Så altså. Årets fangst var helt ærlig ikke det heeelt store. Bortsett fra ei gave som var fryktelig nydelig, var det labre greier sånn generelt. Vennene mine er jo søte, da. Litt lite kreative, men søte lell. Og jeg fikk penger, noe jeg ikke gidder å ta med i lista. Jeg fikk et gavekort òg. Det kommer vi tilbake til.
And here... we... go... (*fniz*)
The Salmon of Doubt (Douglas Adams) fra Heidi
Douglas Adams, nyahahaha! Mannen sin, det. Selvfølgelig går det ikke an å bli lei seg for å få verk av den karen. Men ser vi på at den tross alt stod på ønskelista mi, så vitner det jo om muligens latskap, muligens mangel på oppfinnsomhet å bare kjøre safe og legge i et byttekort.Karakter: 4
Sofies verden (Jostein Gaarder) fra Nina
Egentlig mye av det samme som overfor. Jostein Gaarder er bra mann, og Sofies verden stod på ønskelista mi. Altså kan jeg jo ikke akkurat klage. Det jeg heller trekker for, er som sagt plankekjøringa ved ikke-oppfinnsomheten. Karakter: 4
Mascara fra Victor
Eventuelt mamma. Mamma er av den oppfatninga at jeg bruker tjue lag maskara hver dag, og derfor må ha ny annahver dag. Det gjør jeg ikke. Resultatet av de to ikke helt samsvarende oppfatningene, er at jeg har ca. fem fra før. Stapp fulle av innhold, altså. Ergo var gava litt unødvendig, men det er jo ikke noe direkte negativt med den i den forstand. Karakter: 3
Alveengleting, drageting og The Dark Knight (fihasgaftfasiiiiiiiih!!!1!1!!!) fra Tante Eirin, onkel Svein, Mari og Eirik
Jada. Kanskje er det litt urettferdig å dømme annerledes her enn på de to første ettersom joda, dette var jo relativt safe dette og, i og med at både The Dark Knight, alver, engler og drager stod på ønskelista mi, men... Altså, hallo. Begynner vi fra venstre og jobber oss sakte mot høyre på bildet, kan jeg si at venstresida faktisk har opptatt en del av hjernen min og a good amount of blogginnlegga mine i år og. Jeg har vært veldig obsessed. Kanskje ikke Death Note-takter, men likevel en verdig fetter. Og sjøl om både herr Adams og herr Gaarder er bra herremenn, har jeg ikke noen obsessive tendenser overfor dem. I væffal ikke per atm. Såh derfor er The Dark Knight på DVD igrunn en innertier i seg sjøl. Men som du ser er det mer! Og jeg er overbevist om at ingen av vennene mine turte å kjøpe alver, engler og drager til meg fordi det tross alt er ganske generelt. Det er liksom litt lettere å bomme på det enn ei navngitt bok. Og ikke bare er det kudos til denne delen av familien for at de likevel kjøpte nettopp det, men herregud, se så fiiiine de er og! Nei, dette var bra saker, altså! Karakter: 6
Pysj, sokker, knestrømper og strømpebukse fra mamma og pappa
Sånn som med maskaraen: nei, det er ikke noe direkte gærent med strømpebukse, sokker, knestrømper og pysj. Bare at jeg har ørten pysjer fra før. Og at sokker til jul er som å bli servert brødskiver på fest. Og at jeg hadde et nesten helt likt par knestrømper før, som jeg ga bort fordi de liksom ikke var helt min stil. Og at strømpebuksa var et godt forsøk, men at fargen er litt vel dus til meg. Men, men. Det er sikkert ikke greit å være foreldre og tru at de har forstått stilen til ungen sin fullt ut. Det er sikkert ikke det. Karakter: 3 Kabalmysteriet (Jostein Gaarder) og øredobber fra Nathalie
Jeg trur det var en sammensvergelse blant vennene mine å gi meg bøker. Har jo for så vidt ikke noe imot det, bortsett fra at jeg ikke har så mye tid til å lese lenger, dessverre, og at jeg har som forsett å lese væffal til og med Harry Potter-bok 6 før den kommer på kino. Men som nevnt, Jostein Gaarder er fint. Øredobber er jo ikke så dumt, det heller, særlig tatt i betraktning at jeg har veldig få smykker som er sånn ordentlig fine, liksom. Altså, som i ikke-hverdagslige. Så det er jo praktisk. Gjør gava hakket mer kreativ òg. Karakter: 5
Angel Sanctuary 17 fra Fiji
