Tilstandsrapport

Vi er hjemme fra SÅ 2014. På grunn av noe som sannsynligvis var en forurensing av drikkevannet der, blei halvparten av alle folka på festivalen gørrsjuke - inkludert Jørgen, Kolbjørn og meg. Vi har så vidt begynt å kvikne til, men leiligheten vår skal være fraflytta allerede den trettiførste. Det blir noen hektiske dager, dette. Og enda er vi ikke ordentlig friske engang. Minn meg på å sove et par timer når alt dette er over.

Jo, og hvis noen veit om en to-eller-flerroms i Oslo eller omegn på mer enn 37 kvadrat, så si det til meg først, a.

Nei, jeg veit ikke, jeg, katt?

Hallingdal - Brønnøysund

Tre anbefalinger på N

Naturvern - Det føles liksom litt banalt å si det (og ikke minst føles det en smule underlig å poste det som ei "anbefaling"), men dette er så utrolig viktig, og det er så latterlig mange som faktisk ikke skjønner hvor viktig det er. Altså, jeg blir skikkelig sint når folk bare kaster fra seg ting rundt omkring fordi de angivelig ikke gidder å ta det med seg til nærmeste søppelkasse. Og dette gjelder for all del ikke bare sånne søte, koselige småting som vi blir oppfordra til å gjøre med et smil i barnehagen - som for eksempel å plukke søppel ute i naturen - men det er alle de store tinga vi må gjøre noe med, forbruket som må ned, alle må spise mindre kjøtt, alle må kjøre mindre bil, alle må slutte å kjøpe og kaste så forbanna mye. Og dette temaet er så aldeles for stort til å bare bruke noen linjer på det, sånn helt egentlig, og jeg er ikke så ofte politisk på denne bloggen uansett, og jeg skjønner at mange ser på det som et enormt ork å gjøre mye (sjøl om det, helt ærlig, faktisk ikke er et ork i det hele tatt), men kan dere ikke i det minste kildesortere søppelet deres? Altså, jeg kjenner folk som ikke gidder dét engang, og det er etter min mening det minste man kan gjøre. Vi begynner å nærme oss the point of no return, der alt uansett hvor flinke vi er kommer til å gå til helvete, hvis vi ikke har nådd det allerede. Men hvis det er sånn at det ikke er for seint ennå, kan ikke alle prøve litt, i det minste? Det er faktisk utrolig hvor givende det føles å spise mat som man har dyrka helt sjøl, helt uten bruk av giftige sprøytemidler. Og bare for å oppsummere en altfor kort appell om et av de aller viktigste temaene i hele verden:

Nightlands - 300 Clouds - Jepp, jeg anbefaler en eneste sang, og ikke et band. Jeg har hørt litt på Nightlands generelt, men det er ikke noe av det som er i nærheten av fantastiskheten som utgjør 300 Clouds:



Jeg har faktisk allerede snakka litt om den, men det er en sånn helt ubeskrivelig episk følelse i denne låta som tar meg med til ubegripelig magiske steder (som nevnt i det gamle blogginnlegget, kan det godt hende at disse stedene fins i Afrika). Alle de kreative uttrykksformene er så unike til hvert sitt formål og på hver sin måte, og kan formidle stemninger man ellers ikke ville fått fram. Dette er jo noe av grunnen til at hvis jeg ikke veit hva jeg skal skrive om, så setter jeg på en sang jeg liker og skriver det jeg ser i sangen. Men nesten hver gang, syns jeg teksten på sett og vis blir skufffende, bare fordi jeg ikke klarer å formidle det samme som sangen i det hele tatt. Ofte har jeg klart å formidle noe helt annet, som kan stå helt for seg sjøl, og det er jo sikkert enda bedre, men noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne sette ord på nøyaktig hva det er enkelte sanger gjør med meg. Ikke desto mindre har jeg innsett at det er umulig, så jeg skal snart holde kjeft og la deg høre på sangen i fred. Dette er det nærmeste jeg kan komme å drømme i våken tilstand.

Nord - Altså den norske filmen. Folk mener jo så mye om norsk film, mens jeg syns nå en gang at det som gjør en film bra, ikke har så mye med nasjonalitet å gjøre, at en bra film er en bra film uansett hvor den er fra. Det er med andre ord ikke noe som heter at en film er "bra til å være norsk." Enten er den bra, eller så er den ikke det. MEN, siden vi tross alt ikke produserer ekstremt mange filmer her til lands, blir likevel "norsk film" en helt reell greie enten man liker det eller ikke, og et faktum man ikke kan komme unna, er at jeg syns det er mye dårlig dialog i norsk film. Dette er muligens, og kanskje sannsynligvis, bare fordi jeg legger ekstra godt merke til det nettopp fordi det er på norsk, og at det på for eksempel engelsk uansett bare vil høres mer fremmed ut fordi jeg ikke er vant til helt naturlige og autentiske samtaler på engelsk. Men Nord, dere! For en film! For et manus! Jeg føler det er noe veldig litterært ved den. Altså, dialogen er ikke nødvendigvis troverdig, men den er likevel ekstremt velskrevet og oppriktig sjarmerende morsom, og selvfølgelig med en alvorlig undertone, som både gjør det morsomme morsommere og det alvorlige alvorligere. En herlig balanse. Yndlingsscenen min er definitivt den med den tolv (?) år gamle jenta. Trailertid:




