A Serious Man (2009)

Larry Gopnik er prototypen på mannen i gata. Han bor i et lite, stygt, typisk 60-tallshus (men så befinner vi oss også på 60-tallet i filmen), har to unger, ei kone, jobber som lærer, og går generelt with the flow. Plutselig en dag rakner derimot absolutt alt for ham. Kona vil skilles, han står i fare for å miste jobben, sønnen røyker hasj og hans mentalt ustabile bror gambler bort pengene deres. Midt oppi det hele dør konas nye forlovede, og den blakke jævelen som må betale for begravelsen, er ingen andre enn Larry.

A Serious Man er kategorisert som en svart komedie, men jeg syns den minner mer om en dramafilm med visse humoristiske elementer. Men så er det kanskje vanskelig å si dét og, i og med at nevnte humoristiske elementer er såpass absurde og geniale som man kan forvente av Coen-brødrene. Det er ganske enkelt dritmorsomt når sønnen i huset møter kanonstein i sin egen bar mitzvah, eller når faren til en elev av Larry møter opp på døra hans for å true ham til å godta sønnens bestikkelser. Likevel er undertonen så gravalvorlig at jeg ikke greier å hyle av latter av hendelsene heller. Kanskje det er der svart komedie kommer inn? Vondt å si.

Men sjangerplassering er ikke det eneste som er vondt å si når det gjelder denne filmen. Det er mange detaljer jeg ikke helt har fått til å passe inn i puslespillet ennå, og dette er helt garantert en av de filmene jeg må se flere ganger for å få en viss grad av oversikt. Skal ikke diskutere slutten med dere her, men den er definitivt en av de som er åpen for tolkning.

Med dét sagt, vil jeg trekke fram et glimrende manus og en supersmud kameraføring som glitrer perfeksjon lang vei. Dette er godt håndverk inn til beinmargen, og hvis noe overhodet i filmen er tilfeldig, så er det lagt opp på en sånn måte at det ikke virker tilfeldig. Coen-brødrene kan film, og dette er noe de nok en gang har bevist med denne merkfundige, men høyst severdige saken.

Dommeren har talt: 5