Jædæ, jeg veit hvor evinnelig feil det er å skrive et sånt type innlegg siste dag i februar i steden for første dag i januar, men hey, jeg har da ikke noe annet å finne på. En påstand som forøvrig er riv ruskende feil, i og med at jeg egentlig burde ha pakka, funnet ut hvilke dikt jeg skal lese høyt på verdensdagen mot selvskading i morra og ikke minst SKREVET, FOR FAEN - det vil si andre ting enn døve blogginnlegg. Men det skjer ikke likevel, så hvorfor ikke bare gå i gang. Bedre seint enn aldri og alt det der.
23. januar - Jeg leste Harry Potter! Jeg trur ikke 23. var den datoen jeg begynte å lese dem, og det var absolutt ikke den dagen jeg leste siste boka ferdig, men ei tid omkring der. Plutselig følte jeg meg med ett litt mer intellektuell.
27. januar - Jeg bestemte meg for å ta framtida i mine egne hender, og søkte på Skiringssal folkehøyskole.
31. januar - Jeg trudde jeg var forelska.
1. februar - Vibeke kom hjem etter et halvt år i Japan, og jeg blei glad.
14. mars - Jeg dro tilbake til Granada. Omtrent samtidig blei jeg bergtatt, rørt og inspirert av livet til Federico García Lorca, og jeg opplevde et slags kreativt rush i tida etter at jeg hadde kommet tilbake med mange tekster jeg blei godt fornøyd med.
26. mars - Jeg dro til London, men savna Granada hele turen.
10. april - Litt før denne datoen, begynte jeg å obsesse noe vilt over Little Ashes. Er lenge siden jeg har gleda meg så hinsides mye til en film som det jeg gjorde her.
21. april - Konsert med Emilie Autumn. Good shit.
24. april - Min nydelige kanin Victor døde.
2. mai - Jeg fikk rosa hår, og følte meg heitere enn noen gang.
8. mai - Little Ashes hadde premiere i cirka alle land bortsett fra Norge, og jeg furta.
12. juni - Jeg fikk greie på at jeg hadde kommet opp i spansk til muntlig eksamen, og var nær å begå spontansjølmord.
16. juni - Muntlig eksamen, hvorpå jeg fikk seks. Ikke noe å grue seg for, med andre ord.
19. juni - Siste skoledag på St. Hallvard. Relativt sørgmodig.
25. juni - Jeg så aller siste episode av Battlestar Galactica, og følte at jeg aldri ville få noe med å gjøre igjen noensinne.
29. juni - Mail fra Panthera Publishing. De ville gi ut boka mi. Jeg begynte faktisk å grine av glede.
18. juli - Min forhåndsbestilte utgave av Little Ashes kom i posten. Jeg hyperventilerte.
20. juli - Jeg så Little Ashes, noe som gjorde inntrykk.
19. august - Jeg dro til Bergen for å møte forlaget og skrive under kontrakt. Jeg var så redd at jeg metaforisk sett pissa i buksa.
23. august - Jeg flytta til Sandefjord og begynte på Skiringssal. Angsten var høyst tilstedeværende.
18. september - Jeg begynte å vende meg til folkehøyskolelivet, samtidig som det begynte å gå opp for meg at jeg følte noe jeg hadde lovt meg sjøl å aldri føle igjen, fordi det bare gjør vondt hver gang uansett, men på det punktet hadde jeg faktisk litt trua.
22. september - Tor Espen blei innlagt på sjukehus, og jeg reagerte så kraftig at jeg skjønte såpass at hey, dette er ikke bare vennskapelige glad-i-deg-følelser.
14. oktober - Tor Espen vendte tilbake, og jeg var veldig glad og bittelitt trist.
18. oktober - Det berømte sjølmordsforsøket.
22. oktober - Boka BARN kom ut, der blant andre undertegnede, Eva, Marta, Håkon og Nikoline hadde bidratt med tekster. Påfølgende releaseparty i Oslo.
3. november - Omkring denne datoen var det amper stemning på Skiringssal. Ting løste seg dog aldeles smertefritt.
7. november - Jeg var på den verste festen evarr, og opplevde å bli avvist den første gangen jeg faktisk turte å ta initiativ. Jeg tilbrakte resten av kvelden med å spy og grine om hverandre.
11. november - Debutromanen min, I dypet av en ruin, kom ut.
24. desember - 2009s julaften var så vidt et step up fra året i forveien på grunn av Vibekes flyktige atterkomst.
31. desember - Nyttårsaften i Jølster med gode venner. Koselig avslutning på et særdeles ustabilt år.
Tilbake til Sandefjord i morra. Tenker det er på tide, jeg. Men før det, skal jeg altså lese dikt i Kongressenteret. Jeg gruer meg, jeg. Hadde det bare ikke vært mine egne ting jeg skulle lese opp, mener jeg.