Dere, jeg trur det nesten ikke sjøl engang, men jeg fikk D på økonomieksamen!!! Det er liksom... jeg fikk ikke E engang. Jeg fikk en helt ålreit karakter. Jeg er litt usikker på åssen det har gått an, med tanke på at jeg fortsatt sitter igjen med det inntrykket av økonomifaget som noe helt uoverkommelig, pluss at jeg bare rakk å gjøre litt over halvparten av eksamensoppgaven, og av dét igjen, rakk jeg ikke å føre inn alt. Men herregud. Jeg er så letta. Jeg får beholde alt av stipend og hele pakka, og alt ordner seg faktisk!
Jo, også dere. Jeg reiser faktisk til Tromsø i morra for å delta på min første samling på forfatterstudiet. Jeg er fortsatt litt redd for at de andre barna i klassen skal le av meg fordi jeg er så rar og barnslig, og for at jeg skal være rotete og virrete og redd når jeg kommer fram fordi forandringer har nettopp den effekten på meg, men er det lov å si det? Aller mest gleder jeg meg.
Ha en videre strålende onsdag ettermiddag.
Viser innlegg med etiketten eksamen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten eksamen. Vis alle innlegg
onsdag 25. juni 2014
mandag 26. mai 2014
Inspirasjon: Steampunk
I natt drømte jeg at det var tredje verdenskrig. Russland invaderte Norge og ville sende alle homofile og transfolk til konsentrasjonsleire. Jeg, som i drømmen var en homofil gutt, måtte klippe håret kort for å lettere bli tatt for å være hetero. Det var SUPERSKUMMELT. Og jeg måtte gjemme meg i kjelleren til naboen, men så skjedde nesten det samme som i åpninga på Inglorious Basterds.
Det var en digresjon.
Jeg sliter fortsatt noe så inni helvete med å få økonomikunnskapene sånn noenlunde på plass, og da er det ingenting jeg liker bedre å gjøre enn å drømme meg bort. Når jeg drømmer meg bort, blir det veldig ofte til ei annen tid eller til ei tid som aldri har funnes (JA, det er riktig bøying av verbet), og i dette tilfellet er det sistnevnte. For de uinnvidde, kan jeg nevne at steampunk ganske kort og enkelt forklart er et "hva hvis"-univers. Hva hvis framtida hadde inntruffet på midten av attenhundretallet? Hva hvis vi kunne leike med romtid-kontinuumet og spleise sammen forskjellige epoker? Klassisk steampunk-litteratur og -kunst er ofte prega av duse, brunbronsete farger, luftskip, tannhjul, damp (naturlig nok), viktorianske antrekk og masse teknologiske gadgets - riktignok sett i datidas perspektiv. Hvis du, som meg, har lyst til å bare for ei lita stund glemme hvor stressende og ubehagelig akkurat nå er, så hent deg noe godt å drikke, len deg godt tilbake, sett på for eksempel denne sangen, og nyt alle de kule bildene. Som før: klikk på bildet for bildekilde.
For videre inspirasjon: Se Hugo. Jeg syns sjølve historien er veldig so-so, men hallo, han bor inni ei klokke. Spill Lost Odyssey. Det er ikke reinspikka steampunk, men har mange fine steampunk-elementer i seg. Hør (og se) på Emilie Autumn, særlig Opheliac-albummet. Og så er jeg selvfølgelig veldig åpen for flere forslag i kommentarfeltet.
Det var en digresjon.
