Låt den rätte komma in (2008)

Tolv år gamle Oskar har ingen venner og blir mobba på skolen. En dag flytter derimot jevngamle Eli inn i naboleiligheten, og det går ikke lang tid før Oskar forelsker seg i henne. Men noe er veldig, veldig rart med henne. Hun går bare ut når det er mørkt, og kan ikke gå inn i et rom med mindre man inviterer henne inn. Hun lover å hjelpe Oscar med å ta hevn over mobberne.

For meg er dette i første omgang en veldig visuell film. De kontrastrike fotografiene er nydelige å hvile øya på, og det til tross for at flere av dem strengt tatt både er blodige og brutale. Skuespillerne leverer solide rolleprestasjoner, og sjølve handlinga blir subtilt fortalt gjennom en skjør og minimalistisk fortellerteknikk.

Og nettopp på grunn av nevnte fortellerteknikk, var jeg sikker på at det var ett og annet jeg ikke hadde fått med meg da filmen var ferdig. Jeg søkte den opp på nettet, bare for å finne ut at joda, jeg hadde fått med meg det aller meste. Og helt ærlig; sjølve plottet er dermed ikke all verden. Joda, det er ei veldig fin stemning som er tilstedeværende under hele filmen, men det hindrer meg ikke fra å tenke at sjølve historien virker litt... uferdig, nærmest. I følge Wikipedia, skal filmen ha lagt ut hint til forhistoriene til karakterene som bare er mulige å oppfatte hvis man har lest boka, og sånn sett er jeg nesten frista til å trekke den bare fordi det strengt tatt er litt urettferdig å ikke la film og bok forbli to separate medier. For det er litt urettferdig?

Men joda. Sjølve stilen i filmen er upåklagelig, komplett med vakre bilder, ei helt unik stemning og skjønn bakgrunnsmusikk. Historia i seg sjøl er for så vidt engasjerende nok til at det ikke blir kjedelig, men likevel skuffende platt til å ha høsta så gode kritikker verden over. Mener jeg.

Dommeren har talt: 4