Angel Sanctuary er alltid like snadder. Det blir dessverre lenge mellom hver gang jeg kjøper det nå, for 99 per bok er faktisk litt mye for en arbeidsledig stakkar som skal spare til to turer med fem dagers mellomrom i mars. Derfor er det jo fint å få til jul. Trekk for å ha ringt meg midt i timen noen dager før jul på skolen, da - "Hei, det er meg - du, jeg er i Oslo nå, og hvilke volum har du i Angel Sanctuary igjen?" "Eeeh, fra 1 til 16?" "OK, det var bare det jeg lurte på! Hei!" Så jah. Karakter: 4
American Gods (Neil Gaiman) og to neglelakker fra Silje
Som sagt; en konspirasjon. Men Neil Gaiman er sex. Sjøl om han stod på ønskelista aldri så mye. Neglelakk er skøy, det òg, sjøl om det òg stod på ønskelista. Og sjøl om jeg har den neongule der fra før. Men det kunne jo ikke Silje vite. Og den rødfargen der er fin. Karakter: 5
Det var faktisk meg det. Jo, gavekortet! Du skjønner, jeg fikk et gavekort av leieboerne. Og jeg liker å få gavekort. Mye bedre enn penger. Jeg er ennå ikke voksen nok til å se det kule i å få papir til jul, og dessuten vil jeg ha gaver jeg kan bruke med én gang, ellers hadde jeg jo ikke trengt å få dem akkurat der og da i det hele tatt. Når jeg får penger såpass tidlig, kan de bare ligge der og friste meg og gjøre at jeg kjøper ting jeg ikke burde siden jeg burde spare, og så gir de meg dårlig samvittighet. Med gavekort blir det noe annet. Jeg mener, jeg kan jo strengt tatt spare et gavekort òg, men når det jeg sparer til er først Granada ei uke, så pause på fem dager, og så ei langhelg i London, er det liksom ikke noe vits i å drasse med seg et gavekort på Liertoppen. Med andre ord; gavekort kan brukes her og nå! Men som nevnt så er det altså på Liertoppen, da. Og Liertoppen er et kjøpesenter. Ikke én spesifikk butikk, men mange butikker på ett sted. Med andre ord; det er mange ting jeg kan velge å kjøpe. Jeg veit ikke hva. Så jeg har tenkt å gjøre som sist; la dere få rå over skjebnen. Syns det er litt kult, skjønner dere. Så her kommer alternativa:
Crisis Core til PSP! - riktignok er gavekortet mitt på 150 kroner, og Crisis Core koster vel nærmere 400, men jeg vil veldig gjerne ha det, altså. Og jeg har faktisk ikke et eneste spill til PSP'en min. Jeg mener, jeg har hatt den i et halvt år, og jeg har ikke et eneste spill! Det er jo tragisk! Så med gavekortet får jeg jo om ikke annet et ganske bra avslag, da. Men jeg bør likevel prøve å bruke så lite som mulig.
Random film - fordi jeg, til tross for å altså ha fått The Dark Knight til jul, er filmfrik og alltid åpen for nye ting. Det vil si, jeg trenger nye ting. Nye filmer er som bensin for meg. Som sagt sparer jeg, men da Vibeke fortsatt var her, var det jo greit, for hun kjøpte dem jo. Nå må jeg gjøre det sjøl, og det kan jeg ikke ta meg penger til. Men jeg må jo. Såeh, dilemma. Altså, uansett hvilken film jeg eventuelt skulle ende opp med å kjøpe, så har de den uansett og sikkert billigere på HMV i London. Men jeg vil jo ha den nå, da.
New Moon og muuuuligens Eclipse - for joda, jeg fikk en god bråte bøker til jul, og jeg har som nevnt et forsett å lese til og med HP 6 innen sommeren, men det er Edward og co det er snakk om, da. Twilight var dop, og jeg vil ha resten. Og tatt i betraktning at jeg ikke fikk dem til jul, så sier resten seg sjøl.
Masse sjokolade - jeg bare tuller. Faktisk.
Så jah. Stem klokt.
I dag er det jaggu 31. desember òg. Du verden som tiden flyr! Godt nyttår, da, dere. Sjøl skal jeg til Oslo i kveld med Raman og Bella. Det blir rart. Jeg mener, jeg har aldri sånn liksom vært på by'n før. Jeg kommer sikkert ikke til å like det.
Jeg greier ikke å smile på bilder, og det beklager jeg. Virkelig. Men jeg hadde ganske fin kjole, hårbånd og sko, da?
Unnskyld, men jeg greier ikke å få nok av dem.
Vakre mennesker!
Dette var tidlig på kvelden.
... og dette var litt seinere på kvelden. Heldigvis for dere har jeg ikke noe bilde fra rett før jeg dro hjem.
Se, så pene jenter!
Ris, noe soppgreier, artisjokk eller squash eller noe, tomat og sukkererter. Nomnomnom.
... utsikta...
Jeg ser skikkelig lesbisk ut på det bildet. Hahaha.