Jeg sliter fortsatt noe så inni helvete med å få økonomikunnskapene sånn noenlunde på plass, og da er det ingenting jeg liker bedre å gjøre enn å drømme meg bort. Når jeg drømmer meg bort, blir det veldig ofte til ei annen tid eller til ei tid som aldri har funnes (JA, det er riktig bøying av verbet), og i dette tilfellet er det sistnevnte. For de uinnvidde, kan jeg nevne at steampunk ganske kort og enkelt forklart er et "hva hvis"-univers. Hva hvis framtida hadde inntruffet på midten av attenhundretallet? Hva hvis vi kunne leike med romtid-kontinuumet og spleise sammen forskjellige epoker? Klassisk steampunk-litteratur og -kunst er ofte prega av duse, brunbronsete farger, luftskip, tannhjul, damp (naturlig nok), viktorianske antrekk og masse teknologiske gadgets - riktignok sett i datidas perspektiv. Hvis du, som meg, har lyst til å bare for ei lita stund glemme hvor stressende og ubehagelig akkurat nå er, så hent deg noe godt å drikke, len deg godt tilbake, sett på for eksempel denne sangen, og nyt alle de kule bildene. Som før: klikk på bildet for bildekilde.
For videre inspirasjon: Se Hugo. Jeg syns sjølve historien er veldig so-so, men hallo, han bor inni ei klokke. Spill Lost Odyssey. Det er ikke reinspikka steampunk, men har mange fine steampunk-elementer i seg. Hør (og se) på Emilie Autumn, særlig Opheliac-albummet. Og så er jeg selvfølgelig veldig åpen for flere forslag i kommentarfeltet.
torsdag 22. mai 2014
Tomprat
Så dere, om ei uke og én dag har jeg eksamen i økonomi. Jeg har bare lyst til å dø. Neida. Joda. Fordi jeg leser i boka eller er på forelesning (via livestreaming, yeah) og så bare tenker jeg aha, så det er sånn det er! Og så får jeg en tilsvarende oppgave å løse på egen hånd, og så bare... går det ikke. Jeg stopper ved første setning og skjønner ikke i det hele tatt hva det er oppgaven ber meg om å gjøre. Det er lenge siden jeg har følt meg så dysfunksjonell, og det kommer fra meg. Og så er jo greia det at på grunn av mitt veldig mislykka forsøk på å studere spansk for et par år siden, mister jeg retten til stipend og lån hvis jeg stryker. Og flytur og opphold i Tromsø en gang i måneden pluss husleie kan se veldig håpløst ut uten. Og man må ha minst 30 % riktig for å kunne stå, noe som jeg ikke syns gir mening???? Fordi jeg har liksom alltid tenkt sånn at det må være omtrent like vanskelig å få A som F, og det som skiller A fra B er 8 %, mens det som altså skiller F fra E er 30 %???? Jeg skjønner ikke? Er dette vanlig praksis? Jeg er dødsdømt. Og faktisk ikke bare fra min side, men foreleser har sagt ganske direkte at han trur jeg kommer til å stryke. Og jeg veit at dere som sier sånne ting helt sikkert mener det kjempegodt, men vær så snill å ikke si sånne ting som "jammen det går bra, du er jo så flink!!!" for jeg er virkelig ikke flink i dette her i det hele tatt. Det er ganske stor forskjell på å gi ut ei bok og å sette opp et korrekt regnskap.
På den positive sida så er det nå opplest og vedtatt at min nye roman Tyngden mellom oss kommer ut i august, da. Dette veit vel alle som er venn med meg på Facebook allerede, og jeg trur helt ærlig ikke jeg har så mange lesere som ikke er venn med meg på Facebook, men nå står det altså her òg. Jeg har faktisk allerede hinta til det på bloggen min, men jeg veit ikke om noen plukka det opp. Men uh ja, det blir jo stas, da.
Her er en katt som ikke har noe med saken å gjøre:
Eller kanskje litt. Jeg føler meg faktisk ganske sånn akkurat nå.
På den positive sida så er det nå opplest og vedtatt at min nye roman Tyngden mellom oss kommer ut i august, da. Dette veit vel alle som er venn med meg på Facebook allerede, og jeg trur helt ærlig ikke jeg har så mange lesere som ikke er venn med meg på Facebook, men nå står det altså her òg. Jeg har faktisk allerede hinta til det på bloggen min, men jeg veit ikke om noen plukka det opp. Men uh ja, det blir jo stas, da.
