mandag 21. desember 2009

Der Name der Rose (1986)

For originaltittelen var ikke på engelsk, nei! Håh!

Sean Connery i munkeutgave drar til et kloster der det har skjedd et mystisk mord. Med seg på flyttelasset har han tenåringsversjonen av Christian Slater. Disse to skal sammen finne ut hvem som står bak morda - for det blir flere! - og helst før The Holy Inquisition blir tilkalt. Dem bør man som kjent holde utafor ting. Mens de avhører og styrer og steller, blir Adso, som unge herr Slater her heter, betatt av ei gorillaaktig bondejente. Hva det har med historien å gjøre i det hele tatt, er jeg ikke helt sikker på, men det kompliserer selvfølgelig ting.

Tja. Hva kan man si om denne nesten-klassikeren som alle snakka om i historie og filosofi-timen for to år siden fordi den inneholdt den mest nasty sexscena de noen gang hadde sett? For det første er den ikke bra. Jeg mener, gode kritikker til side, denne er ikke så veldig original. Nå har jeg ikke lest boka, men filmen fokuserer i første omgang på krimgåta om hvem som tar livet av munkene og hvorfor. Med andre ord; helt plain underholdning, og helt greit spenningsmessig, men ikke så altfor mye mer enn det. Dessuten syns jeg som så vidt nevnt at kjærlighetshistorien virker påtatt, men det syns jeg uansett ganske ofte. Likevel skaper det jo en viss konflikt mot slutten, og William of Baskerville (altså godeste herr Connery) og Adso ender opp med å representere hver sin motpol; fornuft og følelser. Det er jo litt snedig. I tillegg til at jeg syns Sherlock Holmes-referansene tidvis er litt artige. Men utover det, er den farlig ordinær, altså. Helt ærlig, liksom.

Én ting som faktisk er ganske gøy, er hvor herlig politisk ukorrekt den egentlig er. Jeg håper jeg ikke røper for mye når jeg nevner at det viser seg at albinomunken i tillegg er pedohomse, og at pukkelryggen er semi-voldtektsmann og religiøs fanatiker. Sukk... de lager ikke så fordomsfulle filmer nå lenger.

Men ja. Det er jo litt engasjerende, da, og særlig mot slutten begynner temperaturen å stige. Et ekstremt klassisk fortellergrep og en like klassisk sluttreplikk gjør sitt for å bidra til at jeg opplever filmen som enda mer allminnelig. Men ikke egentlig en dårlig film, altså. Bare litt lite oppfinnsom til tider.

Dommeren har talt: 4

4 kommentarer:

  1. Vi så denne i norsk tidligere i høst. Fantastisk nasty sexscene ja. Men den har en utrolig kul poster^^

    SvarSlett
  2. hahaha, må ha vært en ille sexscene?

    SvarSlett
  3. AHAHAHAHA, jeg så den sånn i åttende ellernoe, og den er brent inn i hukommelsen min til evig tid!

    I tillegg var det yndlingsfilmen til han jeg så den med, merkelig nok. Han skreiv særoppgave om den og greier. Men han likte ikke sexscena, da.

    SvarSlett
  4. Etter at vi hadde sett filmen, så vi et intervju med hu som spiller gorilladama der hu fortalte at i forkant var hu nødt til å la alt kroppshår gro. Diiiigggggg.

    SvarSlett