Det blei ikke sååå oransjt, da

Jeg var et øyeblikk livredd for at jeg hadde forvandla meg sjøl til Pippi - på en dårlig måte - da jeg stod med kjemikaliene i håret på badet i stad, men så tørka det, og nå ser det egentlig bare ut som om jeg har på meg parykk. Og jeg liker det!


Asså, dette blei jo reine photoshooten, men jeg blei fornøyd, okå? Og så befant jeg meg i en S.O.S.-situasjon hva angikk min evne til å se i det hele tatt, så jeg stussa for første gang noensinne min egen lugg. Pliz ikke si at det var dritstygt.

Faen, ass

Tenkte jeg skulle skrive et innlegg om alle de kule tinga jeg har gjort i det siste, men de var tydeligvis så kule at jeg ikke greier å huske dem. Første spillejobb som platerytter sist lørdag. Stas, det. Og fortsatt ikke fått svar fra Sigur Rós. Havna sikkert rett i søppelposten deres.

Og ellers har jeg det ganske bra. Ja. Jeg har det bra.

< / spam >

Sendt!

Okei. Jeg er nervøs, sjøl om det ikke er noe å være nervøs for. Som jeg har sagt både til meg sjøl og til andre, og som andre har sagt til meg; det verste som faktisk kan skje, er at jeg får et nei, og at jeg dermed er like langt. Men åh. Nå ligger den vel sikkert allerede i innboksen til fire islendinger.

Heima

Altså, nå er jeg i Bø igjen, men denne helga har jeg tilbrakt i Lier i anledning bestemors åttiårsdag. Så det, så.

Jeg angra i hele sommer på at jeg aldri tok noe særlig med bilder av Sandefjord eller skolen eller noe. Jeg tok bare køddebilder av folk, jeg. Så derfor har jeg satt i gang et nytt slags prosjekt: å ta bilder av steder jeg har bodd. Jeg starta jo så fint i helt feil rekkefølge med Bø for noen uker siden, og siden jeg ikke får vist dere Sandefjord før fjorårsfesten i januar (gledeseggledeseggledeseeeeeg!!!), er det jo bare ett sted som gjenstår, og det er fagre Lier, som har vært min bopel i noe sånt som nitten trofaste år. For hey, sjøl om jeg innimellom er grenseløst forbanna på hvor ekstremt lite Lier egentlig er (som teorilærer Marius sa, "Bø må jo fortone seg som en by for deg"), så... er det jo hjemme, liksom.


Og her har dere et bonusbilde av Drammen, knipsa fra togstasjonen, haha:


Og så fikk jeg fem filmer i posten i dag! Nå er det soyaburger-tid, trur jeg.

Jeg veit heller ikke hva jeg vil med dette innlegget

I fjor på denne tida var jeg på mitt lykkeligste noen gang i livet. Det høres kjempecheesy ut, men det er helt sant. Heldigvis var jeg klar over det da og, og sjøl om jeg visste at det ikke ville vare evig, så greide jeg å nyte det ordentlig. Kanskje det var derfor det blei så bra.

Natt til i dag gikk jeg barbeint ut på verandaen med Sigur Rós på headset og så på stjernene. Jeg følte meg som en diger klisjé.

Why? Por qué? Kvifor?

Hei, blogg. Nå har det seg sånn at Henrik ville høre om hvorfor jeg egentlig blogger. Siden jeg i utgangspunktet ikke var sikker sjøl, åpner det for en bunnløs brønn av sjølanalyse. Eller noe.

Uansett har jeg greid å koke det ned til et pent knippe hovedteorier. Vær så god, fråts i vei:

Én. Det er fint å få utløp for følelser. Det er jo det. Og personlig føler jeg at dagbok liksom ikke blir helt det samme, for der er det jo ingen som kan trøste deg etterpå. Som alle andre liker jeg å få trøst når jeg er lei meg, og i og med at jeg er relativt elendig til å snakke om følelser reint muntlig, er liksom skrifta så grei å ha.