Her er en katt som ikke har noe med saken å gjøre:
Eller kanskje litt. Jeg føler meg faktisk ganske sånn akkurat nå.
tirsdag 10. mai 2011
Hurra!
fredag 6. mai 2011
Uff
Dette gruer jeg meg til:
- intervju med Den norske filmskolen på lørdag
- eksamen på mandag eller tirsdag, jeg er helt ærlig ikke sikker, med mindre noen kan forklare meg om "mandag 10. mai" vil si mandag eller 10. mai
Og det er jo ikke så mye, det, det gjelder jo bare framtida mi, og så er det andre ting, som at - haha, dette høres så teit og barnslig og fjortiz og whinete ut at jeg ikke vil skrive det her engang, men så gjør jeg det visst likevel - Twitter-kontoen min sannsynligvis har blitt hacka og Twitter åpenbart ikke skjønner hva jeg mener når jeg forklarer dem problemet, og og og og og hvor skal jeg ellers gå når jeg føler at jeg må si noe, men ikke vil at noen skal svare sånn direkte, jeg kan jo ikke bare gå på balkongen og rope heller? Og så er det dette andre, dette not-blog-material, som føkker opp hodet mitt, og folk som ikke har trua på meg og ymse rør. Ikke finner jeg pensumbøkene mine heller, og det begynner jo å haste litt, da. Hybelen min flyter over av matrester og søppel, og jeg ligger bare i senga med puta over huet og spiser kokesjokolade.
"Selvmordet er barnsligheten i sin ytterste konsekvens" - Stig Sæterbakken.
Edit: JA, jeg er veldig føkkings klar over at veldig mange andre har myyyye større problemer enn meg, og at jeg er et bortskjemt barn av kapitalismen som egentlig bare har godt av det. JEG HAR SKJØNT DET, OKEI.
- intervju med Den norske filmskolen på lørdag
- eksamen på mandag eller tirsdag, jeg er helt ærlig ikke sikker, med mindre noen kan forklare meg om "mandag 10. mai" vil si mandag eller 10. mai
Og det er jo ikke så mye, det, det gjelder jo bare framtida mi, og så er det andre ting, som at - haha, dette høres så teit og barnslig og fjortiz og whinete ut at jeg ikke vil skrive det her engang, men så gjør jeg det visst likevel - Twitter-kontoen min sannsynligvis har blitt hacka og Twitter åpenbart ikke skjønner hva jeg mener når jeg forklarer dem problemet, og og og og og hvor skal jeg ellers gå når jeg føler at jeg må si noe, men ikke vil at noen skal svare sånn direkte, jeg kan jo ikke bare gå på balkongen og rope heller? Og så er det dette andre, dette not-blog-material, som føkker opp hodet mitt, og folk som ikke har trua på meg og ymse rør. Ikke finner jeg pensumbøkene mine heller, og det begynner jo å haste litt, da. Hybelen min flyter over av matrester og søppel, og jeg ligger bare i senga med puta over huet og spiser kokesjokolade.
"Selvmordet er barnsligheten i sin ytterste konsekvens" - Stig Sæterbakken.
Edit: JA, jeg er veldig føkkings klar over at veldig mange andre har myyyye større problemer enn meg, og at jeg er et bortskjemt barn av kapitalismen som egentlig bare har godt av det. JEG HAR SKJØNT DET, OKEI.
tirsdag 25. januar 2011
Blow, blow, blow it up
(Fin sang.)
I helga var jeg oppe i tjueto timer. Da jeg kom hjem fra skolen i går, la jeg meg og sov i... tjueto timer. Haha. Jeg er helt sykt sliten, og har ikke sjans til å komme gjennom det forpulte drittpensumet innen eksamen. Ja, jeg veit at ikke trenger å bekymre meg for det ennå, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjør det heller, fordi jeg har jo vært så care til lekser og pensum og alt gjennom liksom barneskolen, ungdomsskolen, vgs, fhs og til og med forrige semester. Det er bare nå at jeg plutselig har begynt å noie som faen. Deler av meg sier til meg sjøl at jeg umulig kan stryke på eksamen når jeg ikke strøyk i matte eller gym engang, men fortsatt.
