søndag 10. januar 2010

Avatar (2009)

Random: Hvor gøy hadde det ikke vært hvis taglinen til Avatar hadde vært From the director of "Aquaman"? *fniz*

Velkommen til Pandora, en planet (eller er det en måne?) noen lysår fra vår egen jord. Pandoras atmosfære består av gasser mennesker ikke kan puste i, noe som er høyst upraktisk med tanke på et grunnstoff som er verdt dritmye og som bare fins på Pandora. For å greie å utvinne dette grunnstoffet, smelter forskere sammen DNA fra na'vi (lokalbefolkninga på Pandora) og menneske. Resultatet er et sjelløst hybrid kalt avatar, som menneskene kan fjernstyre gjennom et slags VR-system. Jake Sully er en av avatarførerne, men under den første aksjonen deres, roter han seg bort. Han blir omsider funnet av na'vien Neytiri, som tar ham med til stammen hennes for å lære mer om ham, samtidig som han lærer mer om dem.

Ja... hvor skal man begynne? Forventningene til fjorårets mest etterlengta film var så klart skyhøye, og jeg blir lett skuffa, altså. Nå hadde jeg i tillegg lest på forhånd at dette var omtrent like dypt som ei pannekake, men likevel pent å se på. Så åssen var da følelsen da jeg omsider gikk ut av kinosalen?

Vanskelig å beskrive, helt ærlig. For Avatar blåste forventningene mine til pinneved. Ikke bare visuelt, sjøl om den for all del garantert er den aller vakreste filmen jeg noen gang har sett, og da er blant annet orientalske perler som "Vår, sommer, høst, vinter... og vår" og "Hero" med i tellinga. Animasjonen er så livaktig at du ikke engang lurer på om det du ser er ekte eller ikke, men du tar det, no questions asked, for gitt at det faktisk fins et folkeslag kalt na'vi på et fantastisk sted der ute kalt Pandora, og at herr Cameron og co har fysisk dratt ut dit og filma det. Maken til realisme har jeg aldri sett, og alle fargene! Landskapa minner meg om ymse Final Fantasy-spill, og det er ikke et lite kompliment når det kommer fra meg. Jeg svever. Jeg gjør faktisk det. Hvem trenger vel LSD når man kan se Avatar i 3D?

Men tilbake til det at den ikke bare er en eneste lang estetisk orgasme. For jo visst har den blitt kritisert for å ha et veldig tradisjonelt plott og spenningsoppbygging og historieutvikling og alt det der, men HALLOOOOO. Hvem klagde da Hayao Miyazaki ga verden Mononoke-hime i 1997? Hørte vi noen protestere mot Walt Disney Productions og deres Pocahontas? Føkkings Ringenes Herre! Har den et så jævla originalt plott at det gjør noe, kanskje? La oss innse det, folkens; enkelte fortellinger er så mektige at de kler å være litt klassiske. Ikke for å disse noen her, men det er nesten så jeg får litt på følelsen av at folk pirker på historien til Avatar bare fordi filmen er perfekt - og det kan de ikke ha noe av. Personlig syns jeg de bakenforeliggende problemstillingene om miljø, kapitalisme og krig passer nydelig inn med resten, og sekvensen der Jake, som i menneskeutgave er lam i beina, ikke bare får igjen bevegeligheten som avatar, men i tillegg får erfare den overmenneskelige styrken til en na'vi, er gåsehudfremkallende vakker.

Det er nok mye mer jeg kunne ha sagt, men denne anmeldelsen begynner å bli lang nok fra før. Kan kanskje medgi at voiceoveren er bittelitt unødvendig, som den ofte er i filmer, men når en sånn bagatell er det eneste pripne, kresne meg kan komme på, da snakker vi fanden meg godt håndverk tvers imellom, ass.

Dommeren har talt: 6

7 kommentarer:

  1. Jeg har litt kommentarer her og unnskylder at dette blir en ganske lang kommentar, jeg bare har en del tanker om det hele.