To. Jeg liker oppmerksomhet. Det er bare teit å nekte for det. Kanskje ikke sånn veldig åpenlyst, og jeg syns det er litt småkleint, eller egentlig jævlig kleint, å plutselig bare bli dratt fram uten advarsel, sånn som da Hallvard, rektor på Skiringssal, fant det for godt å lese et av dikta mine høyt i foredragssalen med alle til stede uten å si noe til meg på forhånd først. Men sånn, jeg syns jo det er stas når aviser skriver om meg og sånn. Jeg syns jo det. Og bloggen gir meg liksom akkurat passe med oppmerksomhet.

Tre. Akkurat som jeg liker å opprettholde kontakta med folk jeg ikke ser så ofte gjennom å lese bloggene deres, innbiller jeg meg at folk liker å følge med på mitt liv sjøl om de ikke ser meg så ofte og.

Fire. Det er veldig greit å ha som en slags kalender for min egen del. Jeg skriver om små og store hendelser som har gjort inntrykk på meg, og det er en fin ting å kunne bla bakover i arkivet og vite når akkurat det og det skjedde.

Fem. Jeg har, som alle andre, en hemmelig drøm om å bli superkjendis (nær sammenheng med punkt to her), og jeg håper at den gangen det skjer, vil folk kunne finne bloggen min og lese om åssen jeg blei den jeg er ved å lese om mine tanker både før og etter det store gjennombruddet. Så slipper jeg jo å skrive sjølbiografi, for folk kan jo bare gi ut bloggen min. Wøhø.

Så ja. Svar godt nok?

Random oppdatering I: jeg skulle jo ikke begynne å like Arcade Fire, fordi de er jo litt... hipster, liksom. Litt sånn som med Kaizers Orchestra. Men seriøst, No Cars Go er den fineste sangen jeg har hørt på altfor lang tid:



Random oppdatering II: bare på grunn av Per Kristian (mitt mest tilfeldige bekjentskap på lik linje med Anders), skal jeg begynne å twitre for alvor. Herregud. Like fullt: follow meeeeeh.

Ekki-ekki-ekki-ekki ptang zoom-boing

Previously on "The Life and Drama of Kristine Oh Gee":

- Creare har blitt ei faktisk forening. Og jeg var vitne til at det skjedde!
- Jeg har plutselig blitt leder for Bø Filmklubb. Ansvar er kjempeskummelt, men likevel kult å ha på CV'en. Og det blir jo helt sikkert gøy og. Det blir jo det.
- Jeg har dessuten blitt DJ på Kroa. Høhø. Hø. Hø.
- Vibeke har vært her, og vi har vært på konsert med The Shitsez. De spilte energisk og gøy cheerleader-rock, og var generelt superawesome, og jeg angrer på at jeg ikke kjøpte CD'en deres.

Og jeg blogger mest fordi det er lenge siden sist jeg gjorde det. Haha, jeg er tragisk. Og veldig trøtt for øyeblikket. Og se, jeg har funnet ut åssen man skriver epler med tastaturet: 

Dette veit du såååå ikke

Soga er så at jeg har blitt utfordra av Ingrid til å skrive sju ting om meg sjøl som få andre veit. Og yeah, det er nettopp dét det blir; ei utfordring. Så klart skulle jeg ønske at jeg var kul og mystisk og hadde drøssevis av fancy hemmeligheter, men helt ærlig trur jeg nok at jeg innerst inne er altfor oppmersomhetssjuk til å la anledninger til å komme med fun facts om meg sjøl gå fra meg. Og de hemmelighetene som ingen faktisk veit, er det en grunn til at ingen veit, for å si det sånn. Men øhm, ja. Jeg skal gjøre mitt beste.