Skal prøve å holde klaginga på et minimum. Jeg blir nemlig så glad når jeg ser at folk (det vil si Karoline) er nysgjerrig på mitt nyeste romanprosjekt og tydeligvis vil lese fra det. Jeg poster jo veldig sjeldent ting jeg sjøl har skrevet her, med mindre jeg skreiv det på ungdomsskolen, mener jeg, så det er kanskje på høy tid? Dette er riktignok ikke det Panthera skal få i neste omgang, men det er noe annet som jeg begynte på i sommer og som er det jeg konsentrerer meg om når vi har prosauker her på høgskolen. Handling? Ikke noe særlig, egentlig. Jente drar på hyttetur med venner. Ting skjer. Hun tenker. Men jeg liker veldig godt å skrive på det.
Vær så god, her har dere et utdrag. Ikke slakt meg helt, da:
I helga var jeg oppe i tjueto timer. Da jeg kom hjem fra skolen i går, la jeg meg og sov i... tjueto timer. Haha. Jeg er helt sykt sliten, og har ikke sjans til å komme gjennom det forpulte drittpensumet innen eksamen. Ja, jeg veit at ikke trenger å bekymre meg for det ennå, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjør det heller, fordi jeg har jo vært så care til lekser og pensum og alt gjennom liksom barneskolen, ungdomsskolen, vgs, fhs og til og med forrige semester. Det er bare nå at jeg plutselig har begynt å noie som faen. Deler av meg sier til meg sjøl at jeg umulig kan stryke på eksamen når jeg ikke strøyk i matte eller gym engang, men fortsatt.
Skal prøve å holde klaginga på et minimum. Jeg blir nemlig så glad når jeg ser at folk (det vil si Karoline) er nysgjerrig på mitt nyeste romanprosjekt og tydeligvis vil lese fra det. Jeg poster jo veldig sjeldent ting jeg sjøl har skrevet her, med mindre jeg skreiv det på ungdomsskolen, mener jeg, så det er kanskje på høy tid? Dette er riktignok ikke det Panthera skal få i neste omgang, men det er noe annet som jeg begynte på i sommer og som er det jeg konsentrerer meg om når vi har prosauker her på høgskolen. Handling? Ikke noe særlig, egentlig. Jente drar på hyttetur med venner. Ting skjer. Hun tenker. Men jeg liker veldig godt å skrive på det.
Vær så god, her har dere et utdrag. Ikke slakt meg helt, da:
Halvannen time seinere lå jeg med solbriller over øya, musikk i øra og sola rundt meg på alle kanter, omtrent. Jeg hadde funnet en stein nesten like stor som et svaberg, og jeg kunne i praksis kjenne varmen og lyset ta tak i vanndråpene, fordelt utover huden min som bitte små fuktige puslespillbrikker, og sende dem ut i evigheten et sted. Tobias og Julian var uti ennå.
Tankene mine fløy. Bakover i tid, bakover, bakover, enda litt lenger, og fram igjen, lenger fram, til vinteren for et halvt år siden. Det var januar eller februar, og jeg satt og varma hendene mine under låra mens skolerådgiveren bladde i de viktige papira sine.
Hun så opp. Det fryktede spørsmålet kom: ”Hva har du lyst til å bli for noe, da?”
Jeg svarte at jeg ikke visste.
Hun lente seg framover. Så på meg med brilleøyne og et nøye innøvd smil.
”Du som har så mange talenter, må jo bli noe kreativt.”
Jeg trur jeg ikke egentlig hadde skjønt før da hvor ekstremt mange mapper det går an å ha på én gang på en skrivepult. Hun hadde ei slags plasthylle i miniatyr som stod helt til høyre på pulten, og inni den var det fire – fem mapper, tjokkfulle av ark, det tøyt ut, og enda det var bare i hylla, for mappene lå i stabler ellers på pulten òg. Hun hadde sikkert skuffer på den sida av pulten som vendte vekk fra meg, og i dem var det garantert enda flere mapper. Hvor kom alle mappene fra? Hva hadde hun i dem? Var det sånn det så ut når man hadde orden på livet sitt?
