onsdag 25. august 2010

Det er ikke det at jeg ikke trives

Herregud. Jeg bor på det nest mest perfekte studenthjemmet, jeg kom føkkings inn på det studiet jeg ville som hadde over hundre søkere, men bare plass til femten, jeg har herlige folk i klassen, og jeg har ikke engang lite penger for tida.

Det er bare det at når jeg står på kjøkkenet, har jeg utsikt til midten av området her, og der er det en superkoselig paviljong. Og jeg tenker at jeg har så utrolig lyst til å dra med meg skiringssalerne dit og sitte under der og shoot the shit som i gamle dager.

Og så er det bare det at alle snakker jo om at folkehøyskolen var det beste året i livet deres. Jeg vil ikke at det beste året i livet mitt skal være over.

11 kommentarer:

  1. Her skal du få en kjipere kommentar enn jeg liker å gi;

    Jeg skjønner deg så veldig godt! Men prøv å sett pris på stadiet i livet du er på akurat nå, slipp folk innpå deg, og nyt det stedet du er på nå også. For det også er bare ett år, og når det er over vil du helt sikkert føle akurat det samme angående Bø-året som Skiringssal-året. Ta dagene som de er, og bare opplev, så blir det også gode minner om folk, situasjoner, og stemninger du kommer til å savne masse. Man vet aldri hvor godt man egentlig har det før i etterkant.

    For min egen del (som er den kjipe delen) kan jeg nevne at jeg savner året på Skiringssal mer enn noensinne nå. Jeg regner med at det er fordi skolen har startet og alle har så mange planer og er opptatte. Det gjør litt vondt å lese oppdatering etter oppdatering på facebook om hvor flott og fint alle har det på nye skoler og steder, til og med at folk gruer seg til ditt og datt og sånn er litt vondt å lese om. Alle har så mange planer fremover og lever livene sine, blir kjent med nye folk og opplever så mye nytt og kommer seg videre. Mens jeg.. Jeg sitter her og er tilbake i samme gamle omgivelsene uten planer. Ja, jeg skal begynne på kurs den 30 august, men det varer i åtte uker. Åtte uker, og hva da etterpå(!?) Ingenting igjen? Skiringssal var starten på noe bra for meg, min vei inn i livet igjen. Sommerferien etter Skiringssal skulle være en sommerferie, ikke begynnelsen på å ikke ha noenting igjen. Det eneste jeg gjør er å skate, og det er ikke engang lengre fordi det er gøy, det er fordi det har blitt rutine og jeg ikke har noenting annet å gjøre. Jeg blir kvalm av tanken på vinter, fordi å tenke på å sitte dag ut og dag inn alene i en leilighet når jeg flytter uten noenting å gjøre bare er vondt. Jeg har vært gjennom søknadslista til alle og alt jeg kunne tenkt meg å gjøre og har kompetanse innenfor i hamar i mange år nå uten å få en dritt, så blir det ikke ungdomsklubbjobb på meg nå vet jeg ikke lengre.. Det er kanskje ikke så sannsynlig at stillingen er ledig lengre engang, det er jo tross alt over tre uker siden de tok kontakt med kurset jeg skal gå på. Blæ..
    Jeg hater tilværelsen av å føle meg fanget, følelsen av å ikke ha noenting, igjen.

    SvarSlett
  2. Grunnen til at folkehøyskoleåret er det beste i ditt liv, er ikke bare fordi det er fantastisk å være på folkehøyskole. Det er også det; at livet utenfor folken kan bli så mye mer givende enn det var før, hvis man bare tar med seg litt av det man har "lært" eller forstått om seg selv og det å være rundt andre mennesker (heeeeele tiden, hehe neida).
    Sånn sett kan man si at folkehøyskole er det mest givende året fordi man får med seg så mye på så kort tid, som man bruker gjennom resten av livet. Når jeg treffer folk i mai/juni som nettopp har vært på fhs, så merker jeg det veldig fort. Disse menneskene gløder liksom av folkis :P

    Jeg tror du kommer til å få et superherlig år, som ikke kommer til å ligne på folken i det hele tatt, men som du også vil vokse på - ikke minst som forfatter. Men hallo: alt kan jo føles ensomt etter folken, hvor man virkelig har folk rundt seg og tett innpå absolutt alltid, mens i "verden utenfor" er de sosiale rammene helt annerledes når folk må styre med sitt. Det er viktig å tørre å ta kontakt med og åpne seg for andre mennesker, men det er jo litt mer tungvint nå. Du bor i alle fall i et bra kollektiv!