1. Jeg kunne et partytriks da jeg var yngre som jeg ikke tør å gjøre lenger, og som går ut på å stikke ei nål inn imellom det rosa greiene i øyekroken og øyeeplet. Husker jeg brifa med det i tekstilen på ungdomsskolen. Alle syntes jeg var superbadass.
2. Da jeg var mindre, sniffa jeg sprittusjer. Jeg var så avhengig av det at jeg måtte gjemme dem i skapet med støvsugeren så jeg ikke skulle se dem.
3. Noen kommer garantert til å hisse seg opp nå, men helt ærlig: jeg syns kroppshår er skikkelig ekkelt. Eller altså, det er i og for seg greit nok med hår på leggene, men hår under armene får jeg seriøst spader av. Og det er ikke en sånn anti-feministisk ting, for jeg syns faktisk det er guffent på gutter og. Jeg forventer ikke at alle gutter dermed skal barbere seg der bare på grunn av meg, fordi jeg veit igrunn bare om én gutt som faktisk gjør det, og det er Miyavi, og jeg føler egentlig ikke at han er en god representant sånn sett. Men altså: i min drømmeverden er alle til enhver tid nybarberte under armene. Også guttene. Eller det vokser ikke hår der i det hele tatt. Desto mer perfekt. For all del: dette betyr ikke at jeg syns alle gutter med hår under armene er ekle, for herregud, det hadde blitt en del. Jeg syns bare akkurat håret er ekkelt. Akkurat som jeg syns brystvorter er ekkelt, men jeg syns jo ikke alle som har brystvorter er ekle av den grunn.
4. Før kunne jeg alle replikkene i Fellowship of the Ring-filmen utenat. Det er sant!
5. Når jeg er hjemme, sover jeg fortsatt med dokka og kosen i senga. Dokka er ei filledokke jeg har hatt siden jeg var så liten at jeg ikke husker det engang, og kosen er noen slags kluter jeg har hatt ditto lenge. Legg merke til at alle klutene sammen er "kosen", men at en enkelt klut fotsatt er "en kos."
6. Jeg greier å vippe hofta mi ut av ledd!
7. Jeg har faktisk hatt piercing i navelen en gang. Eller, jeg veit strengt ikke om det kvalifiserer til piercing eller ikke, for jeg var tretten - fjorten og hormonell, og satt på rommet mitt og stura, og så tok jeg ei nål og stakk den imellom. Men jeg hadde ikke noe å stappe inni det nylig kreerte hullet, så det grodde igjen.

Sju nye? Tim, Jenny, Kristina, Karoline, Karen, Eva og Lisa Cecilia, kanskje? Eller hva tenker dere?

Snø i Bø

Fy faen.

Det er ikke det at det er så sabla mye, men det er heller det at vi så vidt har forlatt august. Herregud. Merker at jeg ikke er i Sandefjord lenger, eller for den saks skyld Lier. Jeg gruer meg så sykt til vinter. Jeg er veldig glad for at strømregninga mi er inkludert i husleia, så jeg bare kan gasse på med varmeovn til fanden tar meg når det faktisk blir vinter også månedsmessig.

Ellers har vi på skolen i dag lest tre dikt av Vemund Solheim Ådland. De går sånn:



O

Ok. Brole - fni ek. Ok bo.
E bi.
La to.
Ana. I ek.
O

--

Ti. Na. Vi. O.
Vi.
Vi.

--

Vi. Ti. O. Be.
Vi.
Vi.



Det er sånne ting som gjør at jeg blir oppriktig bekymra for hva jeg egentlig har begitt meg ut på.

Nå: falafel. I kveld: film hos Marte i klassen min. I morra: Tigerstaden og Creare.

Den største jævla møllen jeg noen gang har sett

Seriøst. Det er sånn de ser ut i Bø, liksom. Reine Australia, dette her. Jeg hadde egentlig litt lyst til å slippe den inn fordi den var så dritfin, men 1. det hadde vel strengt tatt vært ganske slemt gjort mot møllen, og 2. det er ikke sikkert jeg hadde syntes den var så dritfin hvis den hadde flaksa fritt rundt på rommet mitt.

Jeg har ikke vært i så altfor god form noen dager nå. Forhåpentligvis kommer jeg meg opp til skole i morra, men... meh. Neh. Veit ikke.

Jeg merker at jeg har ikke så mye å si lenger.