onsdag 9. desember 2009

The Curious Case of Benjamin Button (2008)

Endelig fikk jeg sett hele. Jeg har nemlig gitt denne et forsøk før, men det blei til at vi tok pause midtveis, og så satte vi den aldri på igjen.

Sjøl om den er såpass til blockbuster at alle egentlig veit hva den handler om allerede, tar vi et kjapt handlingsreferat lell: Benjamin Button blir født som en gammal rynkeklump med leddgikt og organsvikt og generell oldinghelse. Jo eldre han blir innvendig, jo yngre kropp får han. Vi møter Daisy, hans livs kjærlighet som har kjent ham bortimot hele livet, på dødsleiet, der hun gjennom ei gammal dagbok lar dattera si bli kjent med herr Button. Og det blir jo så klart vi og.

Men sjøl om den norske oversettelsen av tittelen lover en fantastisk historie, er den ikke egentlig så ekstraordinær. Ser vi bort fra det åpenbare, mener jeg. Herr Button lever et temmelig allminnelig liv med oppturer og nedturer og sorg og glede og kjærlighet og død. Og sjølve fortellermetoden er strålende klassisk. Og med dét sagt, vil jeg ikke påstå at det ikke funker, for det gjør det jo. Hva er ikke mer rørende enn døende, gamle mennesker med hemmeligheter som røpes i dødsøyeblikket og en akkurat passe åpenbar symbolikk som gjør at filmen biter seg sjøl i halen og skaper ro og harmoni og en følelse av helhet? Don't fix it if it ain't broken og never change a winning team. Oppskrifta denne følger, er på ingen måte nyskapende, men det har gått bra så mange ganger før, og det går jaggu bra denne gangen og. Det er tidvis nesten overtydelig hvor sterkt denne tigger om en Oscar, men så vant den jo velfortjent tre stykker og. Og når jeg sier det på denne måten, høres det nok unektelig negativt ladd ut, men jeg vil gjenta enda en gang at dette er en veldig god film. Veldig gjennomført til fingerspissene, med bunnsolide skuespillerprestasjoner, helt glimrende sminke, velskrevet manus og ei fortelling som fenger til tross for at den breier seg i borti tre timer. Og så vil jeg trekke fram sekvensen der Daisy blir påkjørt i ei bilulykke, som er helt fantastisk og nydelig gjort, og kanskje min yndlingsdel av filmen i det hele tatt.

Altså, "problemet" med filmen, hvis det er et problem i det hele tatt, er at den er litt for perfekt. Filmskaperne har pugglest dramaturgifagstoff og filmfortellingsteknikkpensum på forhånd, og har lært seg absolutt alt ordrett utenat. Ikke en eneste gang tråkker den feil, og på meg virker det nesten som smisk med et filmpublikum som har blitt flaskafora på Hollywood. Så kanskje den eneste grunnen til at jeg ikke lar den nå heeelt opp, er fordi jeg personlig syns det er mer sjarmerende når folka bak tør å eksperimentere og utforske nye baner. For dette er opptråkka stier, men for all del er de opptråkka av de store dramaklassikerne som vi ennå husker.

Men siden Benjamin er liten når han blir født, hvorfor er han da ikke en 1.80 høy baby helt til slutt? Oh well.

Dommeren har talt: 5

7 kommentarer:

  1. JA HVORFOR?
    Akkja. den var jo søt.

    SvarSlett
  2. Det spesielle med filmen er at alle andre enn Benjamin oppfatter han som en gammel mann. De har liksom en helt annen holdning til ham enn de hadde hatt dersom han så femten ut. Litt som en sekstenåring som møter opp på vinmonopolet i dress for å virke eldre.

    Likte denne filmen. Den var gjennomført.

    På grunn av spillereglene i filmen, kanskje? Det er ingenting som tilsier at han burde vært 1.80 når han ble født. Dessuten hadde det sett rimelig teit ut for moren når hun var gravid.

    SvarSlett
  3. Haha, godt spørsmål.

    Denne vil jeg påstå er på topp fem over Filmer med stor F i mitt bibliotek. Den var en sånn utrolig vakker film synes jeg, elsket historien. Og jeg gråter så og si aldri når jeg ser film, verken av Titanic eller The Green Mile. Men denne gråt jeg av. så jeg tar det som et hint om at den rørte meg(;

    SvarSlett
  4. Sier ikke at han burde ha vært 1.80 da han blei født, men at han burde ha vært det da han døde.

    Og ja, bevares, det er en god film. Jeg pleier heller aldri å grine når jeg ser film, og jeg grein ikke da jeg så denna heller.

    SvarSlett
  5. Ja.. Skikkelig søt film ass. :D Litt spesiel, men eg satt igjen med ein god følelse til slutt. Men du, har sikkert eit poeng at den egentlig er litt for perfekt..

    SvarSlett
  6. Gode følelser er et godt tegn ^_^

    SvarSlett