart, å være sulten hele tida og når du først får deg mat, så blir du bare kvalm? jeg syns det er ganske forferdelig selv.
SvarSlettNå skal ikke jeg være skikkelig usympatisk her, men noen ganger er det digg å føle seg jævlig. På den caerfais-måten. Og den som tillater litt melankoli. Ikke SUPERHAPPYFUNFUN, men littegranne deilig.
SvarSlettOgså er det høst da. Lettere å være deppa på høsten.
Du har bare glorifisert FHS under høstferien. Når du kom tilbake så var det litt slappere enn du skulle ønske. Det er hvert fall ønskesvaret. Er imidlertid ikke i tvil om at du kommer til å ha det bedre ganske snart. Bare å sove ekstra lenge, fordi det er helg, hjelper på!:)
SvarSlettSelv om det kanskje ikke hjelper stort, så er du i hvertfall ikke den eneste. Jeg har hatt det akkurat sånn som du beskriver det i flere lengre og kortere perioder. Og det som er kjipt er at det føles ut som om alle andre er perfekte, plettfrie mennesker og alle feilene ligger på deg selv. men, nå skal ikke jeg plapre i vei.
SvarSlettBare tenk at det vil gå over, selv om det er lett og si. Men det gjør det, uansett hvor grått ting er. Håper du får det bedre:)
jeg har liksom ikke no fornuftig å si. du ække aleine. men ting har det med å ordne seg, sjøl de jævlige tinga.
SvarSlett<3
shit, vi har det ganske veldig likt?
SvarSlettmen, åh, jeg håper ting ordner seg og blir bedre og at du får jordbærslush ellernoepentnoe? <3
Eg er fylt med ei nærmast ekke optimse, sjølv om eg eigentlig innbillar meg det er ei slags form for apatisme, og alt eg eigentlig sei er at; det ordna sej! Ting ordnar seg, sånn, før eller seinare, men det er låkt og jævlig, og det verste er vel når ein nærmast ikkje trur det sjølv? Hm. Men, eg meinar det, ting vil ordne seg, og sjølv om det kanskje er sunt å kjenne seg crappy til tider, så er det berre.. ei fase, ein periode, og det går betre :) Day by day, step by step! :3
SvarSlettHuff. Eg håpar du får det betre snart. Du fortjena så absolutt betre. Husk, du er forfattar og det kjem til å bli bra, og om veldig kort tid så skal vi på boklansering ilag, og møte masse fine mennesker. Det blir bra! Det gjeld berre å tenke positivt. Sjølv om eg veit at det kan vere veldig vanskelig av og til. Berre prøv <3
SvarSlettSe deg selv i speilet når humøret og utstålingen er på din side... Du er nydelig! :)
SvarSlettMen du? Jeg må spørre om en ting... På barneombudgreiene i Oslo, takker du ja til invitasjonen om feiring etterpå i barneombudets bygning? Og jeg vil ha nummeret ditt ;)
Sjøl om det sikkert ikke virker sånn, så blir jeg oppriktig glad for kommentarene deres, altså. Og ja, ting er bedre nå, egentlig <3
SvarSlett