    Og det er lov å savne. Fint å savne. Etterhvert går kanskje savnet litt mer over til koselig mimring? :)

    SvarSlett
  3. Åh, eg misunnar deg og tykkjer synd i deg. Det må vere utruleg å ha kome inn på det studie du ynskja å kome inn på, samstnudes så vil eg jo ikkje at det beste året i livet ditt skal vere over - men kven veit, kanskje du får det like bra! Du mistar jo ikkje Skiringssal-folka, med mindre de vel å aldri ha kontakt igjen! :) Berre gjer det beste utav studiene, og hald kontakt med dei du ynskjer å halde kontakt med som best du kan! ^^

    Eg gler meg til folkehøgskule, og sidan Skiringssal har musikklinje skal eg heilt garantert søkje der òg! :) Tusen takk for tipset, eg set stor pris på det! ^^

    Og sv;
    Ja, det er veldig, veldig trist :c eg kjende han ikkje eingong, men eg vert veldig lei meg kvar gong eg tenkjer på det. No skal eg bort og skrive i minneboka hans. Det er så rart, har aldri snakka med han berre oss to, en eg ser at han ikkje er på skulen - det er vilt skummelt og trist :/


    Lukke til med studiene, eg ynskjer deg alt, absolutt alt vel, og håpar det vert ljosare for deg utover året. <3

    SvarSlett
  4. du er lett å lese, kristine.

    det kommer til å bli fint dette året. tror jeg.

    SvarSlett
  5. "Det var det beste året i mitt liv" er jo egentlig noe du ikke kan si før du har begynt å komme litt opp i åra. Så du får jo bare gjøre ditt beste og prøve å gjøre alle åra bra, så får du heller sammenligne dem når du blir eldre.

    SvarSlett
  6. tenker litt sånn om Danvik også, men det må da være grep som vil gjøre dette til det beste året i livet! (ja, jeg bruker utropstegn Rune!)

    SvarSlett
  7. I Norge er gjennomsnittsalderen cirka 77 år. Du er 20. Du har over 50 år igjen. Det er først nå du begynner livet ditt, jente. Ikke vær så fordømt stygg mot deg sjøl. Dessuten finnes det ikke noe som heter "det beste året i ens liv". Man har ikke ett helt, sammenhengende år hvor alle dagene er bra.

    Du lever i de beste dagene i ditt liv. Her. Nå. Du sier bare at det beste året i livet ditt er over fordi du velger å tro at det er sånn. Du må ikke la tankene om det som har vært tåkelegge tankene om det som kommer (jf. Yoda says 2).

    Yoda says: Much to learn you still have.
    Yoda says 2: The dark side clouds everything. Impossible to see the future is.

    I say; listen to Yoda!

    SvarSlett
  8. jeg er så dårlig på følelser og slikt, så bare : <3

    det vil kjennes bedre etterhvert.

    SvarSlett
  9. @ Henrik: I hear ya... men det er jo slettes ikke alle skoler der du trenger vitnemål for å komme inn. Hvis jeg var deg, ville jeg kanskje testa ut et årsstudium i et eller annet jeg syns virka interessant, og hvis det viser seg å svare til forventningene, så er det jo bare å måke til med en bachelor eller master eller hva som helst, og hvis det ikke gjør det, så har du jo likevel studiepoenga å ta med deg videre, samt at det var bare ett år. Håper i væffal at du får jobben på ungdomskluben!

    @ alle: Takk for alle kommentarene deres, virkelig. Det varmer godt i sjela mi. <3 Jeg skal gjøre mitt beste.

    SvarSlett
  10. jeg liker bloggen din. sånn btw. <3

    SvarSlett