lørdag 12. desember 2009

Zombieland (2009)

Åh, som jeg elsker zombier! Jeg leste et eller annet sted at det er spådd at nettopp zombiene snart kommer til å overta plassen vampyrene nå i det siste har hatt i populærkulturen. Død snø, Pride and Prejudice and Zombies, og nå Zombieland? Hvorfor ikke? Håper bare ikke de blir like oppbrukte som sine bloddrikkende frender. Zombiene vil jeg ha for meg sjøl!

Zombieland handler om den dagen i ikke så altfor fjern framtid når et mystisk virus får alle amerikanere til å bli kannibalistiske, råtnende, lobotomerte halvlik. Vel, nesten alle. Det er noen få som ennå ikke har verken blitt zombier eller mat for zombiene, og disse bestemmer seg for å forene seg. Det hele blir sett fra den håpløse nerden Colombus sin synsvinkel. Med seg på lasset har han den hardbarka Tallahassee, baben Wichita og søstera hennes Little Rock. Splatterfilmtradisjonen tro er det ikke så mye til plott utover dette, og det kommer heller aldri noen åpenbar løsning på konflikten, som dramaturgiteorien vi har hatt kaller det. Derimot er det mye blod og gørr på veien.

Det største problemet med Zombieland er at den er så varierende. Åpningssekvensen med gladvold i sakte film er aldeles nydelig, og det samme er alle scenene som involverer ingen ringere enn kjære Bill Murray, i en helt fantastisk rolle som seg sjøl. Sjølve blod-gørr-og-innvoller-o-meteret lever òg opp til forventningene, og deler av manuset funker òg ganske greit. Men det er andre deler av manuset som ikke funker like greit, og det er så synd! Kunsten å lage en god splatterfilm er lik kunsten å balansere det dørgende seriøse med det sjølironiske. I Drag Me to Hell var det for mange av de tilsynelatende alvorlig mente sekvensene, mens i Evil Dead II var fordelinga igrunn akkurat som den skal være. Her er det derimot, av alle ting, for mange av de sjølironiske bitene. Det er vanskelig å forklare hvorfor det er et minus, men det blir liksom litt for... rene og pene spøker tidvis. De er på en måte for velformulerte, og virker liksom litt påtatt teite fordi manusforfatteren sannsynligvis prøvde litt for hardt å følge splatterspillereglene. De faller ikke alltid så naturlig, på en måte.

Men teknisk sett er den jo faktisk veldig bra, da. Sjøl om den nok ønsker å gi litt inntrykk av at den er det, er den på ingen måte noen lavbudsjettsfilm, og zombiesminka sitter som et skudd.

Men en gøy film, da!

Dommeren har talt: 3

3 kommentarer:

  1. Haha, og jeg som mener det strakt motsatte i min omtale: at replikkene falt så naturlig x) Nå har ikke jeg sett så mange zombiefilmer at det gjør noe, da.

    Åpningsscenen med #4 Cardio er en perle!

    SvarSlett
  2. Sånn siden du nevner zombier tenkte jeg ("the living, breathing musical-encyclopedia") å informere om at det finnes i hvert fall to musikaler med zombier som tema og de er "Zombie Prom" og "Song of the living dead" (begge musikaler som er veldig ukjente, men der særlig sistnevnte faktisk har noen veldig underholdende sanger som man kan finne på spotify og til dels og på Last.fm)!

    Ellers så forstår jeg godt at du elsker zombier, de er jo ganske så kule (og i "Zelda: Ocarina of time" er de veldig ekle og gir ubehagelig stemning også) og det er egentlig litt artig å se hvordan anmeldelsene dine i større og større grad har begreper som dramaturgi og sånt, de blir liksom bare mer og mer proffe.

    Ok, da er jeg ferdig med bablinga tror jeg :)

    SvarSlett
  3. Har for all del ikke sett allverden med zombiefilmer jeg heller. Jeg mangler blant annet obligatorisk pensum som Shaun of the Dead D:

    Ah, zombiemusikaler :D Kanskje det er det jeg må se neste gang jeg er i London ^_^

    SvarSlett