Årets fangst

Jeg har fått flere lesere siden i fjor, så da holder vi oss unna tradisjonen med karaktersetting på julegavene denne gangen. Heh.

Dette fikk jeg:


Og fordi noen detaljer er litt vanskelige å få øye på i det store bildet:


Uten å gå for nært inn på det, nevner jeg i forbifarta at ikke alle har skjønt seg like godt på stilen min. Det er jo litt leit å se når de først har brukt penger på det, så jeg må jo bare bli glad for det. Men likevel, liksom.

På julefronten kan jeg nevne at jeg syns kvelden har vært nesten like magisk som i fjor. Hehe, neida. Vibeke er jo her i år, og det letta klart på stemninga. Det føles som om hun aldri har vært borte. Ellers er jeg misunnelig på Tor Espen som en av de siste dagene før juleferien smilte og sa at jula var ei tid for familien. Mhm.

Jeg tenker både mye og lite for tida, men jeg trur ikke det er tanker med ord, så det er ikke så lett å skrive dem ned. Men jeg savner diverse folk, føler meg ensom, er glad i søstera mi og skulle ønske jeg var annerledes om hverandre. Om ikke annet, er jeg kanskje ferdig med det forbaska teatermanuset jeg helt sikkert har nevnt før. Jeg aner ikke om jeg blei fornøyd eller ikke, men innen den femte januar skal det i alle høve sendes inn til konkurransen til DUS. Jeg er bare glad jeg nådde sideantallet innen fristen.

Jo, og fordi de krever at jeg skriver et innlegg om det, har jeg registrert meg på Bloggurat. Wooooo. Og så måtte jeg visst si ifra at bloggen min har tilholdssted i Drammen og, sjøl om den ikke har det. Lier var visst for eksklusivt for bloggkartet.