Alle veit hva kjære Jaws handler om, men her er et søtt, lite synopsis lell: en splitter gal hvithai finner det for godt å terrorisere ei idyllisk strand midt i den verste badesesongen. En lokal politimann skjønner sammenhengen mellom alle de opptygde badegjestene ganske kjapt, men i ekte Ibsen-stil går ikke myndighetene med på å stenge stranda fordi de er redde for å tape penger. Vår mann bestemmer seg dermed for å ta saken i egne hender, og får med seg en haiekspert og en rabiat sjømann for å drepe udyret.Første gang jeg prøvde å se denne, sovna jeg. Denne gangen greide jeg å holde meg våken, og ikke bare det, men jeg fant ut at det faktisk ikke var så verst spennende heller. Riktignok går det litt treigt i starten, men når bare trekløveret får rota seg ut i båten for litt nærkontakt, er det jo faktisk skikkelig gøy (til tross for at en liten del av meg protesterer litt når jeg bruker ordet "gøy" om mennesker som spises til mos...). Og det som er real filmkunst her, er at ikke engang sentimentale vegetarianere som meg et øyeblikk vurderer om haien er et levende vesen som bare gjør det som er naturlig for den. Nei, jeg tviler aldri på at dette er et monster, eller en drepemaskin om du vil. Kudos, Steven!
Nå skal det nevnes at i Jaws vil du ikke finne noen filosofiske poeng eller et budskap som venter på deg helt til slutt. Dette er lagd for å underholdningsskremme deg, og sjøl om det er teit å ikke ta en film for hva den er, så krever jeg faktisk litt mer av en film for å få tilfredsstilt de kresne filmanmelderkrava mine. Men igjen; den er flink til det den prøver på, når den først kommer til kjerna.
Og så er den vertigo-effekten i folk-løper-opp-fra-vannet scena der kameraet både zoomer inn på og går vekk fra vår venn hovedpersonen skikkelig tøff. Og jeg veit åssen jeg gjør det!
Dommeren har talt: 4
Haha, jeg synes orginaltittelen er ganske komisk i grunn, for jeg tenker på den som norsk. Jafs, liksomx) menmen.
SvarSlettJeg og liker filmen ganske godt i grunnen, synes beskrivelsen din dekka veldig bra. Fin underholdning, men ikke sånn OI, WOW. Nå vet jeg ikke om du har sett de to andre, men om det ikke er tilfelle; ikke se dem. Det er så latterlig dårlig at aldersgrensa fint kunne vært satt ned til 7 år...:)
jeg så den første gang da jeg var fem år, eller liknende. jeg ble traumatisert. er fortsatt alltid redd for haier når jeg går uti vannet, selv her i norge. sukkkk. også har jeg ikke helt turt se den etter femårsalderen. heeeeh. 8D
SvarSlettIkke se den igjen heller. For det verste med å se igjen filmer du hadde et spesielt forhold til som liten, er å oppdage at magien er bortimot borte vekk :O
SvarSlettJa, det du beskrev i kommentaren din, Nattfall om magi som har forsvunnet har hendt litt med "Den uendelige historien" for meg nå, jeg innså sist jeg så den at jeg ikke tror den vil bli så magisk for meg som den var da jeg var liten dessverre.
SvarSlettAngående "Jaws" så har jeg sett mesteparten, men aldri hele filmen, men jeg hører themet fra den inni hodet mitt hver gang jeg bare ser haipennen min og har en sånn greie med at jeg nynner dette themet hvis jeg venter på at trege dataer skal logge på med å ta musa langt nede på skjermen sånn at det lille man ser av den likner litt på en haifinne og så bevege den sakte bortover mens dette themet nynnes i vei. Sånt ga meg mye underholdning da jeg gikk på videregående der vi hadde de treigeste pcene i pcers historie muligens ;)
Og det der hadde lite med poenget å gjøre, men jeg bare tenkte på det :)