---


Helt avslutningsvis vil jeg bare nevne at jeg i morra drar på road trip til Brønnøysund via Hallingdal, og det dermed vil være begrensa med aktivitet her framover. Jeg kommer sikkert til å ha noe fint å fortelle dere når jeg kommer tilbake igjen. Ønsk meg god tur, a!

Førsteinntrykk

Selvfølgelig trengte jeg ikke å bekymre meg. Jeg har ledd, drukket og spist verdens beste pasta, fått så mange fine ord at jeg bare vil skrive mermermer, blitt inspirert, kost med kattepus, gått i skogen i midnattssol, lest, starta noe, åpna noe, tatt opp tråden. Dere aner ikke hvor deilig det er å omgi seg med litteratur igjen. Og for en fantastisk vakker by dette er.

Stuffz

Dere, jeg trur det nesten ikke sjøl engang, men jeg fikk D på økonomieksamen!!! Det er liksom... jeg fikk ikke E engang. Jeg fikk en helt ålreit karakter. Jeg er litt usikker på åssen det har gått an, med tanke på at jeg fortsatt sitter igjen med det inntrykket av økonomifaget som noe helt uoverkommelig, pluss at jeg bare rakk å gjøre litt over halvparten av eksamensoppgaven, og av dét igjen, rakk jeg ikke å føre inn alt. Men herregud. Jeg er så letta. Jeg får beholde alt av stipend og hele pakka, og alt ordner seg faktisk!

Jo, også dere. Jeg reiser faktisk til Tromsø i morra for å delta på min første samling på forfatterstudiet. Jeg er fortsatt litt redd for at de andre barna i klassen skal le av meg fordi jeg er så rar og barnslig, og for at jeg skal være rotete og virrete og redd når jeg kommer fram fordi forandringer har nettopp den effekten på meg, men er det lov å si det? Aller mest gleder jeg meg.

Ha en videre strålende onsdag ettermiddag.

Inspirasjon: London 1850

Altså, misforstå meg rett. Jeg skulle overhodet ikke ønske at jeg levde på 1850-tallet, eller 1800-tallet i det hele tatt. Men tenk om jeg bare kunne ha besøkt 1800-tallet via en tidsmaskin? London i viktoriatida er noe av de kuleste, stiligste og, tør jeg si det?, litterære som fins. Seriøst, jeg har så lyst til å skrive en London 1850-roman at dere aner ikke, jeg har bare ikke peiling på åssen jeg skulle gjort det. Det er muligens sansen min for alt som er estetisk vakkert, blanda med at jeg er en født pessimist og elsker depressive bøker og filmer. Og hva er vel mer estetisk vakkert, pessimistisk og depressivt enn møkkete, stinkete, brolagte London-gater, horer på hvert gatehjørne, opiumsbuler, dekadente kunstnere og forfattere fulle på absint, de vakreste kjolene motehistorien noen gang har produsert og en skyhøy dobbeltmoralisme? Jeg har i kjent stil samla sammen et knippe bilder, og som før: klikk på bildet for å komme til bildekilden.

For videre inspirasjon: les Oscar Wilde og Charles Dickens. Se From Hell, Sweeney Todd og i og for seg et uendelig utvalg flere filmer, men jeg liker de to veldig godt. Hør på Emilie Autumn.

Musikalsk utfordring #5: Sangen du hørte sist

Jeg har innsett at "sangen du hørte sist" betyr noe helt annet nå enn hva det ville gjort for, si, et par år siden. Da hørte jeg stort sett bare på Spotify og mp3-spilleren min, og alt var fint og oversiktlig på last.fm. Nå har vi plutselig både CD-spiller og platespiller som vi bruker stadig vekk, og skal jeg regne med bare det jeg setter på, eller også det Jørgen setter på, som i nesten alle tilfeller er noe jeg også liker, og som jeg like så godt kunne ha satt på sjøl? Jeg velger den sangen jeg sjøl satte på fordi jeg ville høre akkurat den, eller rettere sagt, akkurat dét bandet. Jeg hører liksom ikke så mye på enkeltsanger som jeg gjorde før lenger. Nå blir det heller til at jeg setter på ett og ett album, fordi jeg er flinkere nå til å se albummet som en helhet. Uansett, without further ado, den siste sangen jeg hørte var dette fantastiske verket. Det er bare å flyte av sted:



Hele den musikalske utfordringa finner dere her.