2019

Som jeg skreiv i årsoppsummeringa mi i fjor håpa jeg at 2019 skulle bli et annerledes år, et år med forandring. Det skjedde jo i og for seg ei ganske stor forandring i det at det blei slutt mellom Jørgen og meg, men utover det blei 2019 skremmende likt året før der igjen. Dette er vel sikkert bare en del av det å bli eldre, men jeg liker det ikke. Det føles egentlig ikke som at tida går fortere, men som at jeg beveger meg saktere. Jeg blogger stadig sjeldnere, leser stadig mindre til tross for at jeg hele tida lover meg sjøl at jeg skal lese mer, jeg skriver nesten ingenting lenger, ting som før føltes overkommelig har blitt skummelt og vanskelig. Er jeg i ferd med å bli borte for meg sjøl? På den annen side: i 2019 var jeg ærligere med meg sjøl enn jeg har vært på lenge. Jeg skamma meg mindre, og jeg åpna meg om ting jeg ikke hadde trudd jeg skulle åpne meg om med det første – og det gikk helt fint! Ikke bare det, det var en fantastisk lettelse. Fortsetter jeg i dette sporet, kan det hende jeg i framtida ikke engang trenger å være kryptisk og vag når jeg skriver om det på bloggen.

Hva gjorde du i 2019 som du aldri har gjort før?
Skreiv en roman i løpet av en måned. Spilte trommer (altså på en semi-ordentlig måte). Var på fetisjfest. Tatoverte en enhjørning. Var på dragshow. Besøkte Stockholm. Dro på konsert aleine. Andre ting jeg ikke har lyst til å skrive her (ennå).

Beste konsert:
Trur jaggu jeg koste meg mest på Chromatics + Desire i oktober, jeg ass.

Hvilke land har du besøkt det siste året?
Sverige, men for én gangs skyld kom jeg meg litt lenger enn til Strömstad.

Hva ønsker du deg i 2020 som du har savna?
Føler jeg sier det samme hvert eneste år, men: mer motivasjon, mer tid, større fokus.

Hvilke TV-serier var de beste du så?
Altså, det går jo ikke an å snakke om 2019 og TV for meg uten å nevne RuPaul's Drag Race. Det er jo nesten litt rart at jeg ikke har sett det før, men endelig skjedde det, og mye av seinsommeren og høsten min havna om nettopp drag på grunn av det. Men jeg vil også gi en honorable mention til Maniac, som kanskje var den serien jeg så som var mest meg, nærmest som om en A.I. skulle ha lagd en TV-serie basert på informasjon Googles algoritmer har om meg. Jeg koste meg mer med begynnelsen enn med slutten, men de tre første episodene var til gjengjeld toppen av kransekaka, ass.



Hvilken bok er den beste du har lest i år?
Helt klart Naja Marie Aidts Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake. Og apropos bøker: jeg var sikker på at jeg hadde nådd en ny all time low med tanke på antall leste bøker i år, ned fra fjorårets fem, eller egentlig tre, fordi to av dem var lydbøker. Men! Jeg har faktisk lest fem bøker i år, hvorav ingen lydbøker, så det er jo kanskje framskritt? Vi sier det.

Hva slags musikk har du hørt mest på?
TR/ST, John Maus, Black Marble, Susanne Sundfør og Chromatics. I den rekkefølgen. Spesielt interesserte må gjerne sjekke ut spillelista med mine mest spilte låter på Spotify. Og: jeg vil gjerne se lista di òg.












Hva ønska du deg? Og fikk?
Ei nyttig og grundig tilbakemelding på det nyeste romanprosjektet mitt. Personlig katarsis. Et kyss (!).

Hva gjorde du på bursdagen din?
Spiste burger på Døgnvill med Vibeke, Mari, Martina og Anders.

Hvilke var de beste filmene du så?
Det var ingen filmer som sønderslo min oppfatning av virkeligheten på samme måten som det 120 slag i minuttet og Mandy gjorde i 2018, men noen av filmene jeg likte best, i alfabetisk rekkefølge fordi de er så forskjellige fra hverandre at det gir liten mening å rangere dem, inkluderer The Favourite, A Ghost Story, The Killing of a Sacred Deer, Only Lovers Left Alive og Weekend. Sistnevnte er egentlig en sånn film jeg godt kunne tenke meg å skrive sjøl. Når jeg tenker meg om, er det egentlig overraskende mange av tekstene mine som på en eller annen måte er varianter av plottet i Weekend.




Ønsker og planer for det nye året:
Jeg SKAL sende inn Jeg veit ikke om det er dette som er kjærlighet til et forlag i 2020. Uansett hvor skummelt det er.