Litt kvalitetsanimasjon på en torsdag

Herregud, dette har jeg helt glemt å dele med dere. Det var vel kanskje en måned siden eller noe sånt som jeg omtrent starta dagen med å se disse snasne episodene, som jeg blei, om ikke introdusert for, så i væffal gjenintrodusert for, av Sabrina. Greia er jo at jeg så på det da jeg var liten og superfan av Løvenes konge. At dette ikke var Disney, og at det fins ulovlige, eller i væffal frekke, saker som til hverdags kalles plagiat, falt meg liksom ikke inn. Og nå bare... fy faen, så dårlig dette er. Så gjennomført elendig at det fortjener en hederspris. Det er ikke i min autoritet å dele ut hederspriser, men litt hederlig omtale på bloggen kan jeg i væffal gi. Bare... bare... bare... ja. Dette er en kommende kultklassiker.



Dubbinga, dere! Dubbinga! Replikkene er overhodet ikke synkronisert med tegningene, stappfulle av talefeil, syntaktisk absurde, og generelt bare... omg. Det snøvles, stønnes og gryntes, i det hele tatt bare alt annet enn snakkes. Dette er nydelig. Dette er vakkert.

Og i andre episode, skifter blant andre Bambi stemme. Nå har han blitt en nasal arendalitt:



Cirka 13:20 og utover; LSD, ANYONE? Seriøst, dette er faktisk det eneste jeg husker fra jeg faktisk så på det den gangen jeg var ung og ubesudlet. Bare at jeg huska det med flere farger. Bwaha.

Jeg skjønner ikke noe av livet mitt om dagen, men folk sier jo at sånt skal man ikke skrive om på bloggen sin uansett, så derfor; ha ein fin dag! ❤

Snart, snart

Jeg er i Bø igjen etter fullendt påskeferie.

Torsdag og fredag er de to siste dagene med undervisning vi har her. Da skal vi få besøk av forlag. Etter det er det leseleselesepuggepuggepugge før eksamen omkring midten av mai. Og så er det slutt.

Det er ufattelig, ufattelig trist.

Jeg har så lyst til å bruke de siste ukene til å sosialisere meg med den fine klassen min, men det går ikke, fordi vi må jo øve til eksamen. Jeg veit ikke, jeg er nok litt for fersk fra folkehøyskole. Innerst inne veit jeg jo at det ikke er sånn det funker på høgskoler og sånn. Man er ikke der for det sosiale. Man er der for å lære. Det er jo sånn det er.

I morra skal vi fyre opp grillen min for første gang. Det blir en hellig innvielsesseremoni.

Jeg skal bo i Bø helt til hybelkontrakta, som jeg glemte å si opp, går ut av seg sjøl. Og etter det veit jeg ikke hva som skjer.

Gjør dere sjøl en tjeneste og hør på disse sangene. De er noe av det vakreste i livet mitt akkurat nå:

Klisjé

Eg bur på et småbruk på landet
med en kunstnar i andre etasje
Me høre på Vreeswijk og Jokke
og pugge sitater av Nietzsche

For eg e blitt en klisjé
og eg trives med det
Tralalala
Lalala
Lala

Og dagan, dei e stort sett metta
av alkohol og sladder og vås
Nei, det ekkje så vanskelig å gjetta
Eg e lett å setta i bås

For eg e blitt en klisjé
og eg drite i det
Tralalala
Lalala
Lala

Og når eg sette meg på pubben
så snakke eg høgt om meg sjøl
om alle mine problemer
og berre oppdikta vrøvl

For eg e blitt en klisjé
og eg skryte av det
Tralalala
Lalala
Lala

Men bohemlivet he sine manglar
Eg klarikkje alltid å le
Nei, du ska ikkje sjå vekk frå at du finne
meg dinglandes i et tau frå et tre

For eg e blitt en klisjé
og eg hate meg sjøl
Tralalala
Lalala
Lala

Vårblond

Yeah!

Har ikke sagt heeeelt ha det til det lilla, da:

Bare nesten, da.

Jeg har kjøpt ting og, men det kjipe med å ha ei søster med de samme yndlingsbanda som deg, er at det jo er hun som har bursdag:

Men siden det strengt tatt ikke er så lenge siden jeg hadde bursdag heller, unte jeg meg sjøl en liten something og:


Fred ut, niggaz.

Det er bare noen ganger innimellom som

jeg ikke får sove og sånn. Og jeg tenker at

ikke se på meg. Jeg er for stygg for denne verden. Jeg fortjener ingen. Jeg fortjener ikke noe.

GR†LLGR†LL

Man er ikke voksen før man har kjøpt seg grill.

(Foto: Linda.)

Dette er det mest spennende som har skjedd i livet mitt siden jul. Neida. Eller joda.

