Jeg føler et behov for å skrive et unødvendig emoinnlegg, så hold deg fast.
Men åh. Det er ikke det at jeg ikke er glad for å være tilbake, for jeg er jo det, men det er vel mer det at jeg hadde glemt hvor ekstremt bipolar visse mennesker (les: et visst menneske) får meg til å bli. Og det verste er jo at den naive nervøsiteten i elsker/elsker ikke så klart er borte, så jeg burde strengt tatt ikke ha noen grunn engang. Men jeg kan bare ikke noe for det. Jeg skulle for alt i verden ønske at siden det liksom ikke er noe håp likevel, at jeg bare kan skru av en merkelig forelskelsesknapp så jeg kan begynne å ha et normalt følelsesliv igjen, og slippe å se ut som ei hoven kjøttkake i trynet til enhver tid fordi jeg har begynt å få grineanfall igjen, eller for den saks skyld bli berusa og patetisk håpefull bare på grunn av ting som ikke engang betyr noe. Jeg orker snart bare ikke mer, for dette sliter meg ut, og jeg vil at han skal holde seg langt borte fra meg og sammen med meg hele tida om hverandre og samtidig.
Og så er det jo ikke bare dét. Jeg greier ikke å skrive lenger, og har mista en god del av det nyeste prosjektet mitt. Jeg eier ikke energi til noe som helst, og er, som kjære Jokke sa det en gang i tida, søvnløs om natta og bevisstløs om dagen. Og mitt tidvis anstrengte forhold til mat er tilbake atter en gang, og jeg er dritsulten, men blir spykvalm bare av et par biter. Og så syns jeg at alle maser, og at de som ikke maser, overser meg.
Jeg vil ha ferie fra verden. Og så vil jeg ikke være forelska. Nå er det ikke gøy lenger.
sv: Ja, det var koseleg der ;)
SvarSlettUff, forelskelse høres så slitsomt ut, bestevenninna mi får det ikke til å virke særlig attraktivt hun heller og jeg blir så sjelden forelska at jeg bare burde gi f i å si noe, men jeg tror jeg forstår likevel og jeg sender gjerne en virtuell klem (eller vil du kanskje ha et nytt brev?)
SvarSlettDet jeg derimot deler med deg er en manglende evne til å skrive, jeg har skrevet bekymrende lite i år og ga veldig fort opp den ideen om å skrive en bok denne måneden og. Dessuten blir jeg gjerne med å ta ferie fra verden, eller ikke verden nødvendigvis, men virkeligheten for jeg liker veldig godt all tiden jeg bruker på lesing, spilling, filmtitting og sånt for da er jeg jo ikke mentalt tilstede uansett ;)
Håper det går bra med deg da og ting ordner seg til slutt, de gjør som regel det. Klem og ha en fin helg da =0)
Og jeg tror ikke det er noe hjelp i denne kommentaren i det hele tatt, men bær over med meg...
:(
SvarSlettHåper det ordner seg </3
aw, klem? D:
SvarSlett<3
Kom til Villa, få kake og te!
SvarSlettTakk for omtanken, dere. Er liksom litt ålreit å vite at noen faktisk leser sytinga mi <3
SvarSlettSukk. Jeg forstår det voldsomt godt hvordan du har det. Virkelig. Nå har jo ikke jeg mitt forelskelsesobjekt rundt meg hele tida, men jeg tenker jo at jeg skulle ønske han bare trakk seg unna, slik at jeg ikke satt der og kjente hvor herlig og flott han er. Jeg skulle så gjerne ønske han bare.. Var douche, slik at jeg kunne få vondt og tvinge meg selv til å dytte ham ut av hjertet. Samtidig vil jeg bare ha ham her hos meg slik at jeg kunne holdt henda mine og holdt rundt meg og var min. Mrah. Forelskelse er ikke lett, mein guter freund.
SvarSlettog hei: *STORKLEM*<3
<3333
SvarSlett