    Jeg innrømmer at jeg oppsøker ting med et ekstra kritisk blikk hvis noe er veldig hypa, være seg en film eller en bok eller andre ting, men jeg syns faktisk ikke denne filmen var så perfekt egentlig. Jo, det var utrolig realistisk og vakkert og jeg elsker den scena du trakk frem, men når jeg ser en film så vil jeg gå ut av kinosalen med en følelse av å ha opplevd noe så inni hampen magisk at det nesten føles ubeskrivelig og en sånn følelse har jeg ikke fått siden jeg så "Wall-E" på kino i august 2008. Og jeg føler bare at James Cameron kunne skapt følelsen "Wall-E" og til dels "Dark Knight" ga meg med noen små forskjeller, som for eksempel en skurk som var litt mer sammensatt og en historie som tok litt mer sjanser og alt det der.

    Videre, og jeg beklager igjen at jeg skriver en veldig lang kommentar her, så er det faktisk litt forskjell på filmer. Jeg elsker tegnefilmer signert Disney, virkelig elsker dem og klarer ikke å se dem med et objektivt blikk, derfor nyter jeg klisjéer i de filmene, blir fascinert av musikalnumre og er regelrett betatt uansett hvor rett frem det er. Samme med Super Mario-spill egentlig. Og det skyldes også at det er ting jeg opplevde første gang da jeg var barn, noe som farger blikket mitt litt selvfølgelig. "Avatar" så jeg første gang som 24åring og da med en viss skepsis siden jeg sjelden liker de tingene som er skikkelig hypa opp mest (unntaket som bekrefter regelen er "Harry Potter"-bøkene) og jeg sier meg enig i at "Avatar" er flott og den har utrolig mange gode kvaliteter, men den er ikke perfekt etter min mening, flott, men ikke perfekt og ikke noe jeg ble helt frelst av.

    Og jeg er enig i at noen ting kler å være litt klassisk for fullstendig originalitet er bortimot umulig, men jeg syns likevel "Avatar" ble litt vel klassisk.

    Med det sagt så syns jeg du hadde en veldig grundig anmeldelse her og jeg syns du beskrev filmen og tankene dine veldig godt og håper ikke du tar det ille opp at jeg har litt innvendinger og sånt for jeg mener absolutt ikke noe galt ved det. Og som anmeldelsen min viser så er jeg jo hovedsaklig positiv til "Avatar" ;)

    SvarSlett
  2. Ok, nå har du overtalt meg for alvor til å se denne her. Alle som har sett den jeg har snakka med har også vært helt i himmelen, så nå må jeg bare få dratt meg på kino snart:)

    SvarSlett
  3. Synes den er perfekt i sin sjanger. For å ha samme historie som "The Last Samurai", har den en nær perfekt progresjon. Alt er riktig. Dette med V. O. er jo videodagbøkene han lager, som senere spiller en rolle i historien (en litt utløsende faktor for militæret til å gå bananas). Derfor er det tilgitt i mine øyne.

    Og BTW, så har de brukt Adobe-pakken til å lage denne filmen. Final Cut kan bare gå og legge seg.

    SvarSlett
  4. Tjohei! Etter å ha gått media i sånn.. nærmast to år no, fuckar det slightly opp hovudet ditt, men herlighet, Avatar var sånn mindblowing! <3 Det var sånn... ja, akkurat som du sa, fordi animasjonen, fargane, effektane og heile historia berre er så snaaase vakker :D Ein gløymer liksom å ete godteriet og slike ting ,fordi du vil berre følge med på dette landet, sjølv om ja, historia ikkje er av det mest originalet. Eller, plottet, som det heitar, så gjer det ingenting! Berre, mipish! <3

    SvarSlett
  5. @ Karo: Nei, veit du hva, nå har jeg tenkt å henge deg fordi du ikke mener akkurat det samme som meg! Nejda, kødder med deg... (no shit...) Herregud, jeg respekterer da folks ulike meninger, og da særlig om så subjektive saker og ting som filmer. Og som du sier sjøl og, så er jo heller ikke meningene våre sååå ulike.

    @ Ingrid: Jaaaa, gå og se! :DDDD

    @ Håkon: Jo, litt enig med deg i voiceoveren og. Det er på ingen måte det verste jeg har vært borti. Se bare på den amerikanske utgaven av Blade Runner. Brrr. Og det med Adobe har du sagt før. Det slår meg at du er typen som liker å gni ting inn.

    @ Astrid: Ne? <33333

    SvarSlett
  6. sv: hehe! ;) neei, er ikkje alltid det er så praktisk:P Men best er det uansett ;)

    SvarSlett