TEDtalks: The mystery box

Det er ingen hemmelighet at jeg sliter med å skrive om dagen. Jeg klager over det ved de fleste ledige anledninger, og særlig til folk som skriver sjøl. Ting har ikke endra seg siden den mer eller mindre offentlige utblåsninga jeg hadde her i desember, men jeg trur jeg har innsett at det jeg egentlig trenger, er sjøltilliten til å tru på meg sjøl og det jeg har skrevet. Og sjøltillit kommer i rykk og napp for mitt vedkommende, jeg var full av vilje til både det ene og det andre for omkring et år siden, så enten må jeg vente til at den kommer tilbake, eller så må jeg tvinge meg sjøl til å tørre. Jeg har hørt litt på podcaster om chaos magick i det siste, og uten at jeg helt har turt (!) å prøve meg som magiker fordi jeg er veldig redd for at noe skal gå galt, har denne innsikten gjort at jeg nå ser tegn overalt. De dukker jo opp når du leiter etter dem, og det skal man faktisk ikke kimse av. Den siste tida har for eksempel folk jeg følger på Instagram og TV-serier jeg har sett snakka utrolig mye om at man aldri veit når noe kommer til å være for seint, så det er ingen grunn til å utsette noe du har planer om. Med kaosmagi i bakhodet er det ikke tilfeldig at jeg ser disse tegna akkurat nå. Jeg har også i større grad enn før tenkt på strengteori, kvantemekanikk og parallelle universer – alle som ikke allerede har sett det, er nødt til å sjekke ut The OA på Netflix, forresten – og hva er det egentlig jeg snakker om, jeg husker ikke helt, hva har det med TEDtalken under å gjøre, hvorfor er dette relatert til min egen skriving, jeg veit ikke, men i hodet mitt henger det sammen fordi jeg vil at det skal henge sammen.

Bestemte meg for å se TEDtalks fra kreative folk jeg har sansen for, forhåpentligvis for å få inspirasjon til å, om ikke skrive direkte, så til å jobbe aktivt med skrivinga mi, for eksempel ved å, y'know, sende inn manuset mitt til et forlag. For noen ganger er det ikke sjølve det å skrive som er problemet, men det å ta skrivinga nok på alvor. Noen ganger mister jeg lysta til å være en person som skriver, og det er et stort problem når jeg i utgangspunktet er nettopp en person som skriver. Noen ganger trenger jeg påminnelser om at skriving og skaping og kreativ virksomhet er det mest fantastiske jeg veit om i hele verden. Og hvem er bedre til å formidle det enn J.J. Abrams? Jeg føler han har mye til felles med Steven Spielberg i at det nærmest er en form for barnlig begeistring i alt han lager, uansett hvor mørkt eller dystert det ellers måtte være. Han er rett og slett en film- og TV-skaper jeg liker skikkelig godt, for selv om det er mange ting han har lagd som jeg ser åpenbare svakheter ved, så har det alltid denne genuine skapergleden i bånn, en entusiasme som skinner gjennom uansett. Og dere – jeg elsker lens flare'ene hans, ingen kan overbevise meg om at det er for mange av dem.

Se TEDtalken hans om du også trenger å bli mint på at å lage noe er viktig og nødvendig og ikke minst utrolig gøy.