Hjelp

Det er liksom... shit just got real. Og egentlig burde jeg være dritglad, og det er jeg jo, og egentlig er jeg ikke særlig nervøs for intervjuet heller, men det er bare det at jeg var så innstilt på å bli Kristiania-bohem fra høsten av fordi jeg tenkte at jeg ikke hadde sjanse til å komme inn på Lillehammer uansett at nå blir jeg helt egnstelig her. Si at jeg faktisk kommer videre fra intervjuet, da, og dermed kommer inn på føkkings manuslinja på Den norske filmskolen. Jeg kan ikke leve med meg sjøl om jeg sier nei til en plass seks stykker blir tilbudt annethvert år. Men jeg har jo allerede funnet det perfekte huset i Oslo med de perfekte menneskene, der vi skal ha perfekte temafester og være kule og egentlig bare fortsette der vi slapp i Bø. Jeg mener, hadde bare Den norske filmskolen vært i Oslo, hadde livet mitt vært så nært opptil komplett som man kan komme for min del, men det er det jo ikke.

Jeg har ikke kommet meg på skolen ennå. Det burde jeg kanskje. Det er jo ikke så mye tid igjen her, sånn egentlig. En måned, liksom, hvorav flere av de dagene blir asosiale lesedager. Og så har jeg blitt sjuk og.

Booyah!

❤

Videre er ganske mye ganske rotete, men hey, jeg smiler i væffal?

Forleden dag hadde jeg besøk av fine folk

... og det var veldig fint.


Og så fikk jeg GAVER! Greit nok at jeg feira bursdagen min, men liksom ÅH:

"Takk for at du er deg. Du er regnbuen mellom de narrative distansene." Fineste, mest randomme og mest interne kortteksten ever.

Takk til Linda, Kolbjørn, Eirin og Sabrina for ei veldig perfekt bursdagsfeiring.

FORFATTARSTUDIET I BØ

(Innleggstitler ser alltid så mye mer formelle ut når de skrives med store bokstaver!)

Men ja! Karen lurte på om jeg kunne blogge litt om forfatterstudiet her i Telemarken. Sånn, hva vi gjør, åssen det er og the like, hvis jeg har forstått henne riktig. Det er jo sikkert nyttig for framtidige søkere og sånn. Derfor, som Rachel i Animorphs pleide å si, la oss sette i gang!

Aight. Klassen er ganske liten med plass til femten stykker, og det er egentlig bare positivt, for på den måten blir man bedre kjent med hverandre og får tettere oppfølging og alt sånt. Jeg er superfan av liten klasse. Hva skoledagene består av, kommer litt an på hva vi har og hvilke lærere som foreleser. Foreløpig har vi hatt prosa, poesi, barnelitteratur, drama, film og essay, pluss at vi innimellom har litteraturteori som er det vi har muntlig eksamen i på slutten av skoleåret. Som regel når vi har praksisundervisning (altså ikke teori med Marius), tar vi med noen sider tekst i den sjangeren det undervises i, leser den høyt og får tilbakemelding fra de andre i klassen, før den foreleseren vi har kommer til ordet. Innimellom opplesningene får vi ofte spontanoppgaver, eller hvis vi lurer på noe, tar foreleseren seg tid til å forklare ting vi lurer på, som kan være hva som helst, egentlig, alt fra åssen man får til noe reint skriveteknisk, til åssen en bokutgivelsesprossess fungerer, til hvilke forfattere som egentlig er verdt noe, til filosofi. Her om dagen med Stig Sæterbakken diskuterte vi for eksempel ondskap, egoisme og forskjeller og likheter. Teoriundervisninga er ganske standard forelesningsopplegg, med Marius, tavle, kritt og notater, og hender i været hvis det er noe vi ikke forstår.

Noen av foreleserne vi har hatt hittil:
Rune Christiansen (litt ymse, egentlig, men mest prosa og film)
Kyrre Andreassen (prosa)
Trude Marstein (prosa)
Kjersti Bronken Senderud (poesi)
Gro Dahle (barnelitteratur)
Eivind Sandem (drama)
Bjørn Esben Almaas (film)
Ellisiv Lindkvist (essay)
Marius Emanuelsen (i hovedsak teori, men han har også titta innom i poesi og essay)
og altså Stig Sæterbakken, som igrunn kjører sitt eget opplegg, men det er vel mest prosa, det òg

Skoledagene er fra halv elleve til tre hver dag, bortsett fra onsdag, for da har vi FRIIIIII jeg mener skrivedag. På slutten av året skal vi levere femten siders tekst til antologien, som liksom er vår skriftlige eksamen, pluss snakke i tjue minutter om teorien vi har hatt om som en muntlig eksamen. Karakterene i begge eksamenene er bestått eller ikke bestått.