Fru rådgiver smilte ennå, et smil som lagde rynker i den allerede skrukkete panna, idet hun spurte: ”Men hva er det du liker å gjøre, da?”
Ja, hva likte jeg å gjøre? Jeg likte å ligge akkurat sånn som nå; i tjueåtte grader pluss med Sigur Rós på mp3-spilleren, hjemmesmurte smørbrød i en plastpose og to av mine beste venner rett i nærheten. Jeg likte å være på hyttetur og drikke te. Jeg likte å se film og spise pizza. Spille TV-spill. Røyke vannpipe. Se på stjernene og diskutere filosofi i fylla. Kunne man tjene penger på sånt? Ta seg ei utdanning, en doktorgrad i livsnytelse?
”Kanskje du skal prøve å jobbe et år og ta det som en tenkepause”, var rådgiverens konklusjon, med en ektefølthet som var like grå som hårtufsen som dingla ved øret hennes.
Jeg hadde fortsatt ikke søkt på jobb. En slags hippieideologi som satt djupt inni meg, formante at jeg aldri skulle tjene penger på noe jeg ikke likte, og jeg kunne liksom aldri se for meg at å bipe varer time ut og time inn i en svett butikkuniform falt innunder like-kategorien. Mamma og pappa hata det selvfølgelig; sa om igjen og om igjen at de ikke kom til å sponse meg med mindre jeg faktisk viste at jeg var verdig økonomien deres. Jeg tenkte hele tida at en vakker dag skulle jeg svare freidig ”da får jeg bare prostituere meg, da”, men foreløpig hadde jeg bare krøpet inn igjen i skallet og pepet at jeg skulle finne en jobb snart.
tirsdag 16. juni 2009
Voy a ESTALLAR CON ALEGRÍA!!!111!!1
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
(På spansk muntlig, altså. Jeg siterte Lorca til sensor fikk tårer i øya. Hahaha, faktisk.)
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
JEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKSJEGFIKKSEKS
(På spansk muntlig, altså. Jeg siterte Lorca til sensor fikk tårer i øya. Hahaha, faktisk.)
fredag 12. juni 2009
Voy a morir
Ut fra innlegga mine for tida, går det an å trekke den konklusjonen at jeg ikke har gjort annet enn å se på film i det siste. Det stemmer nesten. Adderer du lesing, soving og meningsløse dager på skolen, begynner vi å nærme oss. Nå er det derimot slutt på de dagene der vi sløver rundt i sola uten lærer. Det er blodig alvor nå. I går fikk de første vite hva de kommer opp i til muntlig eksamen. I dag fikk jeg det. Og det er, når jeg tenker meg om, fint lite jeg har å si om det, annet enn
cavaré mi propia sepultura en breve.
(a.k.a. jeg kom opp i spansk, av alle fag jeg ikke ville opp i.)
Egentlig er det ikke det at jeg er dårlig i spansk, for helt ærlig, det er jeg jo faktisk ikke. Det er bare... sjølve framføringa, liksom. Hadde jeg bare kunnet snakke norsk, mener jeg.
Ja, ja. Er jeg i stand til å blogge etter tirsdag klokka 12, gikk det sånn noenlunde. Hvis ikke... vel, se etter gravstøtta mi.
cavaré mi propia sepultura en breve.
(a.k.a. jeg kom opp i spansk, av alle fag jeg ikke ville opp i.)
Egentlig er det ikke det at jeg er dårlig i spansk, for helt ærlig, det er jeg jo faktisk ikke. Det er bare... sjølve framføringa, liksom. Hadde jeg bare kunnet snakke norsk, mener jeg.
Ja, ja. Er jeg i stand til å blogge etter tirsdag klokka 12, gikk det sånn noenlunde. Hvis ikke... vel, se etter gravstøtta mi.
Abonner på:
Innlegg (Atom)