Jeg veit ikke helt om det er på grunn av at han rett og slett er dødelig sjarmerende i all sin dumhet, eller om det er på grunn av den fenomenale jobben til vår venn Mamoru Miyano, som har stemmen hans og, men jeg heier på en kombinasjon, egentlig. Tamaki er ei fin blanding av morbide ansiktsuttrykk, cheezy replikker og en rekke sære lyder. Sistnevnte er altså Miyano-san (som btw er dritsøt i virkeligheten) sin feil, og jobben kunne vel ikke gjort av noen mer passende. Han lagde jo mange sære lyder som Light og, sjøl om de kom i en litt annen kontekst. Uansett er Tamaki pusen min for øyeblikket, og jeg greier ikke å nok av ham. Fyren hadde sikkert blitt slått av Lene Alexandra i en IQ-test, men han skal ha for at han prøver så godt han kan. Han er egoistisk, innbilsk og helt absurd fjollete, men det er jo derfor vi liker ham. Rett og slett en ufattelig fengende fyr, og han overreagerer på absolutt alt. En genuin satire på den perfekte drømmeprinsen i shojo-anime som kommer med Shakespeare-utbasuneringer i de underligste sammenhenger, og som selvfølgelig ingen tenker over at høres rett og slett fantastisk patetisk ut.
Tre nøtter til Askepott - eller Three Nuts To Cinderella, som jeg nesten utelukkende tenker på den som, bare på grunn av 
The Nightmare Before Christmas - godfilmen sin, det! Med mange fine sanger, verdens søteste spøkelseshund, en heit sydd-isammen-av-forskjellige-menneskedeler-babe, og doktor Finkelstein som med nesten ikke noe fantasi i det hele tatt ligner litt på Stephen Hawkings, er jo dette dømt til å gå rett til himmels. Litt sært at det faktisk er en Disney-produksjon, med tanke på det semi-makabre innholdet, men så slutta jo vår mann Burton å jobbe for dem kort tid etterpå uansett, da. Denne filmen ville jeg forresten se veldig, veldig lenge da jeg var liten, men fikk ikke lov av mamma fordi den hadde 11-årsgrense. For å kompensere, ser jeg den nå hver jul. Og for dere som ikke har skjønt det: dette er historia om gresskarkongen Jack, som i ca. hele livet har hatt ansvaret for å lage Halloween. For du har lurt på hvor alle høytidene kommer fra! Jeg veit det nok! Vel, Halloween lages i Halloween Town, med Jack i spissen. Problemet til Jack er at han kjeder seg (haha, jeg tenker på en viss herr Yagami hver gang... beklager digresjonen), så når han plutselig finner veien, ganske ikke-planlagt, til Christmas Town, får han en strålende idé: i år har han lyst til å lage jul i stedet for Halloween! Sally, den nevnte heite sydd-isammen-av-forskjellige-menneskedeler-baben, har samtidig hatt et syn som burde symbolisere at Jack sin jul sannsynligvis går rett i dass. Problemet er bare at ingen vil høre på henne, og aller minst Jack, som har blitt ganske besatt av tanken. Pssst...! Prøvde å få til å se denne filmen i engelsktimen som avslutning, men jeg var den eneste som stemte på den. Absolutt alle de andre stemte på Love, Actually. De veit ikke sitt eget beste.
Edward Scissorhands - enda en innertier fra Tim Burton. Fyren kan dette med julestemning. For det som er greia både her og i TNBC, er jo det at det er ikke den såkalte "klassiske" juleånden som glorifiseres. Det er ikke familiemoral, å være glad i hverandre, å hjelpe sin neste og å synge salmer hånd i hånd som er tingen her, men kanskje bare... jah. Andre ting? Eller, i bunn og i grunn er vel moralen både her, og tildels i TNBC, at kjærlighet er fint og overvinner alt og sånn, men det er liksom ikke standardinnpakninga. Og det er deilig. Det er forresten denne filmen og. Den er skjønn, morsom, sjarmerende, litt trist, eller egentlig veldig trist, og utrolig fascinerende. Klærne til vår venn Edward ser litt ut som noe Michael fra Angel Sanctuary kunne ha gått med. Og nå skal jeg ta for meg hva den handler om: ei dame, hvis navn jeg ikke husker just nu, finner en dude i et slott med mange fine buskskulpturer utafor. Dette er jo selvfølgelig Eddieboy, og som både tittel og bilde impliserer, er altså stakkaren utstyrt med sakser i stedet for hender. Hun syns synd på ham og tar ham med hjem, der han får mange fans og én hater. Seinere i filmen snur det og blir omvendt, men jeg skal ikke røpe for mye. Og hvis du lurer på hvor julestemninga kommer inn, så feirer de jul i løpet av filmen. Og så får du vite en veldig fin ting helt til slutt som jeg veit at du alltid har lurt på. Så det.