Bø som boplass er jo noe for spesielt interesserte, men det har absolutt sjarm. Det har faktisk et blendende utvalg av matbutikker (både Meny, Rema, Rimi, Prix og Spar!), alt innen gangavstand fra alle studenthjemma og høgskolen. Og i det hele tatt er det jo det som er så veldig praktisk med Bø; det er liksom akkurat lite nok til at det er gangavstand til alt. Det er ikke akkurat noen by, men det er mer konsentrert enn for eksempel Lier, og i sentrum er det fire utesteder medregna Studentkroa, og et lite utvalg spisesteder. Kjøpesentre er det og, til og med to! Og så to kaffebarer eller kafeer eller hva man vil kalle det. Rånere er det òg, men de trenger vi ikke å snakke så mye om. Egentlig har Bø det viktigste av det man trenger i hverdagen.

Og altså, bare så det er sagt, så er året i Bø ekstremt nyttig. Jeg føler det litt på samme måte med Skrivebua, for utviklinga har vært enorm. Jeg merker det i væffal veldig godt sjøl. Det at man hele tida har fjorten andre rundt seg som er på omtrent samme nivå som deg talentmessig (så slipper man - håper ingen føler seg støtt nå - å holde ut med type "Kjempebra! Stemmer <3"-bemerkninger), i tillegg til forskjellige lærere som kan sakene sine veeeeeldig godt, gjør en rett og slett mye flinkere til å skrive. Og ikke bare til å skrive, men til å lese og gi tilbakemelding og.

Og før man avfeier forfatterstudiet som et slags slabbedaskår, så må jeg bare si at det er det på ingen måte. Ja, vi har et kort skoleår - muntlig eksamen blir i midten av mai - men det er veldig intenst med innleveringer nesten hver uke og en del som må leses til teoritimene. Men man får skrevet, og man får utvikla seg noe voldsomt, så i tilfelle det skulle være noen tvil hos både Karen og andre skriveinteresserte, så JA, et år på forfatterstudiet i Bø er verdt det! Dessuten får man jo et unikt sosialt nettverk av folk med like interesser, og som man på grunn av Bøs beskjedne størrelse bare kan gå til hvis man føler seg ensom. Dette er jo også folk det er fint å ta vare på av praktiske årsaker og, fordi hvis man holder kontakta ved like, har man jo noen man kan vende seg til for tilbakemeldinger også etter at året er over.

Så folkens; søknadsfristen er 15. april!

(Og så kommer en liten parantes med noe totalt på sida, for Lierposten har nemlig nevnt meg i dag! Det er fordi jeg er så sinnssykt kul.)

Er det mulig å savne noen før de har blitt borte?

I så fall er det nok det jeg driver med nå. Og det er superteit, fordi jeg burde jo være hæppihæppi de siste ukene her. Y'know, bruke tida til å henge med folk og sånn. Ikke at det går uansett, fordi vi har eksamen og må lese og kommer til å dø og sånn, men... det er jo sånn det burde ha vært. Men jeg merker jo hvor ufattlig glad jeg blir bare jeg ser folk, da. Og jeg kommer meg på skolen hver dag for tida fordi jeg savner folk altfor mye hvis jeg blir hjemme. Så det er vel i hovedsak en god ting.

Mars - åssen finner de meg?

JAHEIALLESAMMEN det går litt treigt med blogginga om dagen, men jeg er relativt stressa, om enn egentlig ganske glad om dagen, og hadde jeg hatt tid, så hadde jeg sikkert ikke blogga så mye uansett fordi det skjer jo ikke allverden. Eller, mange ting skjer, men tru det eller la vær; jeg har faktisk et privatliv. Høh.

Men hey, avvikeren Eirik hadde en artig liten sak på sin blogg/hjemmeside/whatever, og fordi jeg jo har særdeles lite av interesse å komme med, tenkte jeg å ta en spansk en og stjele ideen. Dere veit, siden jeg har profil på statcounter.com og sånn sett kan se hva folk søker på for å finne bloggen min. Det er ganske trivelig.

Her har dere høydepunktene fra mars:

runke - denne troner øverst og høyest på lista. Jeg er akk, så beæret.
runke til - også høy plassering.
fun fact pølser - veit ennå ikke om denne har sammenheng med de to overstående.
liker å runke i skogen - ja, det er ikke måte på hvilke temaer jeg tar for meg her på bloggen.
Runke utendørs
norsk runke noveller - det jeg strengt tatt skriver mest av.
Got Gisele sexy kåt gown - denne lar jeg tale for seg...
mamma liker at jeg runker - noen har et Ødipus-kompleks.
beste ronke måten
naken folk - fordi det jo fins så mange nakenbilder av meg her.
hemmelig agent redder verden - ❤
jeg har runket i 2 dager
filmer å runke til
runke i flammene - HVA GÅR DET AV FOLK?
godt å runke
Herregud, slutt å ver så jævla kug, då - denne blei jeg glad av.
popularität tokio hotel - Yndlingsbandet mitt! Nææææt.

Hurra! Nå skal jeg gå og legge planer for verdensherredømme.