Christmas Vacation (1989)

Jeg prøvde å se denne for noen år siden. Da var jeg følgelig en god del yngre, men syntes humoren var så dødfødt at jeg skrudde av. Hvorfor jeg nå, enda modnere (?) og mer livserfaren, plutselig skulle syns at det å prøve igjen var en veldig god idé, har jeg ingen anelse om. Eller jo, egentlig. Tor Espen påstod at det ikke blei jul uten. Og hvis du har møtt fyren, veit du hvor umulig det er å si nei til ham.

Uansett! En real kjernefamilie som har hatt ferie i mange flere filmer med lignende navn, skal denne gangen forsøke å feire jul. Besteforeldre og noen senile tanter og onkler fra begge sider kommer, og det samme gjør deres noe dysfunksjonelle naboer, til tross for at det skjer en smule motvillig fra hovedpersonene si side. Det er duka for ei julefeiring der det aller meste går til helvete.

Dette ser ut som en skikkelig amerikansk familiekomedie med slapstickhumor til tusen som store og små ler like hjertelig av. Og jeg kan til en viss grad skjønne hvorfor. Det er liksom sånne filmer som egentlig bare er veldig dårlige, men som er så koselige fordi du har vokst opp med dem. Litt det samme som med Alene hjemme, med andre ord. Eneste forskjellen på Alene hjemme og Hjelp, det er juleferie (som er den sinnssykt stygge norske tittelen, som du sikkert allerede har gjetta), er at sistnevnte så jeg, som nevnt, i en alder av nitten år. Og en familiekomedie der folk får stiger i hodet og detter ned fra taket, oppfattes ganske forskjellig når du er nitten og når du er ni. Fordelen er vel at anmeldelsen blir mer... vel, om ikke objektiv, så i det minste... tja, fornuftig, kanskje? Jeg har sett litt film siden da, kan du si. Og jeg har blitt flinkere til å sortere møkka fra perlene.

Og la meg si det sånn: dette er ikke morsomt. Jeg er troende til å le av jækla mye rart, men dette blir liksom ikke gøy uansett. Og da snakker jeg til og med om hvis vi ser bort fra stereotype, usannsynlige karakterer, overspilling og hollywoodske budskap om familieverdier. Jeg er klar over at joda, det er en familiefilm, og dét har jo alltid vært en sjanger for seg sjøl, men jeg er av den mening at unger skal få lov å vokse opp til å lære å like gode filmer. Bare se på Tor Espen; han kaller seg filmelsker, men liker en film som dette. Det tar seg ikke bra ut på filmrullebladet. Og det kunne han ha vært spart for, hvis foreldra hans for eksempel hadde vist ham Totoro i steden. Ikke at det er så voldsomt til julestemning i den, men det er det pokker meg ikke i denne heller.

Påtatt og jevnt over lite festlig. Et par episoder er litt småartige, men det er ikke nok til å resultere i en god film.

Dommeren har talt: 2