fredag 29. januar 2010

Sjølinnsikt

Jeg skjønner jo såpass at jeg ikke har noe særlig å konkurrere med på det sosiale plan. Jeg veit at jeg verken er spennende eller interessant, og at klesstilen min ljuger noe så jævlig, for jeg har ikke noe å tilføye eller noe nytt å fare med, og jeg er ureflektert og uvitende og innadvendt og kjedelig. Jeg veit at jeg ikke greide å leve opp til førsteinntrykket, og at jeg bare er nok en oppmerksomhetssjuk drittunge. Jeg veit at til tross for enkelte tilfeldigheter, er jeg lite annet enn middelmådig, og jeg kan bevise det. Jeg er lat, uengasjert og apatisk. Jeg greier ikke å bry meg. Orker ikke å bry meg. Og hver gang jeg begynner på nytt et sted, sier jeg til meg sjøl at denne gangen, denne ene gangen, skal jeg ta alle med storm, og naiv som jeg er trur jeg alltid at jeg får det til, i væffal bittelitt. Men sånne som meg er vel ikke lagd for å lære.

Jeg vil fortsette å skuffe dere.

11 kommentarer:

  1. Det er på ingen måte sant! Det vil bli perioder hvor du vil føle det akkurat slik, men tro meg det går over. Som Sin ofte sier til meg når jeg blir vrang: Ikke vær en drittsekk mot deg selv.

    SvarSlett
  2. Egentlig veit jeg at det går over, men akkurat nå føles det så veldig ikke sånn.

    SvarSlett
  3. Hva kan jeg si for å trøste? Jeg er likedan. Det hjelper lissom aldri hvor mange steder jeg enn begynner på nytt, hvor mange ganger jeg lover seg selv at jeg skal bli et nytt, bedre og atskillig mer sosialt oppegående menneske; jeg er og blir som før.

    La meg ramse opp tapte muligheter mens jeg først er i gang:
    - ungdomsskolen
    - videregående
    - folkehøyskolen
    - Universitetet i Oslo
    - Josai International University
    - Kansai Gaidai University

    Kanskje dette egentlig bare gjorde vondt verre?

    SvarSlett
  4. Jeg veit ikke helt hva jeg skal si, jeg, men du virker i mine øyne alt annet enn kjedelig, tvert i mot faktisk og jeg tror du bare må skru av analysatoren inni deg og bare stole på at du er bra nok sånn du er. Og jeg vet at det er vanskelig og kjenner meg igjen i en hel masse av det du nevner her. Jeg er for eksempel helt elendig på å vite hva man skal gjøre i sosiale sammenhenger og føler liksom at jeg spiller skuespill hver gang jeg har en normal samtale med noen i lunsjen på jobb for eksempel. Men jeg er så glad i være lykkelig at jeg greier å lete frem noe positivt bortimot uansett og denne uka har jeg hatt det så fint at all usikkerhet blir som ting tegnet opp i sand som så blir visket vekk av tidevannet ;)

    Anyway så er jeg på en rar måte veldig glad for at du skriver om også disse tankene og sånt på bloggen din for man blir veldig godt kjent med deg da siden man ser flere sider liksom. Og du formidler ting i hvert fall utrolig godt hvis det er noen trøst.

    Håper du får en fin dag og at alt ordner seg =0)

    SvarSlett
  5. jeg kan ikke bekrefte eller avkrefte hva du sier, men uansett: da er vi to, frøken. la oss ta over verden med vår idioti!

    SvarSlett
  6. Du skuffa no ikkje? Eller, teknisk sett kan eg vel ikkje sei noko - sidan me aldri har sett kvarandre fysisk, men praktisk sett så har du gjort supert inntrykk, då. Ogogog, slike periodar sug, men ting går over, ogog det vil gå bra<3 im heeah!

    SvarSlett
  7. Jeg blir faktisk i bedre humør av dere, altså <3

    SvarSlett
  8. Se det på den lyse siden - du har i hvert fall selvinnsikt! Haehaheha

    Neida, jeg kjenner deg bare utifra bloggen, men av den enkeltgrunn er jeg veldig sikker på at du tøyser fælt nå. Det gjør vi alle stundom.

    Selvinnsikt /=/ selvbedrag. Nænænæ.

    SvarSlett
  9. Kos å høre at du har trua på meg, Daniel. Er tross alt litt oppmuntrende.

    SvarSlett
  10. For å si det sånn;

    Folk jeg kjenner på denne skolen liker deg kjempegodt, og digger å være rundt deg.

    -Du har en ekstrem og herlig humor som gjør at folk får trent lattermuskelene ofte.
    -Du er lett å prate med, selv om du tror du er sosialt hjernedød.
    -Du har en fargerik og annerledes stil på klærne. (Kanskje de ikke gjenspeiler sånn du føler deg, men de gjenspeiler alt jeg har opplevd av deg; humor, ekstreme samtaler om groteske ting, omsorg, medfølelse, oppriktighet, sårbarhet, fantasi, håp, innlevelse, lidenskap.. Det er så mye ved deg, Kristine, og de fargerike klærne dine gjenspeiler energiene som flyter rundt deg du ikke selv ser).
    -Latteren din er smittende, klarer ikke å la være å bli i godt humør når jeg hører den.
    -Du ser de små vakre tingene i verden, ting jeg legger merke til og trodde andre ikke så.
    -Filmsmaken din er fantastisk.
    -For ikke å snakke om musikksmaken.
    -Du legger merke til detaljer ved folk. Du har flere ganger nevnt ting ved meg jeg ikke trodde noen så.
    -Du er flink til å se andre og situasjoner de er i.
    -Du har en utstrålning som gjør at man slapper av rundt deg, du utstråler trygghet og godhet.
    -Du har så treffende punchlines når du kritiserer noe, og er flink til å gjøre det til noe humoristisk.
    -Du gir alle en sjanse og lar folk være seg selv.
    -Du er veldig deg selv, med alt det innebærer av sorg og lykke.
    -Du gir mye av deg selv.

    Det er så mange flere ting å si, men jeg begynner å bli trøtt, og øynene vil ikke se på bokstaver mer.
    Men som hun øverst her skrev, SLUTT Å VÆRE EN DRITTSEKK MOT DEG SELV. For du fortjener faktisk bedre. Og oppfatter du andre som arrogante og at de ikke liker deg, så kan de dra til helvete, for jeg ser ingen grunn til å ikke like deg og den du er. Tror ikke det finnes noen med mye selvinnsikt, man lærer av det man opplever og erfarer, og det gjør jo de med mye selvinnsikt til de med dårligst selvinnsikt i utgangspunktet.
    Vær den du er, for du er mer en god nok.

    SvarSlett
  11. Jeg har ikke så mye annet å si enn tusen takk. Virkelig.

    SvarSlett