August 2026

Opplevelser: Middag med familien på Anchas bodega. Loppemarked på Lier bygdetun. Wrestlingshow med Karoline og Catrine (og Kit).

Innkjøp: Jeg har riktignok to Cyberpunk-t-skjorter fra før, men da jeg kom over ei som var spesifikt Kerry Eurodyne-merch (jeg er sannsynligvis blant verdens største Kerry-stans og er til enhver tid klar for å forsvare ham mot alle som sverter hans gode navn og rykte), klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å skaffe meg Cyberpunk-t-skjorte nummer tre.

TV-serie: En gang for lenge siden blei jeg fortalt at jeg ligna på hovedpersonen i A Murder At the End of the World, og da jeg googla den fant jeg ut at den var skapt av Brit Marling, og siden har jeg hatt lyst til å se den. Det har jeg nå fått gjort, og det som til å begynne med virka som en temmelig konvensjonell krim, krøyp stadig nærmere Black Mirror-land etter hvert som episodene utfolda seg, noe som gjorde en allerede god serie radikalt mer interessant i min bok.

Spill: Jeg er helt i sluttspurten av Mass Effect 3 nå og koser meg minst like mye med dette som med toeren. Også så utrolig pent det er, da!! 

Film: Sphere, Jurassic World, Jurassic World: Fallen Kingdom og Pillion. Som det sikkert er mulig å dedusere, har Vibeke og jeg et Jurassic Park-prosjekt på gang for tida. Hun hadde bare sett den første, mens jeg bare hadde sett de tre første, og Jurassic Park 3 for så lenge siden at jeg egentlig bare huska én eneste scene derfra. Dermed har vi begynt på begynnelsen og tatt det derfra, og jeg blei faktisk positivt overraska over Jurassic World. Syntes heller ikke Fallen Kingdom var noen dårlig film, selv om jeg syntes humoren traff bedre i den første av de to. Selvfølgelig er de nyere filmene både fullstendig unødvendige og klart underlegne originalen, men det fins langt verre måter å underholde seg sjøl på, og personlig ville jeg valgt Jurassic World over noe som helst MCU i så godt som alle tilfeller.

Musikk: Jeg er veldig fan av plateselskap som ikke nødvendigvis er sjangerspesifikke, men som gir ut band og artister som har en vanskelig definerbar . ݁˖ .⋆ ݁｡˚⋆vibe⋆˚｡⋆. ݁˖ . til felles. Etter at TR/ST signa til Dais Records har jeg begynt å sjekke ut hva annet de gir ut, og har dermed ramla over Purest Form, som det er lite sannsynlig at jeg ville oppsøkt på egen hånd. Jeg hører ikke så mye på hardcore generelt, men energien og trøkket i Animal er så oppslukende at jeg ikke klarer å la være å høre etter. Dessuten liker jeg at låta kunne vært en helt naturlig del av soundtracket til Cyberpunk.

Juli 2026

Opplevelser: DnD hos Kit. Lønsj på Nordvegan og tur på Historisk museum med Vibeke. Middag på Mamma Pizza og kinotur med Vibeke. Bursdagen til Camilla.

Innkjøp: Kjøpte meg ny PS4-kontroll, som ikke er spennende nok til at jeg gidder å poste bilde av den, pluss noen suvenirer, som jeg sannsynligvis poster neste måned.

TV-serie: I all hovedsak prioriterer jeg å holde meg oppdatert på serier jeg allerede ser på, men jeg har slumpa til å se et par episoder av Altered Carbon. Foreløpig er jeg ganske likegyldig til hele greia, men at serien ser helt nydelig ut er det ingen tvil om.

Spill: Jeg har begynt på Mass Effect 3!! Men vil også nevne at jeg i begynnelsen av måneden lasta ned Dave the Diver på Steam fordi jeg sliter sånn med å komme inn i Baldur's Gate 1 som jeg kjøpte meg fordi jeg ville ha noe som lar seg spille på Macen min til de gangene jeg er kattepasser og ikke har konsollene mine tilgjengelig. Jeg har noen veldig spesifikke krav til hvilke typer spill jeg er OK med å spille på Mac, fordi konsollgaming jo er min åpenbare preferanse og Mac generelt ikke akkurat er optimalisert for gaming, og en gang i tida var Disco Elysium det helt perfekte spillet i så måte. Men all good things come som kjent to an end, og jeg skaffa meg det første Baldur's Gate-spillet til å fylle tomrommet, og jeg har prøvd mange ganger nå og det bare går ikke. I hvert fall ikke nå, kanskje seinere. Så jeg blei lei av å prøve å tvinge meg sjøl til å like et spill jeg ikke fikk noe særlig ut av og kjøpte Dave the Diver, som er så tullete og teit at det nesten føles bortkasta å spille det, men samtidig er det så gøy at jeg innser at det umulig kan være helt bortkasta. Generelt foretrekker jeg jo, hva skal jeg kalle det, den mentale stimulansen fra spill som for eksempel Mass Effect 3, men når jeg bare trenger dum underholdning i noen timer, funker Dave the Diver som bare faen.

Film: The Odyssey og Picnic at Hanging Rock. Jeg hadde liksom lyst til å finne noe å ta The Odyssey på, siden det føles som basic bitch-oppførsel å digge Christopher Nolan og jeg selvfølgelig har lyst til å være en unik rebell, men jeg må bare innrømme at den i mine øyne er en nesten perfekt film. Jeg driter i om rustningene (og skipa) ikke er historisk korrekte, de ser dritbra ut (ryggvirvlene nederst på hjelmen til Agamemnon make me go rrrrrr). Elska hvor brutal og til tider rett ut creepy de har gjort den. Kyklop-scena gjorde meg uvel på en måte de fleste skrekkfilmer bare kan se langt etter (og syns det er kult at noe av det første jeg tenkte på var Saturn-bildet til Goya, bare for å finne ut at jepp, nettopp Saturn-bildet til Goya har fungert som inspirasjon). Jeg klarer bare ikke å tenke meg noen måte som helst dette kunne vært gjort bedre på.

Bok: Jeg har – og dette føles nesten for godt til å være sant – fullført Dune Messiah, og dermed satt ny personlig rekord i hvor lang tid jeg har brukt på ei bok noensinne – og det med ei bok på under 300 sider. Kanskje er jeg for sta for mitt eget beste, men nå er det over, og nå gleder jeg meg til å ikke lese noe mer Frank Herbert igjen på leeeenge, kanskje noen gang. Herbert har en skrivestil som er komplisert, men uten å være mer presis av den grunn, heller motsatt; de innfløkte setningene hans minner mer om noen som prøver å høres smart ut for å dekke over at de ikke aner hva de snakker om, enn de lange og elegante tankespringa til, ja, la oss nå si Herman Melville. Nå har jeg så vidt begynt på The Man In the High Castle av Philip K. Dick, og er så langt bare skikkelig glad for at den er mye, mye bedre skrevet enn Dune.

Musikk: Sånn apropos å ville være unik rebell, hater jeg litt når sosiale medier gjør at jeg får hekta på hvilke enn popsanger som trender for tida, men dere. Folkens. De John Carpenter-aktige synthene i Dance av Slayyyter?? KØDDER DERE MED MEG?? De er så mmmmm delicious.