Jædæ, jeg veit hvor evinnelig feil det er å skrive et sånt type innlegg siste dag i februar i steden for første dag i januar, men hey, jeg har da ikke noe annet å finne på. En påstand som forøvrig er riv ruskende feil, i og med at jeg egentlig burde ha pakka, funnet ut hvilke dikt jeg skal lese høyt på verdensdagen mot selvskading i morra og ikke minst SKREVET, FOR FAEN - det vil si andre ting enn døve blogginnlegg. Men det skjer ikke likevel, så hvorfor ikke bare gå i gang. Bedre seint enn aldri og alt det der.
23. januar - Jeg leste Harry Potter! Jeg trur ikke 23. var den datoen jeg begynte å lese dem, og det var absolutt ikke den dagen jeg leste siste boka ferdig, men ei tid omkring der. Plutselig følte jeg meg med ett litt mer intellektuell.
27. januar - Jeg bestemte meg for å ta framtida i mine egne hender, og søkte på Skiringssal folkehøyskole.
31. januar - Jeg trudde jeg var forelska.
1. februar -
Vibeke kom hjem etter et halvt år i Japan, og jeg blei glad.
14. mars - Jeg dro tilbake til Granada. Omtrent samtidig blei jeg bergtatt, rørt og inspirert av livet til Federico García Lorca, og jeg opplevde et slags kreativt rush i tida etter at jeg hadde kommet tilbake med mange tekster jeg blei godt fornøyd med.
26. mars - Jeg dro til London, men savna Granada hele turen.
10. april - Litt før denne datoen, begynte jeg å obsesse noe vilt over Little Ashes. Er lenge siden jeg har gleda meg så hinsides mye til en film som det jeg gjorde her.
21. april - Konsert med Emilie Autumn. Good shit.
24. april - Min nydelige kanin Victor døde.
2. mai - Jeg fikk rosa hår, og følte meg heitere enn noen gang.
8. mai - Little Ashes hadde premiere i cirka alle land bortsett fra Norge, og jeg furta.
12. juni - Jeg fikk greie på at jeg hadde kommet opp i spansk til muntlig eksamen, og var nær å begå spontansjølmord.
16. juni - Muntlig eksamen, hvorpå jeg fikk seks. Ikke noe å grue seg for, med andre ord.
19. juni - Siste skoledag på St. Hallvard. Relativt sørgmodig.
25. juni - Jeg så aller siste episode av Battlestar Galactica, og følte at jeg aldri ville få noe med å gjøre igjen noensinne.
29. juni - Mail fra
Panthera Publishing. De ville gi ut boka mi. Jeg begynte faktisk å grine av glede.
18. juli - Min forhåndsbestilte utgave av Little Ashes kom i posten. Jeg hyperventilerte.
20. juli - Jeg så Little Ashes, noe som gjorde inntrykk.
19. august - Jeg dro til Bergen for å møte forlaget og skrive under kontrakt. Jeg var så redd at jeg metaforisk sett pissa i buksa.
23. august - Jeg flytta til Sandefjord og begynte på Skiringssal. Angsten var høyst tilstedeværende.
18. september - Jeg begynte å vende meg til folkehøyskolelivet, samtidig som det begynte å gå opp for meg at jeg følte noe jeg hadde lovt meg sjøl å aldri føle igjen, fordi det bare gjør vondt hver gang uansett, men på det punktet hadde jeg faktisk litt trua.
22. september - Tor Espen blei innlagt på sjukehus, og jeg reagerte så kraftig at jeg skjønte såpass at hey, dette er ikke bare vennskapelige glad-i-deg-følelser.
14. oktober - Tor Espen vendte tilbake, og jeg var veldig glad og bittelitt trist.
18. oktober - Det berømte sjølmordsforsøket.
22. oktober - Boka BARN kom ut, der blant andre undertegnede,
Eva,
Marta,
Håkon og
Nikoline hadde bidratt med tekster. Påfølgende releaseparty i Oslo.
3. november - Omkring denne datoen var det amper stemning på Skiringssal. Ting løste seg dog aldeles smertefritt.
7. november - Jeg var på den verste festen evarr, og opplevde å bli avvist den første gangen jeg faktisk turte å ta initiativ. Jeg tilbrakte resten av kvelden med å spy og grine om hverandre.
11. november - Debutromanen min, I dypet av en ruin, kom ut.
24. desember - 2009s julaften var så vidt et step up fra året i forveien på grunn av Vibekes flyktige atterkomst.
31. desember - Nyttårsaften i Jølster med gode venner. Koselig avslutning på et særdeles ustabilt år.
Tilbake til Sandefjord i morra. Tenker det er på tide, jeg. Men før det, skal jeg altså lese dikt i Kongressenteret. Jeg gruer meg, jeg. Hadde det bare ikke vært mine egne ting jeg skulle lese opp, mener jeg.
Jeg visste ikke engang at det fantes en dag for det (eller jo, egentlig - jeg leste jo dikt i den anledning i fjor), men så lærte jeg meg det på Hege sin blogg.
